I mai 2013 sa Ingvild Tautra Vevatne ja til å huse to arbeidsledige spanjoler på jobbjakt i Norge. I dag er de to spanjolene blitt en naturlig del av den norske storfamilien i Asker. Nå vil Ingvild engasjere seg for å hjelpe nødstedte spanjoler i Spania.
– Det var tilfeldigheter som satte det hele i gang, forteller Ingvild der vi sitter på terrassen i henne og mannen Jans rekkehus i Cabopino i Marbella kommune. Under et tidligere opphold på Costa del Sol kom de i kontakt med nordmannen Lasse Finstad. Han har i flere år gitt arbeidsledige spanjoler gratis norskkurs og deretter formidlet arbeid til dem i Norge. Nå var Lasse i beit, for et yngre og arbeidsledige kjærestepar, Jessica og Ignacio, skulle til Norge for å prøve å få seg jobber. Men hvor skulle de bo?
Ble nye familiemedlemmer
Ingvild og Jan var ikke i tvil, de ville hjelpe og tilbød det totalt ukjente kjæresteparet gratis husvære i kjellerhybelen i deres villa utenfor Oslo:
– Våre tre barn er alle voksne og hadde for lengst flyttet ut av barndomshjemmet. Hybelen sto tom, og vi tenkte at to nye personer i familien ville vært hyggelig.
12. mai 2013 gikk Jessica og Ignacio av bussen på busstasjonen i Asker med fem store kofferter. Resten er en solskinnshistorie:
Jessica og Ignacio har fått orden på tilværelsen, de jobber og tjener penger, pugger norsk på fritiden og satser på at de i framtiden begge kan få jobber innenfor sosialsektoren som de har utdanning og erfaring fra i Spania.
De to spanjolene er med på ferier og festligheter hos Asker-familien, og når Ingvild og Jan er i Spania, hører det oftest med et middagsbesøk hos familiene til Jessica og Ignacio i San Pedro.
– Det føltes naturlig å bidra. Dette var en lett avgjørelse for oss, for Jessica og Ignacio er vidunderlige og svært hyggelige mennesker, sier Ingvild.
Stort behov for hjelp
Men om ting har ordnet seg for Jessica og Ignacio, er behovet for hjelp stort i Spania. Og for Ingvild som snart blir pensjonist og som framover vil bo i Spania over lengre perioder, er det helt naturlig å fortsette å hjelpe spanjoler i nød.
Nøden her til lands er ikke bestandig så lett å få øye på, for spanjoler flest er stolte folk som i det lengste prøver å holde fattigdommen og nøden skjult. Men behovet for hjelp er stort: Arbeidsledigheten i Andalucía er fortsatt skyhøy, tusenvis av langtidsledige får ikke lenger trygd og mange familier sliter med å skaffe nok penger til mat og klær. Fjernsyn og aviser kan fortelle om barn som går sultne på skolen fordi foreldrene ikke har råd til mat. For mange er et ”suppekjøkken” redningen. Der det finnes.
Derfor har Ingvild sammen med to andre nordmenn og en spansk advokat, alle med tilknytning til Marbella kommune, gått sammen og dannet foreningen ”Noruegos Solidarios” (Solidariske nordmenn). Alle de fire i styret for den nystiftede foreningen mener det bør være lett å få samlet inn penger. Årlig drar flere enn én millioner nordmenn til Spania, og mange av dem vil nok gjerne være med å gi bidrag som takk for oppholdet, tror de.
– Foreningens hovedmål er bidra til at fattige og nødstedte her i Málaga-provinsen og i Marbella kommune får dekket sine grunnleggende behov, sier Ingvild.
Den nye foreningen vil gi økonomisk støtte til andre foreninger, grupper, private og offentlige institusjoner som arbeider blant nødstedte spanske familier.
– Mange som vil gi
– Nordmenn er kjent for å være gavmilde, og vi tror at det finnes mange glade givere rundt omkring på Costa del Sol, mener Ingvild; – Det er nok mange som nok kan tenke seg å bidra med pengegaver, men ikke alle vet hvor og hvordan man går fram.
– Det er så lett å bli seg selv nok. Vi som er så privilegerte må ikke slutte å se utover oss selv. Når vi bor i Spania, er vi også en del av dette samfunnet, sier hun.
– Men er det virkelig nødvendig med noen ny hjelpeorganisasjon. Det finnes jo mange fra før?
– Noruegos Solidarios skal ikke bli noen stor og tung organisasjon. Det er ikke noe mål. Hensikten er å kunne jobbe smidig og effektivt, benytte uformelle kontakter og samarbeide med andre foreninger og grupper slik at vi får en bred kontaktflate mot norske miljøer her på kysten. I Norge vil det for eksempel være naturlig å henvende seg til bemanningsselskaper som allerede er involvert i å skaffe jobber til arbeidsledige spanjoler. De kan sikkert også bidra, svarer Ingvild.
Hun mener at det også vil være naturlig å samarbeide Sjømannskirken i Calahonda og ulike Rotary-klubber i Norge og Spania:
– Dessuten er det ofte lettere for en mindre organisasjon å sikre at hjelpen virkelig kommer fram til dem som trenger det mest, sier Ingvild som foreløpig ikke vil si noe om hvor store beløp foreningen vil satse på å få inn.
– Men det er jo klart at jo mer vi får inn, desto flere kan vi hjelpe, sier hun.
Alle skal jobbe gratis
– Vi vil være en solidarisk grasrotbevegelse der det er kort avstand mellom folk, forklarer Ingvild. Hun mener nordmenns engasjement i det spanske samfunnet også kan være en brobygger.
– Det vil jo også gi bedre integrering, sier Ingvild og viser til Det Norske Magasinets gallup tidligere i sommer der sju av ti svarer at nordmenn er dårlig integrert i det spanske samfunnet.
Alle i foreningen skal jobbe gratis, og også spanjoler er hjertelig velkommen i Noruegos Solidarios.
– Hvilket forhold har du selv til Spania?
– Vi har i mange år hatt venner her på kysten og besøkt dem med jevne mellomrom. Men det var først i 2011 at vi tok steget fullt ut og kjøpte egen bolig etter å ha brukt ett års tid på å titte seg rundt.
64-åringen Ingvild er født i Molde, men har bodd i mer enn 40 år i Asker. Hun er utdannet lærer og har arbeidet innenfor skoleverket i nesten 35 år. Hun har også vært leder i NAV i seks år og særlig arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Dessuten har hun lang fartstid fra politikk og bl.a. sittet i Asker kommunestyre for Venstre i 20 år. Når hun snart pensjonerer seg, er altså planen å bruke mer av tiden i Spania.
– For meg er det naturlig å engasjere meg. Noe må jeg jo også ha å gjøre når jeg er her, avslutter Ingvild Tautra Vevatne.
