Verdens mest mystiske bok - Voynich-manuskriptet

I en tid hvor den tradisjonelle boken ofte bare står og samler støv på hyllen, og hvor bøker er blitt erstattet av e-bøker, sosiale media, tv og radio, så er det oppsiktsvekkende at et forlag satser på å trykke en ny utgave av en gammel bok – en meget gammel bok – som dessuten ikke kan leses.
Det handler om Voynich-manuskriptet.

Denne boken, som er oppkalt etter en av sine eiere gjennom tidene – bokforhandleren Wilfrid Voynich, som kjøpte den i 1912 – er et underlig verk. Forfatteren er fremdeles ukjent, men som med alt annet mystisk finnes der mange teorier, og en del av dem peker mot, at det er det selvutnevnte medium Edward Kelley, som står bak verket. Kelley syslet med det okkulte og med magi, og det sies at han skrev manuskriptet som en ren bløff en gang i løpet av den andre halvdelen av 1500-tallet. Andre mener, noe som virker mer sannsynlig, at boken ble skrevet under den italienske renessanse på et hemmelig språk eller i chifferskrift. Denne teorien underbygges av undersøkelser av pergamentpapiret som boken er skrevet på, som gjennom kullstoff-14 dateringer viser at den med 95 prosent sikkerhet er skrevet i årene mellom 1404-1438. Enda en teori går ut på at manuskriptets forfatter var den fransiskanske Roger Bacon, som levde på 1200-tallet, idet han er blitt navngitt som forfatter i et brev, som finnes inne i selve boken. Dette brevet, datert 1666, ble skrevet av Johannes Marcus Marci av Crown Land, rektor for Karls-universitetet i Praha, Jesuit Athanasius Kircher i Roma, og vitner om at Johannes Marcus Marci ba Jesuit om å dekryptere signaturen. Han skrev videre i brevet at manuskriptet en gang ble kjøpt av keiser Rudolf II i Bøhmen for 600 gulldukater, da han oppga Roger Bacon som forfatter av manuskriptet. Sannheten er enda uviss.

Det er altså i aller høyeste grad et mystisk manuskript. Det har tilhørt de edleste herrer, slik som tidligere nevnte tysk-romerske keiser Rudolf II i Bøhmen, hvorpå den deretter havnet i hendene på Jacub av Tepenec, Georg Baresch, Athanasius Kircher, Jan Marek Marco. Deretter endte den opp hos Karls-universitetet, hvorpå de etterfølgende eierne var Pieter Jan Beckx, Wilfrid Voynich, Ethel Voynich, Anne Hill og Hans Peter Kraus. Sistnevnte donerte den til Yale University i Connecticut i 1969, da det ble hans tur til å takke for seg.

Bokens mystiske opprinnelse, og det at skriften er ukjent, har tiltrukket mange nysgjerrige i flere hundre år. Manuskriptets ca. 234 sider (avhengig av hvordan man leser sidene, som kan brettes ut), ut av skjønnsmessig 272 sider – de øvrige sidene er enda ikke funnet – har blitt undersøkt ned til den minste detalj i et forsøk på å tyde teksten, eller å finne løsningen på kodeksen hvis det er en kryptering, og dermed besvare spørsmålet om dens opprinnelse. Men inntil videre er gåten fremdeles ubesvart. De som har gitt opp forklarer det med at boken er en bløff, og mange tror at det bare handler om oppdiktede tegn, som er nedskrevet av en middelaldrende svindler som ville imponere og tjene penger ved hjelp av sin ”magiske lege-bok”. At den antas å være en lege-bok, uansett om det er bløff eller ei, baseres på at nesten halvparten av boken inneholder tekst ved siden av illustrasjoner av både planter og urter, samt noe som ligner oppskrifter på medisin. Utover det ser det ut som om at det andre avsnittet dekker emner som biologi, astronomi, kosmos, og det finnes også illustrasjoner, som viser detaljer om hvordan en gruppe mennesker har forsvart seg selv fra toppen av en mur – interessant nok detaljer fra forsvaret, som i 1400-tallet utelukkende fantes i den nordlige delen av Italia.

Det som nok primært har tiltrukket profesjonelle kryptografer fra både første og andre verdenskrig, samt professorer og legmenn, er teksten, som løper fra venstre til høyre samt ovenfra og ned. En del avsnitt består av ukjente ord skrevet med latinske bokstaver, men de fleste bokstaver i boken er helt ukjente. Innimellom ses det samme ordet gjentatt tre ganger i én setning, og det mangler helt ord med kun en eller to bokstaver. Det som gjør det ekstra vanskelig for den som ønsker å tyde teksten, og som støtter teorien om at det hele er en ren bløff, er at det synes å mangle struktur i teksten, slik som vi kjenner det. Til tross for dette har visse forskere hevdet at de har funnet likheter med en del asiatiske språk.

Den første eieren av boken er således ukjent, men på et tidspunkt er den blitt kjøpt av den romerske keiser, og derfra er den kommet den lange vei til Yale. Og nå har den også funnet veien til Siloe (www.siloe.es), et lite spansk forlag i Burgos, som også har et bok-museum, spesialisert på faksimiler av gamle skrifter. Forlaget har nemlig fått enerett på å lage 898 faksimile av denne – en av verdens mest mystiske bøker. Juan José García, forlagets sjef, har sagt: ”… den har en så kraftig aura av mystikk, at når du ser den for første gang, så fylles du med en følelse som vanskelig lar seg gjøre å beskrive.”

Av Sara Laine