Dagens oppfordring: Ut i skogen og opp i trærne!

Helgens vekkeklokke i min barndom var alltid Ut i skogen og opp i trærne! Jeg kan høre min fars glade stemme buldre ut ordene som ikke alltid hadde den ønskede effekten, spesielt da vi var tenåringer og hadde alt annet enn skogturer i tankene! På et eller annet vis trodde jeg det var noe tull som far hadde funnet på, men for en stund siden fortalte min venninne Kristin at hennes far hadde sagt akkurat det samme.

Ved nærmere undersøkelse har jeg funnet ut at uttrykket stammer fra Inga Bjørnson (1871 – 1952) som vokste opp i Oslos beste vestkant og var niese av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Inga jobbet ustoppelig for at barn som vokste opp i arbeidermiljøene i Oslo Øst, skulle komme seg ut i skog og mark for å få frisk luft. Hennes Inga-utflukter bragte masser av underpriviligerte barn på tur under mottoet «ut i solen».

Utrykket som sådan er selvsagt ikke ment å bli tatt helt bokstavelig, for de fleste foreldre ønsker ikke at barna deres klatrer i for mange trær. Det er heller en generell oppfordring til å benytte seg av dagen og komme ut i frisk luft. Klart at man må bestige tinder og mestre utfordringer med stoisk mot og fryktløse skritt, men det er det å komme UT og OPP som virkelig gjelder.

Gjennom årene har jeg oppdaget at dette med ut og opp nok er et nasjonaltrekk eller kanskje litt av en nasjonal besettelse for oss nordmenn, og det er selvsagt mulig at andre nordlige folkeferd lider av den samme ut og opp-nevrosen?

… og av med klærne

En norsk trubadur i det siste århundret la til en strofe slik at uttrykket ble: Ut i skogen og opp i trærne, og av med klærne. Med dette tillegget har man virkelig nordmennene i et nøtteskall. Ikke det at alt nødvendigvis skjer i denne rekkefølgen eller skal gjøres på en gang, men essensen av å måtte ut og opp og gjerne hive av seg klærne på toppen av det hele, ligger i blodet vårt. Avkledningen er også en strofe som man ikke nødvendigvis bør ta helt bokstavelig. Som med treklatringen er det her snakk om å gå til handling, i dette tilfellet kombinert med litt galskap og frihetsønske fra et folkeslag som til det daglige er ganske pliktoppfyllende og ordentlige.

For de som beholder klærne på under naturutflukten, gjelder et annet utrykk: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Jeg ser nesten Helly Hansen logoen foran meg her. Ikke overraskende var dette uttrykket skapt av den norske fritidsklesindustrien på 1950-tallet, men de av oss som arvet vinterklær som enten var for store eller for små fra eldre søsken, kan bekrefte at de hadde et poeng.   

Nordmenn har en tendens til å måtte gå ut uansett vær og årstid. Faktisk er det bedre hvis det er litt regn og blåst, og man kan spørre seg selv om vi egentlig elsker skikkelig ‘møkkavær’. For det er vel ingenting som får oss til å føle oss mer levende enn når vinden rusker i håret og regn eller sludd slår oss i ansiktet?

I Spania stopper alle uteaktiviteter så snart det kommer noen regndråper. Fotballen kanselleres, påskeprosesjonene avlyses og alle gjemmer seg innendørs. Hadde man gjort det i et land som Norge, hadde man knapt gått ut. Vi lar oss ikke stoppe av litt vind, regn og snø! Ta bare min egen lille familie. Mens jeg umiddelbart vil ut når vinden raser og når det (en sjelden gang) plasker ned, ser mannen min som ble født i Mexico City, det som ren galskap. Og han er ikke den eneste utlendingen som er gift med en nordmann og som beklager seg over vår turdilla.

Et turfolk

Vi nordmenn er et ubønnhørlig turfolk. En nylig undersøkelse fant at åtte av ti nordmenn går faste turer i skog og fjell. Jeg vil legge til at de resterende 20 % trolig er på tur med rullestol eller gåstol, eller sitter godt innpakket i sekken eller pulken til mor og far som tar dem med på tur, for jeg kjenner i hvert fall ingen nordmenn som ikke er livslange turgåere.

Mens noen kanskje forbinder turgåing med gnagsår, frosne fingre og plutselige skybrudd, assosierer de fleste norske ordet tur med lett bris, røde kinn, sol og nistepakke. Vi har det rett og slett bedre ute i frisk luft bekrefter en ny undersøkelse fra Ipsos, hvor ni av ti svarer at de føler seg mindre bekymret og lettere til sinns når de er ute i naturen. Skog og natur er medisin for vår kropp og sjel. Naturen kan ofte være vår skriftefar og psykolog. Det er når vi er ute på tur at vi har våre mest dype og meningsfulle samtaler. I tillegg er turgåing oppskriften vår på hvordan man kan riste av seg enhver blåmandag.

«Naturen er gull verdt for den psykiske helsen vår» har Bente Lier som er generalsekretæren for Norsk Friluftsliv uttalt. En tur i naturen har uendelig med helsefordeler både for sinn og skinn. Det kan senke blodtrykk, puls, muskelspenninger og lette bekymringer og stress. Samtidig kan naturen danne positive følelser av ro, glede og kreativitet. Hvis jeg sliter med en artikkel jeg ikke greier å komme videre med, finner jeg nesten alltid løsningen med en oppkvikkende spasertur, da denne øker blodsirkulasjonen til hjernen og dermed konsentrasjonsevnen. Uansett får en tur i naturen oss i bedre humør, øker korttidshukommelsen, styrker immunsystemet og sansene, fremskynder restitusjon etter sykdom og skader, forebygger sesongavhengig stemningslidelser og hjelper på nattesøvnen.

Ut på tur. Aldri sur

Det er mulig at danskene ler av oss grunnet vår turdilla, men det finnes nok et utrykk på norsk folkemunne som beskriver vår turgåingsfilosofi. Ut på tur. Aldri Sur. Jeg har ikke greid å finne opphavet til dette utrykket, men Norges favoritt tursjokolade, KvikkLunsj, har det nå som sitt slagord. Men med eller uten kvikklunsjen er vår nasjonale besettelse turgåing – okka som vær.

Som avslutning minner jeg om de klassiske fjellreglene som selvsagt gjelder for enhver fjelltur. Selv om vi her i Andalucía sjelden bør være bekymret for skredfare og tynn is, må vi som oftest passe på å beskytte oss mot sol og Sahara-støv og ha med nok vann.

Den viktigste regelen er den som det kanskje er vanskeligst for oss nordmenn å holde – Det er ingen skam å snu!

Det er vel ingenting som får oss til å føle oss mer levende enn når vinden rusker i håret og regn eller sludd slår oss i ansiktet?