Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser september 09

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


– Jeg vet ikke helt om vi har lyst til å reise til Thailand. Er det ikke litt for populært der?, kommenterte en bekjent som har for vane å reise til mer uvanlige avkroker i verden.
Den samme kommentaren hører jeg ofte angående Mallorca og andre reisemål, og mitt svar er alltid, slik det også var på spørsmålet over: – Det finnes vel grunner til at så mange velger å reise akkurat dit, tror du ikke?
Hvorfor har et reisemål der det ikke finnes andre utlendinger enn jeg større verdi enn steder som andre også gjerne vil besøke. Jeg mener; det er vel de færreste av oss som noen gang får muligheten til å si: ”Dr. Livingstone, I presume”, slik Henry Morton Stanley gjorde da han fant Livingstone som i tre år hadde vært søkk borte i den østafrikanske villmarken.
Dermed må det nødvendigvis bli slik at vi i stedet for forsvunne misjonærer treffer på andre europeere, andre besøkende, som til og med ofte kan være våre landsmenn, nesten uansett hvor i verden vi reiser.
Og så blir det gjerne dem og oss. ”Dem” er synonymt med de som føler at de er viktigere, enten fordi de har reist med ryggsekk og bor på hotell med minus-stjerner og med kakerlakker som står i kø utenfor den felles dusjen, eller har reist med British Airways fra Oslo via London til Málaga for å kunne sitte på første klasse, unngå landsmenn og deretter skryter av det på hotellet eller når de senere en gang skal fortelle om ferien til naboene eller kollegene.
”Oss” er alle vi andre som gjerne reiser til Mallorca, som gjerne bosetter oss på Costa del Sol selv om det bor andre utlendinger her, men som altså synes det er så deilig her.
Naturligvis betyr ikke det at man ikke kan få lyst til, og ofte også lykkes med, å finne et sted på kartet der man kan være for seg selv en gang i blant.
Et slikt sted er Cabo de Gata. Vi forteller i denne utgaven om ”kattens fjell” og byen San José som er så autentisk andalusisk som noe kan bli – selv om byens beste spisested er italiensk. Vi har dessuten avlagt Portugal et besøk, der vi falt for en liten by på sørkysten, Tavira. Der er det fortsatt langt mellom utlendingene.
Turen går dessuten til Gaucín som ligger mellom nasjonalparkene Alcomocales og Grazalema. Der besøker vi svenske Rickard Enkvist som har slått seg til på stedet som vinbonde.
Vi ser nærmere på problematikken rundt svindlerne som forsøker å lure penger fra nordmenn i Spania, bl.a. ved å hevde at man har arvet, vunnet i et lotteri eller lignende. Vi går bak tåkepratet rundt influensa A; hva er tull og hva er fakta og hvor nervøse trenger vi egentlig å være? Et annet problem er Gibraltar som Spania etter mer enn 300 år fortsatt vil ha tilbake. Spanias utenriksminister har besøkt enklaven, det første offisielle spanske besøket i løpet av alle disse årene. Det førte for øvrig til mye bråk. Det reiser igjen spørsmålet om hvorvidt det er en historisk dato som skal avgjøre striden om grenser og territorier. Et ikke heller ukjent spørsmål handler om klimaendringene. Er det menneskets skyld? Og hva gjør vi selv for å minske forurensingen? Vi har spurt en rekke spanjoler og nordmenn om hva de mener og om de gjør noe for miljøet. Judith Rugland som preger forsiden på denne utgaven er spurt ut om sin dag. I tillegg har vi spurt oss selv om meningen med det merkelige ordet ”Æreværstjæørt”.

Les mer om dette og mye annet på de følgende sider.

God lesning,

Jette
 

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet