Kong Felipe II brettet ut det store Spania-kartet, tegnet to rette streker tvers gjennom landet, fra nordøst til sørvest og fra nordvest til sørøst. Så pekte han på punktet der de to linjene krysset hverandre, rettet seg opp og forkynte: – Dette er midten av mitt rike. Der skal min nye hovedstad ligge!
Det var i 1561 at kong Felipe II bestemte seg for å bygge sin nye hovedstad, nøyaktig midt i det store spanske riket. Tidligere hadde Toledo, 70 km lenger sør vært spansk hovedstad, men kongene før Felipe hadde alltid vært på reisefot mellom Sevilla, Segovia, Valladolid, León og Toledo og dro hoffet og administrasjonen med seg. En svært upraktisk ordning for en stormakt som ville opp og fram.
I maktens midte
Spania var også den gangen sterkt splittet, og det var påkrevende for Felipe II å bygge opp en sterk sentralmakt for å holde riket sammen. At krysset kongen hadde satt på kartet var en liten avkrok som ingen kjente til, spilte ingen rolle. For ved å velge et helt nytt sted for hovedstaden han skulle bygge, ville de bli lettere for alle de forskjellige delene av Spania – Andalucía, Catalonia, Baskerland, Aragón og Castilla – å godta Felipe IIs direktiver om den nye hovedstaden.
Og slik ble det. En voldsom byggeaktivitet fulgte. Det fortelles at hver dag kom nye statstjenestemenn med sine familier til den nye hovedstaden for å bosettes seg, og innbyggertallet i den tidligere lille landsbyen Madrid økte med flere hundre per dag.
Spanias 0-punkt
Det hele ble ganske kaotisk, for sammen med kongen og hans hoff flyttet også 10.000 statstjenestemenn og deres familier til Madrid. Og alle trengte et sted å bo.
Byggeaktiviteten var enorm, for det skulle bygges slott, kirker og boliger. Utgiftene løp løpsk, og i Felipe IIs regjeringstid gikk Spania konkurs hele sju ganger! Hver gang ble kongen reddet av styrtrike forretningsmenn som lånte ut penger med sikkerhet i landets store sølvinntekter fra det nye kontinentet i vest, Amerika.
Det var ingen dårlig prestasjon av Felipe II midt på 1500-tallet å finne Spanias geografiske midtpunkt. Faktisk bommet han bare med 14 kilometer.
Likevel regnes i dag Spanias 0-punkt fra plassen foran byens tidligere rådhus på Puerta del Sol, midt i den travle storbyen. En gravert stein markerer stedet, og ut fra dette punktet har lengdene på hele veinettet i Spania tradisjonelt blitt regnet ut.
Okkupasjon og borgerkrig
Allerede på 800-tallet hadde maurerne inntatt den lille byen og anlagt en borg på samme sted som slottet i Madrid i dag ligger. I 1030 ble stedet gjenerobret fra maurerne og ble en del av kongeriket Castilla. Men så forfalt byen tilbake i sin søvnige og landlige tilværelse, helt til altså Felipe II flyttet inn og gjorde byen til hovedstad.
Madrid har fått hard medfart gjennom historien og to ganger har byen vært inntatt av fremmede makter, først portugisiske og britiske styrker under Den spanske arvefølgekrig (1701-1714), og av franskmennene under Napoleonskrigene ett hundreår senere.
Under Den spanske borgerkrigen (1936-1939) klarte Madrid å motstå diktatoren Francisco Francos styrker i lang tid. Først i mars 1939, like før borgerkrigen var over, ble byen erobret av Francos falang.
I dag er Madrid et viktig handelssenter, særlig for forbindelsene til Sør- og Mellom-Amerika og dessuten er den spanske hovedstaden en av verdens viktigste kunstmetropoler.
Av Arne Bjørndal
