Gjennom gode felles venner kommer jeg i kontakt med Geir Sætre på Costa del Sol i begynnelsen av desember. Dessverre så kort tid før jeg drar til Norge for å feire jul at vi ikke rekker å møtes i Spania. Stor er min overraskelse derfor når jeg etter hvert finner ut at Geir er fra Bergen også, akkurat som meg. Dermed avtaler vi å treffes i Bergen i første omgang, før vi ses igjen på Costa del Sol over nyttår.
Vi treffes i Fyllingsdalen, og over en cola overrekker Geir meg stolt sine tre bøker. Den første er en bok om spansk mat og drikke i guidebok-format med tittelen «Ta en spansk en». Bok nummer to heter «Knuste hjerter og halve sannheter», og er en roman i det som skal bli en serie eller triologi kalt «Force Manjeure». Den tredje og helt nye romanen heter «Noen å høre til», og er nylig kommet fra trykkeriet, ja faktisk er boken så rykende fersk at den legges ut for salg nettopp nå i disse dager!
Geir, du har en lang og variert yrkeskarriere, hvordan har det seg at du også ble forfatter?
Ja, jeg har vært innom litt av hvert yrkesmessig, og har alltid sett på det som viktig å hjelpe og støtte dem som faller litt utenfor samfunnets rammer. Derfor tok jeg permisjon i en periode da jeg jobbet i militæret, for å kunne være med som bistandsarbeider til Nicaragua. Jeg har også jobbet som frivillig for Kirkens Bymisjon i Bergen.
Det å skrive har jeg alltid likt og hatt som hobby hele livet, men det var først i 2002 da jeg var 35 år gammel at jeg begynte å skrive min første bok, noe som resulterte i at boken «Ta en spansk en» kom ut i 2005. Dette en bok som dedikeres til min lidenskap for spansk mat og vin, og som jeg håper mange har hatt glede av når de skal ut og spise både på Costa del Sol og ellers i Spania.
Etter suksessen med denne bokutgivelsen har jeg skrevet mye på hobbybasis, men det var en liten tilfeldighet som gjorde at jeg begynte å skrive på romanen «Knuste hjerter og halve sannheter», som ble utgitt i 2015. Det startet med at en kvinnelig arbeidskollega hadde lest «50 Shades of Grey» og skrøt uhemmet av hvor bra den var. Jeg leste den selv, men var ikke videre imponert verken av de beskrevne sex-scenene eller karakterbeskrivelsene i historien. Dette fortalte jeg min arbeidskollega, som spontant utbrøt «da får du skrive noe som er bedre selv da», og nærmest uten å tenke meg og tok jeg utfordringen på strak arm og svarte «det skal jeg jammen gjøre». Som sagt så gjort, jeg brukte noen år på å skrive den første boken om den fiktive karakteren Edgar Paasche, og så var det hele i gang. Denne boken er nå utsolgt fra forlaget, men jeg satser på at det kommer et nytt opplag til sommeren i 2019, når bok nummer to om Edgar Paasche, kalt Eddie, også skal være klar.
Din siste bok, «Noen å høre til» er nettopp utkommet, og her skildrer du livet til en helt annen karakter?
Det er riktig, jeg elsker å utvikle livshistoriene til karakterene i bøkene mine, og aller helst vil jeg også at leserne skal sitte igjen med noe som maner til ettertanke. I romanen «Noen å høre til» er handlingen lagt til Madrid og Málaga, og vi møter personen Oscar Mendoza Hernandez, som til tross for sin høye utdannelse og stilling som professor har en rekke personlige utfordringer og problemer. Jeg synes at det er viktig i dagens samfunn at alle blir sett, og at man ikke alltid tar det for gitt at alt er like bra som det kan se ut som på overflaten. Selv om denne romanen er veldig forskjellig fra skildringene om Eddie, så har både han og Oscar noe til felles; de er begge nokså usikre på seg selv, bak den tilsynelatende selvsikre, og i manges øyne, perfekte fasaden.
Er noen av personene og opplevelsene du skildrer selv-erfart, eller er alt fiksjon?
Jeg lever meg veldig inn i karakterene jeg skriver om, i en slik grad at steder som f.eks. restauranter og barer som det refereres til faktisk som oftest eksisterer, og jeg har selv gått strekningene som Oscar går og som beskrives i «Noen å høre til». Det er viktig for meg at det hele er både troverdig og korrekt, samtidig som jeg må understreke at ingen av bøkene mine er en selvbiografi. Enkelte opplevelser er selvopplevd, og enkelte venner kjenner seg også igjen i fortellingene, men ikke i en slik grad at noen blir utlevert. Det er således fiktive personer og fortellinger, men når jeg skriver på romanene så lever jeg meg sånn inn i historien at jeg blir faktisk karakteren, i alle fall for en liten stund.
I likhet med Oscar, så pendler du også selv Geir?
Ja, som ingeniør i en lederstilling har jeg en turnusordning i Nordsjøen, med 2 uker på og 4 uker av. I egenskap av stillingen har jeg også en del arbeid som utføres på kontoret i Bergen, så helt nøyaktig 2 uker på og 4 uker av blir det ikke. Min kone og vår yngste sønn på 7 år bor fast i San Pedro hvor hun jobber, og jeg pendler mellom Bergen og San Pedro. Mine to eldste barn fra et tidligere ekteskap bor i Bergen, og i likhet med meg så dyrker de kampsport, så i kveld er det «fight-night» over noen øl hjemme hos meg!
Har du alltid vært ihuga Spania-fan?
Så absolutt, hele familien snakker spansk, min kone fra Venezuela har dog et fortrinn der, og min yngste sønn går på spansk skole. Vi elsker Spania og Costa del Sol, menneskene, maten, vinen og ikke minst været. Riktignok har jeg mange år igjen i arbeidslivet, så pendling blir det i mange år til. Det hadde vært moro å kunne leve av å skrive, men foreløpig kaller jeg det fremdeles en hobby.
Hva er de neste planene på bokfronten?
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en litt dyster roman, hvor hvert kapittel skal være inspirert av Tom Waitz, en musiker og artist som jeg har stor sans for. Denne boken vil bli lagt til mafia-miljøet i USA, så det blir spennende å finne ut hvordan jeg skal gjøre god research uten å utsette meg for fare.
I tillegg sysler jeg med tanker om å skrive en bok om Spanias matskatter, og tittelen er allerede klar: «Det er langt fra Lerma til Marbella». Lerma er en liten by nord for Madrid, ikke så langt fra Burgos, hvor jeg hadde noen fantastiske opplevelser med særdeles god mat og drikke for en tid siden. Bok to om «Eddie» er som nevnt også klar til sommeren 2019, og så skal jeg jobbe videre med bok nummer tre i denne triologien. Så jeg har masse å skrive om!
Det Norske Magasinets journalist takker den sympatiske forfatteren for møtet, og kan ikke helt fri seg for å lure på om den høye, kraftige og atletiske forfatteren kommer til å få juling under kveldens fight-night med sine to sønner, eller om de bare skal se kampsport på TV. Geir ler, og sier at han får nok juling, det er en full-kontakts fight-night det er snakk om, ingenting gjøres halvveis!
I etterkant av vårt møte har Det Norske Magasinets journalist lest bøkene til Geir, og kan så absolutt anbefale dem. Husk navnet, for Geir Sætre kommer vi garantert til å høre mer fra!
Nå i januar har Geir gjennomført en runde i Malaga, i Oscars fotspor på barer og restauranter, for en gruppe pensjonister fra Bergen. Han ser for seg at det er mulig å arrangere flere slike turer, og interesserte kan kontakte ham direkte fra nettsiden hans, hvor du også kan lese mer om Geir og kjøpe hans siste bok «Noen å høre til».
Se
www.geirsaetre.com
For dem som befinner seg på Costa del Sol kan boken også kjøpes hos det norskeide eiendomsmeglerfirmaet «Best in Spain» i San Pedro, til spesialprisen 15 euro.
Her er adressen, sentralt i San Pedro:
Best in Spain
Avenida del Mar Mediterraneo 6
San Pedro de Alcantara
29670 Marbella, Málaga
Om Geir Sætre
Alder: 51 år.
Født: Bergen, vokst opp i Mathopen.
Sivilstatus: Gift, tre barn i alderen 7 til 19 år.
Bosted: Bergen i Norge og San Pedro på Costa del Sol.
Yrke: Ingeniør i oljeindustrien siden 2003, tidligere yrkesmilitær i 15 år, kun avbrutt av en periode som bistandsarbeider i Nicaragua.
Hobbyer: Spania, mat og vin, trene, reise, lese og ikke minst sosialt samvær med familie og venner.
