… og nå kommer country-kongen Ottar ”Big Hand” Johansen til Costa del Sol!
– Om jeg skal gi meg? Nei! Så lenge jeg har noe å gi, fortsetter jeg. Husk at countrymusikeren Willie Nelson er 82 år og ”still going strong”, svarer Ottar ”Big Hand” Johansen som selv bare er 66.
Men jubilerer gjør han, og det til gangs! For i år er det 50 år siden Norges mest kjente countrysanger la ut på sin første turné på norske veier. Siden har han bare fortsatt, og i dag finnes det knapt den norske byen, den kommunen, det tettstedet eller det grendehuset som ikke har hatt besøk av den blide og populære nordlendingen.
– Det er hevdet at ingen andre norske artister har flere mil på veien enn deg. Stemmer det?
– Ja, jeg tror det stemmer, selv om Ole Ivars sikkert vil krangle litt på det!
Det begynte med et par ski
For Ottar ”Big Hand” begynte musikerkarrieren med et par ski. De ble lagt på hylla. Unge Ottar var en gang et stort hopptalent, men istedenfor ”å hoppe etter Wirkola”, byttet han altså ut skiene med gitaren han nettopp hadde fått i konfirmasjonspresang.
– Morsomt at du nevner hopperen Bjørn Wirkola. Jeg opplevde ham nemlig på nært hold som guttunge en gang i hoppbakken i Tangenhammeren i Sulitjelma, tettstedet der jeg er født. Jeg sto like ved på hoppkanten og blåste klarsignalet med en kornett før Wirkola satte utfor, legger Ottar til.
– Men så var det dette med kunstnernavnet ditt, ”Big Hand”. Hvordan oppstod det?
– Navnet oppstod vel litt tilfeldig da jeg en gang opptrådte på fotballklubben Tottenhams klubbhus på White Heart Lane i London. Jeg sang med et engelsk band. Og da vi var ferdig, var det noen som brølte: ”Let´s give him a big hand” (la oss gi ham en solid applaus, red.anm.). Og så ble det bare sånn, svarer countrymusikeren med et stort smil.
Harrymusikk?!
Noen liker klassisk musikk, andre folkemusikk, pop, blues eller rock. Men Ottar har livnært seg ved å ha sunget countrymusikk i 50 år! Selv om han vokste opp i ”Sulis” der det på femti- og sekstitallet bare handlet om hornmusikk og korsang. Begge Ottars foreldre sang i kor, og faren var solist i Fagforeningens Mannskor og har til og med sunget i Nidarosdomen.
– Country blir jo sett på som litt ”harry” i en del miljøer…?
– Vel. Jeg begynte egentlig med viser og pop og litt rock. Men så ble jeg hektet på country på slutten av 1960-tallet. Særlig hørte jeg mye på Waylon Jennings, en amerikansk artist og låtskriver som av mange regnes som en av de største countryartistene noensinne.
– Har du noen tanker om hvorfor så mange nordmenn er så hekta på countrymusikk? Det er jo ganske langt fra Sulis og trange norske fjorder til den åpne prærien i Texas…
– Jeg tror det henger igjen fra den gangen norske sjømenn tok med seg ”78-plater” og LP´er hjem fra USA på 1950 og -60-tallet. Det gjorde musikken veldig populær. I tillegg vet vi jo at nordmenn alltid har elsket cowboy-filmer.
Jubel for jubileums-CD
I tillegg til å bruke hele 2015 til å feire med flere solokonserter og ”mimreopptredener” sammen med countrydronningen Lillian Askeland, har Ottar ”Big Hand” også rukket å gi ut ny CD.
– Den måtte jo bare få navnet: ”50 Years On The Road”, skyter Ottar inn.
Noen samleplate med gamle favoritter har det ikke blitt, for hele ti av låtene er nye og skrevet i samarbeid med andre kjente countrynavn som bl.a. Casino Steel og Claudia Scott.
Mottakelsen har vært god, for både VG og Dagbladet gir CD´en terningkast 5.
– Det må jo varme et gammelt countryhjerte?
– Ja, det er sikkert og visst. Selv om jeg synes jeg stort sett har fått gode tilbakemeldinger opp gjennom årene, var dette helt topp!
– I Dagbladet heter det at du er en nestor som gjennom dine 50 år har bidratt sterkt til at nordmenn har fått et forhold til countrymusikk. Hva mener du selv?
– Hm… Vel, jeg har jo promotert countrymusikk i Norge i årevis, så jeg får kanskje ta til meg den, svarer Ottar, kledelig beskjedent.
Forøvrig har Ottar gitt ut 13 LP´er/CD´er som soloartist. På spørsmål om hvilken som er best, svarer han:
– Jeg tror nok ”Big Hand” fra 1987, og de påfølgende albumene ”Game Of Hearts” (Spellemannpris)1988, Blue Norwegian Moon” (Spellemann-nominert) 1990, og ”Passion & Trust” 1993 (Spellemann-nominert), er de beste.
I tillegg er han godt fornøyd med de tre albumene han spilte inn sammen med Claudia Scott og Casino Steel rundt midten av 1980-tallet og der albumet ”Oh Yeah” fikk Spellemannsprisen i 1985.
Idol og forbilder
I tillegg til å ha opptrådt, turnert og spilt inn plater med så godt som alle kjente norske pop- og countryartister, har han også han også turnert i USA og stått på scenen med storhetene innenfor denne musikkgenren.
– Jeg fikk et greit forhold til både Johnny Cash og Waylon Jennings, men kanskje aller best til Willie Nelson og særlig George Jones. Vi pleide å ”henge” litt sammen, forteller Ottar.
– Etter så mange år som musiker, er det fortsatt én norsk eller utenlandsk artist du gjerne skulle stått sammen med på en scene?
– Ja. Jeg skulle gjerne ha spilt og sunget sammen med Merle Haggard!
– De fleste musikere har gjerne en egen artist som de setter høyt og som ofte kan ha vært musikalske forbilder. Hvem er dine favoritter?
– Jeg vil vel ikke si at jeg har noe idol, men i tillegg til Merle Haggard, setter jeg stor pris på artister og låtskrivere som Dolly Parton og Willie Nelson, svarer Ottar.
Svinger innom Solkysten
Onsdag 21. oktober besøker Ottar ”Big Hand” Johansen Sjømannskirken på El Campanario. Her vil han servere et utvalg av egne låter og hits, i tillegg til noen standardlåter som alltid har fulgt ham på veien:
– Jeg synger også noen barnesanger fra CD´en ”Drømmeland” og avslutter konserten med noen flotte gospelsanger sammen med Sjømannskirkens lokale kor ledet Trond Gilberg.
Et must for alle som vil oppleve en skikkelig norsk musikklegende!
