Kom Columbus fra Mallorca?

– Christoffer Columbus ble ikke født i Genova i Italia, han kom fra Spania, nærmere bestemt Mallorca, sier Hannelore Martín. Hun avviser bastant den vanligvis aksepterte hypotesen om at mannen som for mer enn 500 år siden satte plantet det spanske flagget i Amerika var født i den norditalienske havnebyen.
Det er selvfølgelig skrevet tykke bøker med mange argumenter som støtter teorien om mannens italienske herkomst. Her skal vi bare la det ene synet komme til ordet, nemlig det om at Columbus egentlig kom fra Mallorca. Og det gjør det best fra den høyst besynderlige bygningen som er kalt Castillo Monumento Colomares som ligger ved den veien som går mellom kysten og Benalmádena Pueblo.
Det sære bygningsverket ble oppført fra 1987 til 1994 av Hannelore Martíns mann, Esteban Martín Martín, en kirurg som også var amatørarkitekt og fascinert av Columbus’ tidsalder. Borgen som i jubileumsåret 1992 ble innviet av en prest fra Palos de la Frontera, byen Columbus seilte ut fra på sin første Amerika-reise, er bygget som et monument for sjøfarerens spanske herkomst.
Esteban Martín døde for et par år siden, men borgen drives i dag av Hannelore og parets sønn Carlos som også bygger videre på Estebans ettermæle.

Teorienes labyrinter
– Columbus’ mor het Magdalida Colom. Dette etternavnet finnes på Mallorca og i Portugal, men ikke i Italia. Det var Christoffers opprinnelige etternavn, altså også før han bosatte seg i Portugal, er noen av Hannelores argumenter for den mallorquinske teorien. Hun fortsetter:
– Moren kom fra Felanitx på Mallorca, og i 1460 hadde hun en affære og fikk en sønn med prinsen av Viana, en mann som senere skulle bli kong Juan II av Aragonia.
Dermed har Hannelore også forkastet teorien om at Columbus skulle stamme fra en fattig familie.
– Nei. Fordi han var kongens uekte sønn, kunne Christoffer senere lære fire-fem språk og studere kart og tegne, i tillegg til at han kunne gifte seg med en adelig portugisisk kvinne, Filipa Perestrello. Derfor støttet Isabella og Ferdinand hans mål om å finne sjøveien til India. Alt det ville neppe ha skjedd om han hadde vært italiener og fra en fattig familie.

Heller ikke Genova på Mallorca
Columbus skulle riktignok ha snakket fire eller fem språk. De dokumentene han selv skrev og som fortsatt finnes, er utformet på catalonsk, et språk man på den tiden ikke kunne studere i Italia, ifølge Hannelore Martín. Tekstene har dessuten en rekke feil som skal ha vært typiske feil for en katalaner eller mallorquiner.
Hannelore avviser at den italienske teorien kunne ha oppstått fordi Columbus faktisk kom fra den lille by Genova, få kilometer fra Palma.
– Vi tar slett ikke den teorien med i betraktningene. Det ville jo være som å godkjenne at han rent faktisk kom fra en by kalt Genova. Og det gjør vi ikke, insisterer Hannelore som også avviser andres antakelser om at hans mor skulle ha hett Susanna Fontanarossa og hans far Domonico Columbus.
– Da han i 1492 gikk i land på Watling Island, kalte han dem Islas Margaritas etter sin mor, er et av Hannelores argumenter i dette spørsmålet.
Mens de fleste historikere holder seg til den italienske forbindelsen, er det andre som tror at Columbus kan ha vært av katalansk, baskisk, galisisk, norsk, fransk, polsk, skotsk eller jødisk herkomst. Men ikke på borgen i Benalmádena. Her holder man fast på at Christoffer Columbus virkelig var født Cristóbal Colom.

500 år før Columbus
Debatten om hvorvidt Columbus var den første europeeren som satte sin bein i den såkalte nye verden, er enda eldre enn debatten om hvor Columbus egentlig kom fra.
Påstandene om at vikingene skal ha vært i Amerika flere århundrer før Columbus, har nå fått fornyet støtte i genetiske undersøkelser foretatt av bl.a. spanske forskere fra CSIC. Man har analysert fire islandske familier (80 personer), og det viser seg at de har indianske gener. Dette mener man går tilbake til ca. år 1.000 og stammer fra en kvinne som vikingene hadde tatt med tilbake til øya.
Resultatene er offentliggjort i “American Journal of Physical Anthropology”.
Altså er det ikke bare nordiske sagaer og gamle kart over Vinland som tyder på at Leiv Eiriksson nådde Amerika 500 år før den mallorquinske sjøfareren.

Har ikke hvilt i fred
Columbus fortsatte med å reise etter sin død i 1506. Først ble han begravd i Valladolid, men senere flyttet man hans jordiske rester til et familiemausoleum i Sevilla. Hans sønn, Diego, ønskede likevel at faren skulle begraves i den nye verden, nærmere bestemt Santo Domingo. Derfor bar det over Atlanterhavet nok en gang.
Den gamle sjøfareren lå her til 1795 da Den dominikanske republikk ble invadert av franskmennene. Deretter ble Columbus’ knokler sendt til Havanna. Fordi det ikke gikk særlig bra for Spania i den spanskamerikanske krigen i 1898, ville man unngå at knoklene skulle falle i amerikanske hender. Derfor ble de seilt tilbake til Spania, nærmere bestemt Sevilla, der de – om det er de riktige jordiske restene – fortsatt ligger.

Castillo Monumento Colomares
Finca La Carraca, Ctra. Costa del Sol
Benalmádena Pueblo
Entré: voksne 2 euro, barn og pensjonister 1,5 euro
Åpningstider: 10.00-14.00 og 17.30-18.00 (vår og sommer åpent til hhv. 19.00 og 21.00)
Tlf.: 952 448 821
www.castillomonumentocolomares.com