Ibiza – en frodig perle ute i Middelhavet

De siste månedene har mine artikler stort sett handlet om terapi og velvære, om å lytte til, og ta vare på kropp og sjel, og jeg benytter herved anledningen, til å takke for mange positive, og ikke minst, svært interessante tilbakemeldinger.

Det er helt tydelig at dette er et emne som opptar alle, og her forleden dag hadde jeg en koselig samtale med fire damer som mente at også det å kunne foreta reiser rundt omkring, var en utfordrende og spennende måte for velvære.
Så jeg tenkte, hvorfor ikke ta disse damene på ordet. Allerede fire dager senere hadde min gode venn Timo fra restaurant Garum i Marbella, ordnet med flytransport og hotellovernatting på øya Ibiza der han har en venn, Viktor, som eier restaurant og også designer egne skjorter med to butikker i San Antonio.
Med tanke på oss skandinaver som bor her nede på Solkysten hele året eller store deler av det, er det alltid interessant å finne nye reisemål, enten her nede i Spania eller i våre naboland.
Tidligere har jeg skrevet om mine besøk til de spanske Kanariøyeneute i Atlanterhavet, men vi har jo også en samling av Spanske øyer her i Middelhavet, som tilsammen kalles øygruppen «Balearene», og som består av Mallorca, Menorca, Formentera og Ibiza.
Og, på grunn av tilfeldigheter, ble det altså Ibiza jeg skulle besøke, denne øya som jeg husker godt fra min ungdomstid, og som da ble regnet som «Party-øya – No. 1», og øya hadde også rykte på seg for å være en skikkelig «Hippi-øy».

Klar for reise med Ryanair
Ja, ja, med nysgjerrighet i kropp og sjel, pakket jeg kofferten med det aller mest nødvendige, for jeg skulle jo bare være borte i tre dager, kjørte vi til Malaga flyplass, der vi skulle fly tur/retur med Ryanair, noe jeg var litt skeptisk til, etter rimelig mye negativ avisskriving siste tiden om dette flyselskapet.
Men, rett skal være rett, mine skeptiske tanker, ble gjort om til svært positive opplevelser på begge turene fordi vi hadde booket inn som prioriterte passasjerer, med setevalg ved nødutgangen midt i flyet, og vi ble møtt med en utrolig velvilje hele tiden, geleidet hele køen ute i terminalen og ført fram til våre plasser i flyet av et sjarmerende fly-team.
Servering av kald og varm mat som måtte kjøpes, samt alle sorter for drikkevarer.
Så nå var denne første «byllen tatt hull på», fordi skepsisen ble gjort om til noe positivt, og da var alt bare behagelig.

Vår vert Viktor – skjortemaker og restauratør
Viktor møtte oss på flyplassen i Ibiza som er navnet på selve øya, og kjørte oss inn til byen som også blir kalt for Ibiza, men er også «hovedstaden» under navnet San Antonio.
Det første som slo meg etter at vi begynte å kjøre inn mot byen, var den enorme frodigheten, med masse grønn vegetasjon, og Viktor fortale at vinteren hadde vært veldig fuktig, og at dette ville forandre seg i løpet av sommeren, men med havet rundt på alle sider, så hadde de vanligvis god vegetasjon hele året.
Selve øya er ikke veldig stor, og på en vanlig dag, uten køer, kan man kjøre hele øya rundt på ca. to timer fortalte Viktor, og det bor 125.000 innbyggere fast her hele året. Denne summen kan både dobles og tredobles i sesongen som varer fra mai og fram til ut i oktober. De neste seks vintermånedene stenges mange restauranter og butikker og de fleste barene.

Ibiza – San Antonio og Playa den Bossa
På veien inn til byen passerte vi strendene hvor de fleste skandinaviske ungdommene brukte å være, og den mest kjente av disse heter «Playa den Bossa», og har i alle år, vært partysted nr.1.
Hotellene ble bygget i årene 1970 til -75, og rundt hotellene, ned mot strendene, ligger det nattklubber på rekke og rad. Disse har gjennom årene huset noen av de mest kjente DJ´s fra hele verden.
Disse hotellene har etter hvert blitt ganske slitte, og strendene her er blitt kalt for «De glemte strender», men nå er alle disse, både hoteller, nattklubber og strandrestauranter blitt totalrenovert, og det brukes veldig mye penger på nysatsing og markedsføring.
Viktor kunne fortelle at for ca. 35 år siden, var det mye ungdom fra hele Europa, som festet hele natten i gjennom, og øya fikk et dårlig stempel som de ikke ønsket å ha.
Hotellene henvendte seg derfor til familier for å få med foreldre og ungdom sammen, uten at dette slo så veldig godt an.
Etter totalrenoveringen retter igjen markedsføringen seg mot unge mennesker, men som Viktor forteller, helt bevisst mot unge mennesker som har mye penger.
Og det kan jeg skjønne når han forteller at romprisen på disse hotellene i sesongen, ligger på ca. € 600 per natt, ølprisen for en halvliter på ca. € 12, en helt vanlig drink, ca. € 14, og inngangsbilletten til nattklubbene fra ca. € 25 til ca. € 75.
Helt hinsides all fornuft…spør du meg.

Ferie for alle – med hver sin smak
Svært mange som kommer til øya i sesongen for å feste seg gjennom hele ferien, ankommer flyplassen, drar over til hotellet, som bare ligger 15 minutters kjøring fra flyplassen og holder seg kun på hotellet, stranden og de nærmeste nattklubbene gjennom hele ferien. De fleste av disse har ikke engang vært inne i selve byen, som også ligger bare 25 minutters kjøring fra hotellene.
Hver sin smak og for all del, folk skal kose seg på den måten som de selv føler best for, og på «Playa den Bossa», så finnes altså alt du trenger for å ha strandferie, og vi besøkte også en av de mest kjente strandrestaurantene, som heter «Coco Beach», og fikk bekreftet, at selv utenom sesongen, så holder prisene seg bra. Maten var veldig bra.
San Antonio er en helt vanlig by uten de store severdigheter, men med mange forskjellige butikker, kontorer, banker og mange spisesteder, men også med en sjarmerende innseiling til byen gjennom en stor havn.
Markeder er jo populært over hele Spania, også her i Ibiza, men her har de også tatt vare på en tradisjon fra slutten av 60-årene, hvor øya hadde mange såkalte «hippier», både inne i byene og ute på strendene, så hver uke i sesongen, arrangeres det «hippiemarked» inne i byen, som nok kan minne mest for oss nordmenn om et «loppemarked».
På den ene siden av innseilingen, mot gamlebyen, ligger havnen til bilfergene, som seiler inn fra fastlandet og til de andre øyene, og på motsatt side ligger det innbyggerne selv kaller for «Lille Puerto Banus», med mange restauranter og barer, og på kveldstid er hele havnen et flott syn med all den fantastiske belysningen.
Skulle jeg sammenlignet denne havnen med noe hjemme i Norge, måtte det bli Vågen i Bergen, bare fire ganger større.

Den gamle bydel – med restauranter og butikker
Er du på Ibiza, må du besøke «Den gamle bydel» som starter allerede utenfor bymuren, med små, kronglete gater, enormt med butikker, og spesielt med klesbutikker, samt små barer og restauranter, hvor du enn kaster blikket. Veldig fascinerende!
Innenfor bymuren møter du trapper på trapper, ennå smalere gater enn på utsiden av muren, innbyggere som lever et rolig liv i langsomt tempo. Det er bare så utrolig koselig, og her inne skal jeg bo på et apartementehotell med navnet Navila, bare et steinkast fra katedralen. Dette må da være velvære – eller hva?!

Hotel Navila – en sjarmoffensiv uten sidestykke
Stor leilighet med gamle møbler i et hus som er flere hundre år gammelt, og dør fra stuen rett ut til en felles terrasse med svømmebasseng, på taket av hele hotellet. og med utsikt over hele innseilingen, havnen, byen og alle de frodige åsene rundt. Her koser jeg meg.
Allerede første dagen merket jeg meg at det er mange innflyttere på Ibiza fra mange forskjellige nasjoner; Nederland der også Viktor kommer fra, Belgia, Frankrike, Italia, Tyskland og folk fra hele Spania.
På et lite torg inne i gamlebyen ble vi tatt med til en fransk restaurant, La Oliva, som utstrålte en sjarme, både med interiør, service og mat, som jeg nesten ikke kan erindre, og med en lammecarrè jeg fortsatt føler duft og smak inne i ganen med. Herlig!
Det som fasinerer meg med å reise til Ibiza, er alle ankomstmulighetene ut til øya, hvor altså fly er en av mulighetene.

Mange transportmuligheter
Men det er også flere muligheter å komme over med bil, og for oss som kommer fra Solkysten er det da lettest å kjøre til byen Denia som ligger sør for byen Valencia. Derfra går en hurtigbåt som trafikkerer denne strekningen som bare tar 2,5 timer.
Men du kan også kjøre videre til Valencia og ta den største av båtene over som normalt seiler over på åtte timer. Men hvis du velger å seile på natten, går den på halv fart, og bruker ca. 12 timer. Da sjekker du inn på kvelden, spiser et godt måltid om bord, sover i en god lugar, har en deilig frokost, før du kjører rett inn i havnen i Ibiza by.
Hvis du er på en skikkelig biltur, og er helt oppe i Barcelona, kan du ta den samme typen båt direkte til Ibiza, men med en overfart på ca. 11 timer med overnatting.
Ibiza har også en liten naboøy som heter Formentera som også har noen fastboende innbyggere, og området rundt denne øya er svært godt kjent for sitt krystallklare vann som sies å være yrende blått.
Formentera og Ibiza har et fellesbetegnende navn for begge øyene, som heter «Las Pitiusas».
Det går også en liten hurtigbåt mellom disse øyene. Den tar ca. 20 minutter på overfarten, og det er det samme selskapet som eier alle skipene til disse overfartene. Selskapet heter Baleria og er registrert i Tenerife og Grand Canaria.
Jeg spurte Viktor om kostnader ved å bo på en slik øy, og han kunne fortelle meg at alle registrerte innbyggere på Ibiza, får 50 % reduksjon i prisen på ALL transport, både med båter og med fly.
Og i tillegg har nå eieren av matvarebutikken Mercadona som kommer fra Valencia, etablert en butikk ute på øya som har de samme prisene som inne på fastlandet, så alle de innbyggere jeg snakket med, var veldig fornøyd med sine boforhold på øya.
Og, Ibiza fasinerer fortsatt, selv om jeg må innrømme at det ikke er alt jeg klarte å få med meg på tre dager. Men derimot frister det med et nytt besøk, og da skal jeg på båttur rundt hele øya for å oppleve klippene, de grønne åsene sett fra havet, strandbarene og alle nakenstrendene. Hysj, hysj. Bare se, ikke røre!

Månedens dikt – Halldor Skard – «Reisen»
Jeg må nå si meg helt enig i den samtalen jeg hadde med de fire hyggelige damene utenfor bistroen min i Elviria. Jeg ser godt at velvære også kan være en reise, full av opplevelser, og spesielt de som ikke er forventet, og da kan jeg ikke finne et mer passende dikt denne måneden, enn «Reisen» av Halldor Skard;

Du kan bli med oss – om du vil.
Bli med så lenge du ønsker.
Vi reiser bortenfor det målbare.
Vi kaster klokkene.
Velkommen skal du være.

Du kan gjøre som du vil.
Det er ingen styrte veivalg.
Vi leker med og flytter grenser.
Vi skaper nye muligheter.
Det blir overraskelser.

Ingen kan forutsi hva som skjer.
Det kan virke litt rotete av og til.
Ingen vet om du oppnår fordeler.
Ingen vet om du blir lykkelig.
Å reise med oss vil si at du kan vokse.
Vi frigjør vår fantasi.

Har du lyst til å prøve?