Månedsmagasinet på Costa del Sol
Hjelp til i ditt nærområde! – og opplev gode og rørende resultater

Hjelp til i ditt nærområde! - og opplev gode og rørende resultater

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
naeromraade
Bilen er lastet med tre sekker gulerøtter, gamle håndklær og lakener, samt mann og gode venner. Vi er på vei ut til området bak Alhaurín el Grande for å avlegge Norrbom Marketings firmageit, Heidi, og alle hennes dyrevenner et besøk. Jeg gleder meg, selv om jeg vet at besøket koster tårer. Men jeg vet også at jeg drar derfra igjen i nesegrus beundring over to søstres utrettelige og imponerende arbeid med å gi mishandlede, oversette, kronisk syke og gamle, etterlatte dyr et verdig og kjærlig liv.
 
For snart ni år siden møtte jeg Roca – en litt forsagt hoppe. Hun hadde en sykdom i hovene som krevde en svært dyr behandling. Eieren kastet henne over en bro ved Guaro. Under broen er det en kløft med en elv. Her havnet Roca og overlevde mirakuløst.
Sammen med henne stod Estrellita som hadde brukket det ene beinet. Hun var derfor blitt fraktet langt ut på landet, uten adgang til vått eller tørt, men overlevde et års tid til tross for det og det brukne beinet. Ingen av hestene fikk den skjebnen som eierne deres hadde tiltenkt dem. Derimot fikk de en god og trygg alderdom omgitt av en masse andre dyr – og mennesker med et sunt sinn og energi og kjærlighet å gi.
 
På et 30.000 kvadratmeter stort og støvete land ved Alhaurín el Grande huser dyrevernforeningen Asociación CYD de Santa María 60 hester som formannen for foreningen, Concordia Márquez García, hennes søster Virginia Solera García og senterets to medhjelpere har hentet rundt omkring i Andalucía. Hestene var alle blitt mishandlet, oversett eller rett og slett etterlatt for å dø av sult og tørst og har vært i en miserabel forfatning da de endelig er havnet i trygge hender på finca’en som også er hjemsted for herreløse hunder og katte, en påfugl og så følgelig geiten Heidi og hennes samboer.
 
Concordia som er tidligere konkurranserytter, åpnet senteret for 15 år siden. ”Før det levde jeg som alle andre. Men da jeg begynte å ta med etterlatte hunder, katter, geiter og hester med hjem, endret alt seg. Jeg kjøpte jorden her og dannet veldedighetsforeningen CYD de Santa María. Min tanke var egentlig å opprette et senter for tidligere konkurrensehester, derfor navnet CYD som står for competitición y descanso (konkurranse og hvile),” forteller Concordia.
Men slik skulle det ikke gå. Det ryktes raskt at det nå endelig fantes et herberge som tok seg av mishandlede og etterlatte dyr.
Vanlige, velmenende borgere ringer for å fortelle Concordia og Virginia at de har sett mishandlede dyr. Selv politiet ber senteret om hjelp, ettersom det ikke finnes offentlige herberge av denne typen. ”Alle ber oss om hjelp, men det er svært få som hjelper oss,” sier Concordia.
 
Tenn håbet
Senteret huser i dag 60 hester, og det mangler ressurser for å ta seg av dem. Bare fôr koster mellom 5.000 og 6.000 euro i måneden og i tillegg kommer dyrlege, beskjæring av hover og mye annet. De mottar ingen økonomisk hjelp fra myndighetene, selv om CYD Santa María i prinsippet ivaretar oppgaver som myndighetene i følge loven skal gjøre.
”Det verste er at vi må si nei til å hjelpe og at folk blir forbannet på meg. De tror vi er en offentlig instans og vil kanskje legge sine problemer over på oss, og dermed slippe selv å ha dårlig samvittighet,” sier Concordia.
Virginia tilføyer: «I begynnelsen følte jeg håp. Jeg trodde at det var et spørsmål om tid før myndighetene anerkjente oss og begynte å støtte oss, om ikke med penger så i alle fall med arbeidskraft, dyrlege, fôr, skur og le til hestene eller andre nødvendigheter. I dag er håpet helt borte. Det kommer aldri til å skje, og det gjør meg så motløs. Noen dager våkner jeg opp og kan slett ikke se formålet med alt sammen. Men så er jeg igjen blant hestene som ikke bare trenger meg, men som faktisk gir enda mer tilbake til meg».
 
Mens Virginia tar meg med rundt for å hilse på samtlige beboere, tenker jeg at det må være flere enn meg som synes det gir mening å støtte lokale hjelpeprosjekter der man kan se resultatene – i stedet for store, glatte innsamlingsshow der administrasjon og velpussete glorier ser ut til å bety mer enn de menneskene eller dyrene som nødhjelpen skulle brukes på.
Mange bekker små… Vær med på å tenne Virginias håp igjen! Det håpet gir dyrene trygghet, kjærlighet, mat og verdighet.
 
Hva sier loven?
Den lenge ventede dyrevernloven Ley de Protección de Animales fra 2005 var ikke mye verdt for hestene fordi en hest fortsatt var animal de renta, altså noe som skal være rentabelt. I dag er loven heldigvis endret igjen slik at hester, esler og muldyr nå hører under kategorien kjæledyr, og det betyr at mennesker som mishandler og overser dem kan straffes.
”Men det er fortsatt en lang vei å gå», sier Virginia og nevner et eksempel på en rettssak hun kaller tragikomisk. ”En mann slo en hoppe i hodet med en kølle, noe som ble tatt opp på video. Hesten ”nektet” likevel å dø, og mannen transporterte den ut på en øde mark der den ble etterlatt og senere døde av slagene og av sult og tørst. Bevismaterialet ble vist i retten, men dommeren frikjente mannen, ”fordi hesten jo likevel ville dø”.
 
Mentalitetsendring
”Vi kan ikke redde alle dyr, men vi håper å være med på å endre folks mentalitet. Vi har holdt masser av foredrag i skoler og vist barn at det er lover som må overholdes og at dyr er levende vesener,” sier Virginia mens hun viser rundt på finca’en med gulrotboller som hestene synes å forvente.
”Det er noen hos dyrene 24 timer i døgnet. Vi arbeider ofte 12-14 timer om dagen, og mange gange sover vi her. Vi mangler svært mye hjelp. Ikke bare økonomisk, men også frivillig hjelp til å passe hestene, fôre, fjerne møkk, gå turer med dem, børste dem – ja bare være sammen med dem og gi dem nærvær. Tidligere hadde vi en del frivillige hjelpere som gjorde en stor innsats, men i dag har folk nok med seg selv og sine egne problemer, later det til,” sier Virginia.
 
Slik kan du hjelpe
• Anmeld
Ser du mishandlede dyr, bør man anmelde saken til politiet. Det er særlig viktig å si fra om hester, ettersom de også kan være til fare i trafikken. Ring gjerne direkte til CYD Santa María på tlf.: +34 610 397 027, +34 658 900 600 eller epost: info@asociacioncydsantamaria.es
• Vær sponsor for en hest
Du eller ditt firma kan være sponsor for en hest. Du betaler et avtalt, fast beløp hver måned. Eller finn et nytt og godt hjem til en hest.
• Det trengs hjelp til arbeid i stallen.
• Gå turer med hestene.
Kanskje bare en gang i uka eller i måneden og gjerne for en lengre periode, ettersom hestene knytter seg til personen.
• Kjøp fôr hos CYD de Santa Marías fôrleverandør som leverer det for deg.
• Gi bort tepper, gamle håndklær, trær og hekker mot sol og vind eller kanskje et trehus som kan benyttes som klinikk.
• Dyrlegeassistanse og smed søkes.
CYD tar gjerne en nyutdannet dyrlege i praksis. Gjerne en skandinav.
• Gi et bidrag!
CYD er en veldedighetsforening, og Concordia Marquez og Virginia Solera García har ikke selv adgang til kontoen som administreres av banken Cajamar Alhaurín el Grande – Konto: IBAN ES59 3058 0714 57 2720098428, BIC-SWIFT: CCRIES2A
Gi bort 1 euro i måneden via Teaming/mikrodonationer: https://www.teaming.net/signup?execution=e2s1
• Kontakt
Sjekk www.asociacioncydsantamaria.es eller ring +34 610 397 027 (Virginia Solera García snakker spansk og engelsk).
Av Helle Espensen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet