La Mesa de Mazmúllar – en glemt historisk perle

La Mesa de Mazmúllar er en flat fjellknaus som ligger nœr landsbyen Comares, øst for Málaga. På fjellplatået fantes det på 900-1100-tallet en befestet bebyggelse med omkring 200 innbyggere. Knausen var ikke lett å erobre pga. bratte eller loddrette klippesider hele veien rundt, så det var et sikkert sted å bo. Stedet har vært et nasjonalmonument siden 1931 og er velkjent blant arkeologer, men det har ikke vært gjort en egentlig utgraving. Det er derfor snakk om et ganske usedvanlig arkeologisk funnsted som fritt kan besøkes – uten verken gjerde rundt eller billettluke, men en viss fysisk form er nødvendig for at man kan klatre opp til toppen.  

På begynnelsen av 1900-tallet sto et stort eiketre i veien for noen lokalbønder. Da de greide å velte treet, så de et stort hulrom under røttene. De oppdaget en kjempestor underjordisk vanntank – eller aljibe – med plass til 120 000 liter vann. Rommet var oppdelt i ni avdelinger med 12 arabiske bueganger imellom. Da det Det imponerende ingeniørarbeidet fra 900-tallet ble gjenoppdaget, hadde det gått 1000 år siden det ble bygget.

Men hvem sto bak konstruksjonen? Det antas at det var den beryktete Omar Ben Hafsún – en arabisk krigsherre som konverterte til kristendommen, og som lå i konstant kamp med kalifen av Córdoba. Hafsún er mest kjent for kirken han fikk hugget ut av klippen ved Bobastro, og som man fremdeles kan besøke. Bobastro er et spesielt sted både pga. beliggenheten og kirken som er hugget i selve klippen, og er den eneste av sin art i Europa. På følgende lenke kan man se en imaginær rekonstruksjon av kirken: https://www.youtube.com/watch?v=30bC5oe7Guk

Men Hafsún trengte flere steder å gjemme seg fordi han gjorde opprør mot de høye skattene som kalifen påla folket. Han hadde mange tilhengere i Málaga-provinsen, men ble konstant forfulgt av kalifens menn. Når fienden var i hælene, var det derfor perfekt å ha et sted som Mazmúllar å gjemme seg i.

Og nå skal vi besøke stedet, som ligger ca. 2 km. vest for Comares. Man kjører av veien på MA 3111 og parkerer i landsbyen El Ventorro. Deretter går man til en sving i landsbyens nordlige hjørne, hvor man finner et skilt hvor det står ‘Mazmúllar 2 km’. På begynnelsen er det en riflet sementvei som leder oppover, men snart kommer det nye skilter som peker mot den gamle stien som må være over 1000 år gammel, og som fremdeles er den eneste veien opp til platået. Klatringen er ikke spesielt vanskelig, bare litt bratt innimellom, men ikke tøffere enn at folk med en normal kondisjon kan greie det.

Et sted kommer man til en stor port hvor det står: Propiedad privada – prohibido el paso (privat eiendom – adgang forbudt), men samtidig peker skiltet til Mazmúllar samme veien. For saken er slik: grunneierne vil ikke ha besøkende, men turistmyndighetene vil det. Ingenting skjer hvis man ikke lar seg skremme litt, så vi ignorer advarselen og følger stien videre.

På toppen leder en tydelig sti over platået, og den tar vi. Det er helt flatt, og utallige hauger med steiner vitner om bygninger som nå er borte. Ved å følge stien kommer vi til noen hull med metallgitter over. I ett av hullene står det en lang stige som fører ned i dypet – helt til bunnen av vannreservoaret.

Vi står lenge og overveier om vi skal ta risikoen, men det er lagt tunge stein oppå metallgitteret som klart indikerer at man ikke bør gå ned. Vi legger oss heller på magen og kikker nysgjerrig ned i dypet og kan se fine arabiske steinbuer. Jo, spennende er det, men vi tør simpelthen ikke. Det ser småfarlig ut og jeg er ikke helt forelsket i dype hull. Det var jeg en gang, men nå har jeg blitt kurert av mange hulebesøk. Nok er nok.

De som har blod på tann, kan utvilsomt få en enestående opplevelse ved å kravle ned stigen og gå på oppdagelse i de store rommene der nede. Og ta bilder … for de finnes det ikke mange av. En tur ned i vannreservoaret må være morsomt for friske folk med arkeologisk interesse, for her kan man klatre ned i en ukjent, mystisk verden. Jeg hadde nok gjort det – hvis jeg hadde hatt en kyndig og sterk person med som kunne holde stigen. Så husk å ta med en slik, hvis du skal dit.

Ved nedgangen til vannreservoaret peker et skilt mot en mirador eller utsiktspunkt rundt 20 m. unna. Herfra på kanten av platået, har man en flott utsikt vestover, og en liten steinhylle er den perfekte plassen å spise matpakken. Hvis man ikke har det med, kan man spise nede i El Ventorro hvor det et par OK restauranter.

Fra platået er det utsikt til alle ‘verdenshjørner’, så det ville vœre lett å holde øye med om fienden kommer. På YouTube kan man se en fin video om stedet: https://www.youtube.com/watch?v=9M1o_5oTTrY

På videoen ser man tydelig omrisset av et hus med tre rom. Menneskene som bodde der, var mozarabere. Altså: ex-muslimer som hadde konvertert til kristendommen. Derfor kalles Mazmúllar for un poblado mozárabe (en mozarabisk bosetting). Det var mennesker med en forholdsvis høy kultur som man kan se av de mange bygningene som lå her, det enorme vannreservoaret og en ‘fødestein’ (et spesielt sted bestående av en innhogd stein hvor kvinnene kunne føde på en ‘behagelig’ måte). Rundt omkring på bakken fører runde hull ned til hulrom i klippen som ble brukt til oppbevaring av korn.

På videoen kan man se opptagelser fra bunnen av vannreservoaret som ser veldig spennende ut! Funn av potter, krukker og redskap herfra kan ellers ses på Museo de Málaga (som er et kjempefint museum og et must).

I videoen hadde vi sett omrisset av et hus hvor muligens stedets leder bodde. Det vil vi klart se, så vi finkjemmer platået på kryss og tvers for å finne det – uten hell. Men finkjemming bringer oss til alle hjørner av mesaen som er en spennende og morsom utforskning, syntes vi. Hele platået er i dag bevokst med oliventrær og er altså noens åker, men de mange steinhaugene vitner om fortidens befestede by. Det hviler en spesiell stemning over stedet, som ikke kan beskrives. Vi følte av og til at vi hadde reist tilbake i tiden og kunne se oss selv gå rundt ikledd grove kjortler på vei for å hente vann.

Ikke glem et besøk på la mesa de Mazmúllar, for det er en perle av et arkeologisk funnsted som ligger bare rundt 30 km øst for Málaga og er derfor et perfekt mål for en dagsutflukt. Når man er på disse kanter, bør man naturligvis også besøke den pittoreske byen Comares, som er en skatt i seg selv.

NB. Det Norske Magasinet påminner at de som klatrer ned i vannreservoaret, gjør det på egen risiko.