En dag i Segovia

Det finnes så mange eventyrlige steder å besøke i Spania at man kan tilbringe en livsalder og fremdeles bare ha sett en brøkdel. Per i dag har landet 50 UNESCO-verdensarvsteder – og befinner seg blant de topp fem i verden. Selvfølgelig bør hver av disse utforskes i flere dager, men noen ganger har man begrenset med tid. Det var tilfellet da vi nylig hadde én dag til å besøke Segovia.

Problemet med dagsturer er at man ofte prøver å bite over for mye og ender med å glemme halvparten av hva man har sett og stresser seg gjennom resten. Det er viktig å ta seg tid til én av mine reisefavoritter – det spanske uttrykket callejear, som betyr å rusle gatelangs uten et spesifikt mål. Og selvsagt må man ikke glemme spanjolenes favorittaktivitet – inntak av mat og drikke. Derfor får vi med oss både sightseeing, tid til å sose litt rundt og smaking av distriktets kjente matretter i løpet av dagen vår i Segovia.

En kort historisk introduksjon

Segovia (som også er navnet på provinsen) ligger på den sentrale spanske høysletten, rundt 90 km nordvest for Madrid, i regionen Castilla y León. Den opprinnelige bosettelsen var keltisk, mens selve byen tok form etter den romerske erobringen av Spania, rundt 80 f.Kr. Den første skrevne kilden med byens navn kommer fra den romerske historikeren Titus Livius, som bemerket Segovias strategisk viktige betydning under Sertoriankrigen (ca. 76 f.Kr.) i hans verk Ab Urbe Condita. Etter vestgotisk og arabisk dominans ble byen gjenbefolket av troppene til Alfonso VI i 1088, og var et viktig senter for det kongelige hoffet i middelalderen. Resultatet er en rik arkitektonisk arv, inkludert middelaldermurer, romanske kirker, en arabisk inspirert festning og en gotisk katedral. Hele gamlebyen ble erklært verdensarvsted av UNESCO i 1985.

Som en kuriositet bør det nevnes at den første boken som ble trykket i landet (av Johannes Parix fra Heidelberg) ble produsert i Segovia rundt 1472, noe som markerte begynnelsen på trykkpressen i Spania.

Velkommen til Segovia

Selv om det kun tar halvannen time fra Madrid til Segovia, er det som å komme til en helt annen verden. Når vi krysser fjellkjeden Sierra de Guadarrama, gjør snødrevet det hele enda mer uvirkelig på denne vårdagen. Før vi vet ordet av det, kjører vi inn i sentrum og ser den emblematiske akvedukten som påminner oss om at romerne har vært her før oss.

Det første man bør gjøre når man ankommer, er å bli kvitt bilen. Vi kjører gjennom en av de smale gamle byportene i bymurene som omslutter byen. Det største av disse, San Andrés-porten i den sørlige delen av bymuren, er en arkitektonisk perle, med sine majestetiske tårn, bratte buer og våpenskjold.

Vår karma er med oss i dag, for vi finner en parkering rett i utkanten av el casco histórico. Her fortsetter vi til fots, for alt er innen gåavstand i gamlebyen. Dagen er overskyet og vinden kjølig, men det grå himmelhvelvet fremhever byens mer subtile og tidløse skjønnhet. Ved foten av steinklippen vi står på flyter elvene Eresma og Clamores sammen og fungerer som naturlige vollgraver for det smale platået hvor gamlebyen og festningen – som sikkert Disney stjal inspirasjonen til sin logo fra – ligger.

Det kanskje mest slående er at man ikke ser noen moderne bebyggelse fra utsiktspunktene. Det er virkelig som om vi har reist tilbake til 1200-tallet, da festningen ble brukt som residens for den castillanske kongefamilien.

Som seg hør og bør, starter vi med frokost på en koselig kafé ved hovedplassen. Vi er de første gjestene, bortsett fra et par lokale som tusler innom for å ta morgenkaffen. Siden det verken er helg eller helligdag, er det få turister i byen. Senere på dagen passerer vi en amerikansk gruppe, men Segovia ser likevel ut til å ha unnsluppet det største turistpresset.

Verdens mest berømte akvedukt

De fleste har sikkert sett bilder av den, men ingenting kan sammenlignes med å stå foran akvedukten i Segovia – verdens mest berømte og best bevarte romerske akvedukt. Strukturen er det viktigste romerske anleggsarbeidet i Spania, og et av de best bevarte monumentene fra antikkens Roma på den iberiske halvøya – og en stor grunn til at Segovias gamleby fikk verdensarvstatus.

Akvedukten som brakte vann til byen, ble oppført under keiser Trajans regjeringstid (98–117 e.Kr.), men arkeologiske bevis fra 2016 tyder på at byggingen muligens fortsatte inn i keiser Hadrians regjeringstid (117–138 e.Kr.).

Den ikoniske akvedukten strekker seg over ti kilometer før den når byen og deler den i to, med den sentrale Plaza del Azoguejo på den ene siden og Plaza de la Artillería på den andre. Monumentet er et eksempel på den overlegne romerske ingeniørkunsten og inkluderer 167 buer som er mer enn ni meter høye, konstruert med over 24 000 solide granittblokker – uten mørtel!

En eventyrlig festning

Segovias El Alcázar ser ut som et bilde tatt ut av en eventyrbok. Filmskaperen Orson Welles var her ved flere anledninger og brukte festningen som opptakssted for filmen Klokkespill ved midnatt fra 1965. Når man står under og ser bygget ruge opp på tuppen av tungen som former gamlebyen, er det ikke bare imponerende, men også litt skremmende – spesielt for fienden.

Man kan simpelthen ikke besøke Segovia uten å sette sin fot i El Alcázar de Segovia. Festningen ble opprinnelig bygget i en blanding av gotisk og mudéjarstil etter den kristne gjenerobringen på 1100-tallet. På 1200-tallet ble den utvidet, og på 1400-tallet fikk den betydelige gotiske tillegg.

Alcázar var en foretrukket kongelig residens for de castillanske monarkene fra det 13. århundre. Det var også her Isabel la Católica ble utropt til dronning av Castilla y León i 1474. El Alcázar var hovedresidens for totalt 22 monarker, inntil Felipe II flyttet hovedstaden til Madrid i 1561. Deretter fungerte festningen mest som fengsel, før den ble omgjort til Det kongelige artilleriakademiet i andre halvdel av 1700-tallet. For å forsterke den middelalderske stemningen passerer vi noen veldig kule og livaktige modeller med rustninger.

De som føler seg energiske, kan klatre de 156 trinnene opp til Torre del Homenaje, hvor adelige ble fengslet. Om ikke gangbroen over den dype vollgraven er verdt inngangsbilletten, så er utsikten herfra det.

Jødekvarter og Spanias siste gotiske katedral
Vi har selvsagt ikke glemt å kose oss og stopper for litt påfyll på en tapasbar før vi fortsetter utforskningen av gamlebyen.

Når man spaserer gjennom Segovia i dag, kan man beundre hus og palasser som tilhørte adelen fra renessansetiden, gotisk religiøs arkitektur og eksepsjonelle romanske bygninger med klar mudéjarinnflytelse. Jeg blir spesielt henfallen til fire løvestatuer som skiller seg ut, fordi alle rekker tunge!

Ett av byens mest sjarmerende middelalderkvarterer er la Judería, eller det jødiske kvarteret. Dette var ett av de viktigste og mest folkerike i Castilla inntil jødene ble utvist av de katolske monarkene i 1492.

Helt tilfeldig oppdager vi et chocolatería, hvor et ungt par med en nyfødt baby håndlager sjokolade med de typiske Segovia-mønstrene – en fin liten gave hvis man leter etter noe lett og lite å ta med hjem.

Siste stopp er katedralen på Plaza Mayor. Det elegante bygget fra midten av 1500-tallet betegnes som Spanias siste gotiske katedral, selv om det også har renessanseinnslag, da denne arkitekturen allerede hadde fått fotfeste i store deler av Europa. Katedralen er åpen for publikum, og man kan besøke bispepalasset med samme billett.

Man trenger ikke å være katolsk for å la seg overvelde når lyset strømmer gjennom de enorme glassmaleriene og bader rommene i et fargehav. Kunstelskere bør stoppe i kapellet La Concepción for å se de flotte oljemaleriene, inkludert Livets tre, malt av Ignacio de Ries på 1600-tallet. For de som overnatter, er det også mulig å avtale et nattlig besøk i kirketårnene, hvor man vil oppdage flere av Segovias hemmeligheter.

Smågriser og andre delikatesser
Etter all vandringen fortjener vi en sen og solid lunsj, noe som ikke er noe problem her i byen.

Segovias mest kjente restaurant er den legendariske Mesón de Cándido, som har vært i samme familie i fem generasjoner og som er verdenskjent for sin stekte pattegris (cochinillo asado). Mesónen ligger ved foten av den romerske akvedukten på Plaza del Azoguejo, noe som gjør at det ikke bare kreves reservasjon en god stund i forveien, men også en velfylt lommebok.

Siden vi ikke liker overfylte lokaler, har vi bestilt bord på et mindre eksponert sted. Og med det velklingende navnet Restaurante el Figón de los Comuneros og Chaine des Rôtisseurs-skiltet på døren, kan man ikke slå feil. Etter aperitivos i baren blir vi ført inn til et av spiserommene, hvor tre kelnere behandler oss som kongelige. Jeg velger lam fra menyen, og spanjolene i følget går for en tradisjonell segoviansk full meny – judiones a la granja – en gryterett med store hvite bønner fra La Granja og stekt pattegris til hovedrett. Inkludert påfyll av vin, brød og dessert – segoviansk ponchekake – er prisen per snute under €50.

Vi skulle gjerne ha blitt lenger og tatt den nattlige tårnturen, men måltidet blir vår velsmakende avslutning på en utrolig dag i magiske Segovia. Utenfor begynner lyset å mykne steinfasadene, og byen glir sakte over i kveldens stillhet – som om den puster ut etter en lang historie.

SEPARAT BOKS

SEGOVIA
Hovedstad i Segovia-provinsen i regionen Castilla y León
Beliggenhet: 1000 m.o.h.
UNESCO verdensarvsted
53 900 innbyggere (2026)