Gamle og nye forsker-funn

Internett er en gullgruve for alle som liker å lese om spennende og merkelig resultater som forskerne finner ut av. Månedens utvalgte forskningsnyheter skal handle om spanske skinker, spansk språk, spanske mammuter og eldgamle spanske hulemalerier. Bl.a.

Spansk skinke best
Det synes også nordmenn. Også når norsk spekeskinke blir kalt spansk, viser forskningsprosjektet TrueFood. I dette prosjektet undersøkte forskerne hvor godt norske forbrukere liker spekeskinker av ulike kvaliteter. De 80 kvinnene og mennene som deltok i forsøkene fikk både riktig og gal informasjon og smaksprøver om skinkene.

– De som deltok i testen, ga høyere karakter til de norske spekeskinkene når de ble oppgitt å være spanske. Dette viser at nordmenn er positivt innstilt til det spanske håndverket, og at spanske skinker oppfattes som mer eksklusive enn norske, uttaler stipendiat Valérie Lengard ved Nofima Mat.
Tidligere undersøkelser fra 2009 viser at norske forbrukere i gjennomsnitt spiste 400 gram spekeskinke i året, mens spanjolene spiste 3,3 kg og italienerne toppet med ett gjennomsnittlig inntak på 4,4 kg.

Norsk forskning på spansk språk
To forskere ved Universitetet i Bergen står bak det som trolig er det største forskningsarbeidet på den spansktalende delen av verden. Til sammen skal 8.000 intervjuer kaste nytt lys over språklig identitet.
Med 5,5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, har førsteamanuensis Ana Beatriz Chiquito knyttet til seg rundt 30 vitenskapelige assistenter i Latin-Amerika og Spania som nå gjennomfører 400 intervjuer i hvert av de 20 spansktalende landene og i USA som undersøkelsen omfatter.
Bakgrunnen for prosjektet er at i flere hundre år og fram til 1950 var Spanias språknorm enerådende i det spanske språket. Både ordforrådet, grammatikken og uttalen i Spania dannet normen, og alle andre varianter son vokste fram i Sør- og Mellom-Amerika ble sett på som avvik.
Spørsmålene forskerne vil ha svar på er om spanske språkbrukere utenfor Spania er klar over at språknormene har forandret seg, eller om de henger igjen i oppfatningene om at de snakker ukorrekt spansk? Dessuten om hvordan ser de på sin egen språkvariant, og hvordan ser de på de andres varianter?
Forskernes teori er at spansktalende utenfor Spania i dag er sikrere og mer bevisste enn tidligere på sin egen variant av spansk.

Spanske kjemper
Allerede for 150.000 år siden levde det pelskledde nesehorn, reinsdyr og gigantiske
mammuter på den iberiske halvøya. Ifølge ny forskning forsvant de ikke fra Spania eller Portugal før for 10.000 år siden. Da sluttet nemlig den siste istiden og da ble det også for varmt her til lands for de pelskledde dyrene.
De spanske forskerne bak studien har funnet rester og spor etter de store pattedyrene på hele 72 ulike utgravingssteder på halvøya. Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Quaternary International.
– Da istiden var over, ble det krise for disse dyrene som kom fra et ekstremt kaldt klima. Noen arter som polarrev og reinsdyr flyttet nordover og overlevde. Mammuten og det pelskledde nesehornet var ikke like heldig, uttaler forsker Diego Alvarez-Lao i en pressemelding.

Los madrileños spiste elefanter
For 80.000 år siden spiste innbyggerne i Madrid både elefantkjøtt og beinmarg fra dette store dyret, viser nye funn.
Mennesker bosatte seg på bredden av byelven Manzanares i perioden mellom 127.000 og 40.000 år siden. Nå har forskere ved Complutense University of Madrid funnet utstyr til å grave ut beinmarg med og skjæremerker på elefantrester ved bosetningsplassen Preresa i Madrid, skiver nettestedet forskning.no.
Madrid-regionen ble bosatt av mennesker for 84.000 år siden, og de spiste altså blant annet dyr fra ordenen som blant annet moderne elefanter tilhører, ifølge studien. Det har forskere hittil tvilt på.
Fremdeles er det ikke fastslått hva slags dyr i denne ordenen som forskere har funnet rester fra – om det er av en fullstendig utdødd elefanttype, eller om det er fra mammutlinjen.

Verdens eldste kunst er spansk
I de store dryppsteinshulene i Nerja her på Costa del Sol har forskerne funnet 42.000 år gamle hulemalerier. Dette er dermed det eldste kunstverket i verdenshistorien.
De gamle maleriene som er gjort med rød farge forestiller seler som i dag ikke er vanlig i Middelhavet, men som var vanlig under siste istid.
Det er aldersdateringer av kull på bakken nær maleriene som har gjort det mulig for forskerne å datere maleriene. Kullet er sannsynligvis rester av fakler som har vært brukt av kunstneren selv for å opplyse maleriene. Karbondateringer tyder på at kolet er mellom 43.500 og 42.300 år gammelt.
Ting kan tyde på at kunstneren det menneskelige kunstverket ikke tilhører Homo sapiens, men derimot den utdødde mennesketypen Homo neanderthalensis.
– I så fall er dette en vitenskapelig revolusjon, fordi neandertalerne tidligere har blitt framstilt nærmest som apekatter, sier professor José Lous Sanchidrián ved Universidad de Córdoba til avisa Córdoba.

Rødvin mot prostatakreft
Forskere ved Universitetet i Getafe har funnet ut at fem forskjellige typer antioksidanter som man kan finne i rødvin, te, frukt og grønnsaker hindrer veksten av prostatakreftceller i et reagensrør og at antioksidantene også påvirket de farlige kreftcellene til å begå ”selvmord”.
For norske menn er dette godt nytt, for prostatakreft er den vanligst kreftformen blant norske menn. Flere enn 2.000 nordmenn får stilt denne diagnosen hvert år. Dermed ser det altså ut til at et glass rødvin eller to kan redusere risikoen for denne kreftformen.
Dersom resultatene viser seg å stemme, kan det forklare hvorfor menn i enkelte deler av verden er mer utsatt for prostatakreft enn andre, skriver nettstedet Cosmiverse. Bl.a. viser det seg at i land som Norge og USA er det flere tilfeller av prostatakreft enn i Middelhavslandene.
– Middelhavsdietten blir oppfattet som beskyttende mot de endokrine krefttypene, og kjennetegnes av et lavt innhold av animalsk fett og kjøtt, med et høyt konsum av friske frukter, grønnsaker, pasta og vin, uttaler forskerne i sin rapport.