Judith Rugland – et innblikk i frisøren og kunstmalerens privatliv

Judith er nok i norske kretser her på kysten best kjent som Frisør Judith som i fritiden bruker mange timer på å male sammen med sin samboer Börje Ekström som også fungerer som hennes mentor. Hvis man ser bort fra Judiths yrkesmessige og kreative karakteristika, hvem er hun? Judith inviterte meg inn i sitt hjem der hun, Börje og jeg fikk en prat om det å være utlending i Spania.

Karrieren og privatlivet

Judith på terrassen med to av parets verker på veggen bak.

Judith har tilbrakt de siste åtte årene i Spania. Hun slår fast at om noen hadde spurt henne for 15 år siden om hun noensinne ville vurdere å bosette seg utenfor Norge, hadde hun uten tvil svart nei. Men at hun i dag lever i Sydens varme, angrer hun på ingen måte. Både Börje og Judith forteller at det liv de nå har, er det livet de alltid har drømt om. Judith nyter arbeidet som frisør fordi det gir henne mange spennende opplevelser. Dessuten er hun glad for å kunne hjelpe nordmenn som kommer hit ned for å slippe unna den kalde vinteren i Norge.

– Jeg ser på meg selv som en slags informasjonsformidler. Med åtte år på baken vet jeg hva det er mnie norske kunder søker, og jeg forteller dem med glede hvor de kan få advokatbistand, finne norske matvarer og restauranter og mye annet. Det har gjennom årene ført til mange faste kunder som bestiller tid hos meg, til og med før de kommer ned hit.

I privatlivet er Judith likevel mer internasjonal. Ikke bare gjelder det i forholdet til sin svenske samboer. Paret bor i Calahonda i en urbanisasjon der mange nasjonaliteter er representert. De fleste naboene er spanske, og integrasjonen har derfor været forholdsvis enkel. Selv om Judith ikke snakker perfekt spansk, kan hun gjøre seg forståelig, og med Börje ved sin side oppstår der sjelden komplikasjoner.

Alderdommen i Spania

”Judith viser fram den deilige hagen.

Det er og har alltid vært en tendens til at skandinaver reiser tilbake til sine respektive hjemland når de blir eldre, men det har verken Judith eller Börje planer om.

– Vi er begge tilknyttet Seguridad Social og er fullt ut tilfreds med det spanske helsevesenet og spanske leger. Derfor tenker vi ikke mye over hva som skjer når vi blir eldre. Vi bor i et enetasjes hus, så vi regner med å kunne bli boende i mange år. Selvfølgelig kan man aldri vite hva som skjer framover, men utgangspunktet er at vi blir i Spania, forklarer Judith og fortsetter;

– Livet er mer avslappende her, og så lenge at jeg kan fortsette med å male og hygge meg, er det ikke noe jeg ønsker å endre i livet mitt. Jeg er frisk og lever et sunt liv, så ærlig talt tenker jeg ikke så mye over det å bli gammel. Jeg nyter livet her og nå. Men Börje og jeg har selvfølgelig tatt visse foranstaltninger og blant annet laget testamente og tegnet forsikringer. Og vi har snakket om hvor vi skal begraves når tiden er inne. Vi er begge enige om at det må bli i Spania, for det er vårt hjemland og alt annet ville bli ulogisk. Men utover det er det ikke noe vi snakker om. Hver morgen går vi en lang tur, og deretter svømmer vi en del runder i vårt svømmebasseng, og så forsøker vi å spise så sunt som mulig.

Åpen overfor den spanske kultur
Judith føler seg godt integrert i samfunnet og følger med i spanske medier for å holde seg a jour med det som foregår i Spania. Det blir også tid til litt norske nyheter via internett. Judiths sønn bor i Norge, og derfor følger hun med i den grad hun har tid og lyst. Vi snakker om den teknologiske utviklingen og om hvor fantastisk det er at man i dag kan følge med på alt som skjer i verden. Samtalen kommer raskt inn på den utviklingen som Spania har vært igjennom de siste ti årene.

– Jeg er godt tilfreds med den utviklingen som har skjedd i Spania. Det har gjort det enklere å leve her, men selvfølgelig har det også betydd at litt av den andalusiske sjarmen har forsvunnet. Men når Börje og jeg ønsker å oppleve spansk kultur, drar vi gjerne av gårde et par dager. Sist var vi i Bolonia for å se de romerske ruinene og nyte stranden og freden. Å kunne dra på slike småferier er oppskriften på et godt liv, forklarer Judith.

Mange mennesker, både spanjoler og utlendinger, lever hver dag mer materielt. Det gjelder selvfølgelig ikke bare i Spania, men i hele den vestlige verden. Jeg undrer meg ofte over hvor alle mennesker skal og om disse materielle godene gjør dem lykkelige. Börje og jeg lever et vanlig liv der vi verdsetter de små gledene i livet. Vi har hverandre, våre felles interesser og mer ber vi ikke om.

Utlending uten innflytelse
Samtalen fører over på et annet emne som ofte diskuteres blant skandinaver på kysten, nemlig spansk stemmerett. Som selvstendig næringsdrivende, skatteyter og bidragsyter til Seguridad Social, blir Judith i høy grad påvirket av de politiske beslutningene som den spanske regjeringen tar. Betyr det at hun kunne tenke seg spansk stemmerett?

– Selvfølgelig. Som borger i Spania burde jeg som enhver spanjol ha rett til å stemme ved parlamentsvalgene. Jeg har selvfølgelig mulighet for å bruke min stemmerett ved kommunalvalget, men det gir liksom ikke samme slagkraft som hvis jeg kunne være med på å bestemme på nasjonalt plan, sier Judith.

Mange vil kanskje spørre hva en enkelt stemme betyr, men vi er mange utlendinger som betaler inn til det spanske samfunnet uten å ha innflytelse over hvordan disse pengene brukes. Jeg er ikke politisk aktiv, men jeg har da mine meninger. Jeg synes for eksempel ikke at den spanske regjeringen er spesielt god til å takle krisen. Personlig ville jeg ha stemt på Partido Popular, om jeg hadde stemmerett. Men om det ville ha hatt innflytelse på Spanias nåværende situasjon, skal jeg ikke påstå. Men under alle omstendigheter ville jeg da ha følt meg som en del av det politiske systemet og ikke bare som publikum.

Norsk lengsel
I det store og hele lengter ikke Judith etter livet i Norge. Hun besøker likevel sin sønn to ganger i året, og han kommer også hit ned. Det ville imidlertid vært feil ikke å innrømme at hun på kjølige vinterdager lengter etter tradisjonelle retter som ertesuppe ,fårikål og kumle.

– Men så lenge jeg bare kan få det en gang imellom, er jeg tilfreds, smiler Judith mens jeg kan se at hun ser fram til de kommende måneders mer kjølige temperaturer med norske delikatesser.