På tur til Spanias naboland – Frankrike

 

Det går fint an å kjøre bil fra Costa del Sol og nordover til Barcelona, og deretter videre til Toulouse, men en slik biltur må du regne med to dagers kjøring på. Vi fant ut at vi heller ville bruke tiden mest mulig i Frankrike, og tok derfor fly som går direkte med det spanske flyselskapet Iberia fra Malaga til Toulouse.

 

Billige flytilbud fra Vueling
Iberia eier et lavpris selskap som heter Vueling og som tilbyr billige billetter. Det bringer deg raskt frem til destinasjonen, med en flytid på 1 ½ time.
Det var helt greit å fly med selskapet, men skal jeg finne noe negativt med flyreisen, så må det være servicen om bord. Det var fire flyverter på turen, og på begge flyvningene, tur/retur, begynte de med salg av varer nesten én time etter at flyet hadde lettet.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at de faktisk burde ha gått et kurs i service, enten hos SAS eller Norwegian, for de tapte jo også et stort salg på å være så trege. Men, men, så sparte jeg i alle fall de pengene.

 

Hotel Riguet – et personlig familiehotell
Vel fremme i Toulouse, tok vi en taxi til vårt hotell som het Riguet og som lå veldig sentralt til i bykjernen av den gamle bydelen og i gangavstand til alle severdigheter, og like ved Boulevarden der det lå elegante elvebåter på rekke og rad.
Hotellet var utrolig sjarmerende og hadde 56 rom. Alle rommene var i gang med å bli renovert av ekteparet som eide dette, familien Piganiol og som med sine sønner og døtre virkelig drev et familiehotell i den klassiske stilen. Så langt hadde de brukt 15 år på renoveringen. Ingen av rommene var like, men med forskjellige historier fra byen og regionen. Et hotell som virkelig kan anbefales.

 

Toulouse – Bulevarden og Garonne
Selve byen Toulouse var også en svært positiv overraskelse, med en sjarme og utstråling jeg ikke hadde forventet.
Og det mest synlige i hele byen var renoveringen som ble gjennomført overalt, der nybygg dukket opp bak gamle fasader. De hadde beholdt de opprinnelige fasadene med sine utsmykninger, og bakenfor bygde de opp moderne bygg, men det var sjelden å se en bygning som ikke var høyere enn fire eller maks fem etasjer.
Byens bulevard går rundt hele bydelen, med sine elvebåter, som også kjører sightseeing, og med utgangspunktet i den store elven Garonne, som virkelig dominerer bybildet.
Denne enorme elven som kommer fra Pyreneene og ned til Toulouse og deretter videre til Bordeaux og ut til Atlanterhavet. Herlighet, for en opplevelse!

 

En pulserende studentby – full av liv
Byen bar preg av å være en studentby, og det var enormt med ungdom overalt som hygget seg på cafeer og barer, på uterestaurantene og i diskoteker. Rundt omkring i smug og store gater, opplevde vi forskjellige typer fortaus-cafeer, som serverte alt fra cafe latte til de lekreste lunsjretter.
Timo og jeg valgte å gå en tur gjennom hele byen, og endte opp på Plaza Opera, hvor vi fant en innbydende cafe, satte oss ute i solen, med utsikt rett mot det enorme operabygget og bestilte hver vår tallerken med «Foie gras de Canard», andelever, som er regionens stolthet, og med en søt hvitvin til dette. Kjære leser, det er vanskelig å beskrive opplevelsen, for dette må oppleves.

 

Mat – vin – Foie gras & armagnac
Planen var at vi skulle ha tre dager på hotellet i byen, og deretter fire dager ute «på landet» for å oppleve nærheten til produksjon av Foie Gras. Allerede etter én dag i Toulouse, ble det bestemt at vi skulle ha også den siste kvelden i byen, for å få reservert plass på en stjernerestaurant i Michelin-guiden.
Det ble lagt opp et hardt program for oss, med besøk på ulike restauranter til både lunsj og middager, hvor vi skulle få oppleve forskjellige serveringsteder, men der alle tok vare på det franske kjøkken.
Og det kjennetegner svært mye av Frankrike, med enorm stolthet for sin enorme produksjon av mat, vin, brennevin og diverse gårdsprodukter.

 

Det franske kjøkken – det gamle og det nye
Vi besøkte en nesten 40 år gammel restaurant som hadde gjort sin meny på samme måte alle år, restaurant «Le Bouchon Lyonnais» der jeg endelig fikk mine nydelige, franske snegler med masse hvitløk blandet i smeltet smør med fersk persille.
Og hovedretten måtte jo da bli andebryst som ble etterfulgt av kraftige, modne oster, som dunstet som hele kloakken av nederste del av Akerselva i Oslo. Men herlighet, for en smak!
Og når du da får en nydelig, tørr Gewürstraminer til sneglene og en 84-modell av rød Pommard til andebryst og ost, så er livet veldig godt å leve.

Kontrasten til denne restauranten fikk vi dagen etter da vi var på restaurant «Chez Jules» som bare hadde hatt åpent i snaue 2 år, men som virkelig hadde skaffet seg sitt preg som en moderne gourmetrestaurant.
Hele staben var veldig unge og veldig dyktige, med en utrolig service.
Og når kvelden endte opp med en lett salat, etterfulgt av dampet torsk, og deretter entrecote av okse, skåret i små stykker, plassert på en brochette, og stekt nærmest rå på grillen, og til og med, med like nydelige viner som dagen før… Ja, igjen var livet særdeles bra.

 

 

Det enkle er også svært bra
Når vi så, siste kvelden før vi skulle ut på landet, bare skulle finne et enkelt sted å spise, valgte vi en liten, men veldig koselig restaurant rett ved hotellet, som kalte seg for «La Prèfèrence» og med tilleggstittelen Restaurant Midi & Soir og som var eid av en ung mann som kunne fortelle oss at faren hans var fra Canada og moren fra Marokko, og som da valgte en meny med blanding av mat fra disse landene forent med det franske kjøkken.
Igjen en fantastisk kveld, også med valg av viner.

 

Gode shoppingmuligheter
De tre første dagene gikk veldig fort, men vi fikk da tid til litt shopping også, og kjære leser, jeg kan garantere deg; Toulouse er full av herlige butikker, for alle typer lommebøker, og jeg begynte etter hvert å bli litt bekymret for overvekten på bagasjen. For jeg måtte jo også ha plass til litt Foie gras, og det skulle kjøpes på landet.

 

På landet med leiebil
Vi valgte å leie oss en bil slik at vi kunne få se områdene rundt byen,
og Timo hadde ordnet med leie av rom på et hostal som var en villa ute på landet der vertskapet åpnet sitt hus for de som ønsket å oppleve det jeg vil kalle for landsbygda, midt ute mellom hvete åkrer og solsikker.

 

Pierre – Gilles & «Le Lezard Bleu»
Selve huset lå fantastisk til på et lite sted som heter Saint Creac, og nærmeste tettsted, litt større enn Saint Creac, ligger ca. 2 km fra huset, og heter Saint-Clar.
Vertskapet vårt het Pierre Fourleignie og Gilles Nicoud, og har begge bak seg mange år i internasjonal virksomhet, men bestemte seg for sju år siden å slå seg ned her ute på landet og bosette seg i dette enorme huset, hvor de har en egen fløy med tre gjesterom som de leier ut som hostal, men med fri tilgang til alle husets severdigheter, som inkluderer oppvarmet svømmebasseng og badstue.
Alle vinduslemmene og dørene er malt i en blåfarge som er typisk for dette stedet, og de har derfor kaldt sitt hus for «Le Lezard Bleu» med etterfølgende Chambres d’hôtes.

Så, kjære leser, søker du ro og avslapping i en totalt stille atmosfære der ingen maser på deg, frokosten kan du ta klokken åtte om morgenen eller klokken 12 på ettermiddagen. Alt bestemmer du selv. Ja, da er dette ferien for deg.

 

Små tettsteder langs landeveien
På veien ut til «Le Lezard Bleu» kjørte vi vekk fra motorveiene og inn på skikkelige landeveier, og vi passerte flere småsteder, med sjarme, gamle bygninger, markedsplasser, veikroer som så ut som de hadde vært helt like siden 1800 tallet, og ikke minst, utrolig mange hyggelige og koselige mennesker, som alle, prøvde seg litt på en blanding av fransk, spansk og engelsk.
Jeg husker godt mine besøk til Paris for noen år siden, da ingen ville snakke engelsk, men kun fransk, men vårt vertskap fortalte oss, at flere og flere nå snakker engelsk, og at mange i denne regionen også snakker spansk.

 

Regionen Gers med Foie gras
Hovedregionen for stedet vi var på nå, het Gers, og er et særdeles produktivt jordbruksområde, spesielt for hvete og solsikke, men også like i nærheten vindruer til produksjonen av armagnac og som ligger bare 40 km fra vårt hostal. Alle elsket å snakke om denne produksjonen, og ikke minst, smake på dette edle produktet.

Men den produksjonen som virkelig satte dette stedet på kartet, er produksjon av «Foie gras de Canard», og flere av gårdene som lå ved siden av hostalet, drev med denne produksjonen. Der var selvfølgelig jeg.

Vår vert, Gilles, hadde stor innsikt i fransk produksjon av mat og vin, og er, hva jeg vil kalle for, en skikkelig gourmet.
Han hadde samlet flere oppslagsverk om dette og kunne fortelle meg at 97 % av all produksjon av Foie Gras i Frankrike var laget av andelever, og bare 3 % på gåselever.
Dette gjør da også gåselever til et mye dyrere produkt enn andelever, selv om prisene også på denne, er forholdsvis høy.

 

Frankrike med 96 departementer
Videre kunne Gilles fortelle meg at Frankrike var delt opp i departementer, og totalt er det i dag 96 departementer i Frankrike, og bare i Paris er det fem departementer.
Det var Napoloen som delte landet opp i disse departementene, men nå arbeider regjeringen med å avskaffe disse, fordi det krever alt for mye arbeid og er veldig kostbart.

Men selv om Gilles virkelig var opptatt av lokal produksjon av Foie gras, var det armagnac som sto hans hjerte nærmest, og han hadde en samling i sin kjeller som jeg bare kunne drømme om.
Rundt regionen Gers, ligger kjente steder som Pyrenees Atlantiques, Haute Pyrenees, Haute Garonne og Tarn & Garonne.

 

Armagnac – en edel vare
BNIA Armagnac deles opp i tre kategorier, med som nr. 1; BAS. Armagnac, nr. 2; Haut Armagnac (som ligger nærmest Toulouse) og som nr. 3; Armagnac Tenareze (som ligger nærmest Garonne).
Det er 10 druer som kan brukes til produksjonen av Armagnac.
De mest vanlige tre typene er; L’ugni-blanc, La Colombard og den mest historiske gjennom tidene er; La Folle Blanche.
Den største byen som ligger i nærheten, og stedet der mye av administrasjonen av armagnac foregår, er Auch.

Timo og jeg hadde noen fantastiske dager sammen med Pierre og Gilles, og ikke minst ble oppholdet her så vellykket, takket være den informasjonen og omvisningen vi fikk av området, som oser av stolthet for sine Foie gras og armagnac.

 

 

En bar og en pizzarestaurant
Etter et par dager kjørte Timo og jeg inn til Saint Clar, for å få oss litt enkel middag.
Vi endte opp på en lokal pizzarestaurant, Pizzeria L’arlequin, og fikk begge to, de beste pizzaene vi noen gang hadde spist, Timo med andebryst og jeg innbakt med tunfisk.
Så måtte vi altså til en avsides liten landsby i Frankrike for å oppleve dette. Det var faktisk helt himmelsk.

 

En ekte Fransk herregård
Den siste kvelden «ute på landet» foreslo Pierre og Gilles at vi skulle besøke en lokal restaurant, «Le Petit Feuillant» som var en gammel herregård, med muligheter for overnatting, og med et kjøkken som det virkelig står respekt av.
En lokal meny som startet med en suppe du bare kan drømme om, deretter selvfølgelig med Foie gras og andebryst og lokale oster som du skal lete lenge etter å finne i en vanlig butikk, og med fem forskjellige desserter.
Og igjen, lokale franske viner, som satte ganen helt ut av spill!

 

Guide Michelin – stjernene lyser av kvalitet
Vi kjørte tilbake til Toulouse, fikk parkert bilen der vi skulle etter en del leting, og kom tilbake til «vårt» hotel, for å avslutte oppholdet på en Guide Michelin stjernerestaurant.
«Le Bibent» ble akkurat det vi ønsket som avslutning for vår reise, med kjøkkensjef Christian Constant på kjøkkenet, i lokaler som fristet til kun å sitte ned for å nyte de vakre freskomaleriene på vegger og i tak, samt en meny på sju retter som lesket seg i ganen og med en ny vin til hver rett. Helt utrolig.

Dagen derpå ble til ettertanke for hele uken, med fantastiske opplevelser, både i byen og ute på landet, og vi hadde god tid på flyplassen, før hjemreisen til Malaga.

 

Planlegg din ferie – med fly eller bil
Men, kjære leser, skal du planlegge din ferie, så legg gjerne inn et besøk i Toulouse, eller ut til Saint Clar, for å oppleve denne regionen av Frankrike, som har så masse å by på, både av mat, drikke, kultur, og ikke minst, menneskelig sjarme.

Men, velger du å bruke bil i stedet for fly, så ta en rundtur fra Malaga og opp til Barcelona, men finn gjerne et sted for en stopp på veien før du ankommer Barcelona.
Kjør deretter inn i Frankrike via Andorra La Vella, og ned til Narbonne ved kysten, og sving så opp mot Toulouse, og ta noen dager der, gjerne på mitt anbefalte hotell.
Kjør så videre i regionen Gers, opp til Agen, og videre rett opp til Bordeaux, som jeg høyst sannsynlig ikke behøver å presentere noe nærmere, da du nå er inne i hjertet av fransk vinproduksjon.
Kjør så nedover til Spania, til San Sebastian, mot Madrid, og så tilbake til Malaga.
Jeg kan garantere deg en opplevelse av en ferie du sent vil glemme, med kombinasjonen av Spania og Frankrike.

 

Nordahl Grieg har skrevet et av de fineste diktene jeg vet om juni måned;

 

Det glitrer blankt i et sykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynne tøyer
imellom seg og den lyse luft.

De går på veien med hver sin sykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige; Lån meg syklen!
Det får de lov til, de unge menn.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun sykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hennes side,
hans djerve plan er blitt kront med hell:
han holder taket i sykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hennes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
vi går og holder i noe sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fylt av hva begge vet,
mens neven knuger det blanke nikkel.
O sykkelstyre. O kjærlighet.

Ha en flott sommer, og en innholdsrik ferie!