Spanias sære side - Djevleutryddelse anno opplyste tider

Andre søker hjelp i troen.
Om man i Spania går til sin katolske prest, er det mulig at denne vil diagnostisere djevelbesettelse og dermed kan det skrives ut en resept på eksorsisme.
Det er naturligvis et spørsmål om tro som sjelden kan debatteres, men utfra et nordisk synspunkt oppleves det som en tradisjon som hører fortiden til, noe mange spanjoler er ganske så enige i.
Et nylig eksempel på eksorsisme skjedde med en 17 år gammel jente fra Burgos som led av anoreksi og gikk med selvmordstanker. Foreldrene mente at det måtte bety at hun var besatt av djevelen og slepte henne derfor til den lokale presten. Han beordret djevelutryddelse, og 13 sesjoner måtte det til fordi, – som presten senere uttrykte det: «Djevelen gjorde svært mye motstand.» Etter dette var foreldrene overbevist om at jenta var kurert.
Noen av jentas tanter og onkler anmeldte imidlertid saken til myndighetene i Burgos og forklarte at hun ikke ble godt behandlet hjemme og at det kunne være grunnen til hennes sjelelige plager. Politiet undersøkte omstendighetene, og saken går nå for domstolene. Den er dessuten et eksempel på kontroversene mellom to markante motpoler i Spania; Den katolske kirke og det verdslige rettssamfunnet.
Denne jenta er langt fra den eneste som i det 21. århundret har blitt diagnostisert som «besatt av djevelen».

 

Eksorsister og paver
I nettopp Burgos avholdt Den katolske kirke for et par år siden en konferanse om eksorsisme. Her uttalte en prest og eksorsist at «djevelbesettelse bare manifesterer seg av og til i vanlige mennesker, men noen ganger forblir djevelen der i lang tid.»
Ifølge spansk presse som har brukt mye trykksverte på Burgos-saken, er 15 prester i Spania, godkjent av kirken som lovlige eksorsister.
Én av de 15 prestene uttaler at djevelbesettelse kan ha samme symptomer som schizofreni og at kjennetegnene kan være en tilbøyelighet til vonde handlinger og en aversjon mot hellige ting og tradisjoner.
Prestene har dårlig tid, for det skulle ha skjedd langt flere djevelutryddelser enn man umiddelbart skulle tro. Det forklares med at vi tilsynelatende lever i en «hedensk» verden.
Djevelutryddelse er anerkjent av Vatikanet, men med den forutsetningen at det bare kan foregå hvis en lege har fastslått at den aktuelle personen ikke er psykisk syk. En tidligere pave, Paul VI, sa at én av djevelens seire er å få folk til at tro at han – altså djevelen – ikke eksisterer.
Skikken har vært praktisert siden 1600-tallet, og – mener de kirkelige involverte – den har overlevd siden den gang fordi det virker.

 

 

Kors og lilla messehagel
Under den omtalte jentas 13 sesjoner med djevelutryddelse ble hun bundet i en seng. Over senga var det hengt et kors. Hun har senere forklart overfor domstolen at hun ble bundet da hun forsøkte å stikke av.
Ellers foregår en sesjon med djevleutdrivelse slik at presten, iført lilla messehagel – fargen er symbol på bot og ettertanke – drysser viet vann tilsatt salt rundt det såkalte offeret. Han ber deretter helgener om å gå i forbønn. Flere bønner følger, presten viser korset og gjør korsets tegn over vedkommende. Deretter befaler han djevelen om å forlate den plagede sjelen.
Det er eksempler på sesjoner som har foregått over flere år. Det gjaldt likevel ikke Burgos-jenta som til tross for at hun nå har fylt 18 år, fortsatt er i myndighetenes forvaring.
I Spania er det et visst tabu rundt eksorsisme. Det samme er ikke tilfellet i andre, overveiende katolske land som Italia der man f.eks. i Milano de siste to årene har måttet fordoble antallet praktiserende eksorsister, i tillegg til at man har opprettet en «hotline» for å imøtekomme etterspørselen.
Og så har Vatikanet lagt en djevelutryddelse på internett der man kan foreta sin egen eksorsisme.

 

Eksorsisme
Ordet stammer fra det greske exorkismos som kan oversettes til besvergelse.
Djevelutryddelse har også foregått i Norden – og det foregår fortsatt, om enn ganske sjelden. Tidligere var djevelutryddelser en del av dåpsritualet, men omfanget av disse forsvant i forbindelse med reformasjonen og 1700-tallets opplysningstid.