HELGE ANTONI - Konsertpianisten som bringer musikken til et nytt nivå

Musikken er hans liv. Den har vært med ham siden han var barn og har fulgt ham i alt han har gjort. Musikken har bragt ham fjern og nær, og for et par år siden landet den skandinaviske konsertpianisten i Málaga der han på den 24. oktober byr på en spennende pianoaften på Teatro Cervantes.

Helge tar meg imot hjemme i boligområdet Limonar i Málaga. Det er en varm sensommerdag, men vi sitter på balkongen hvor det er overraskende svalt. Huset som Helge og konen hans bor i, er som en grønn oase med store spanske furuer, og denne frodige hagen beskytter mot varmen. Selv om vi er bare et steinkast fra byens støy og mas, råder fred og ro, en ro som på en måte gjenspeiles i Helge i et perfekt samspill med hans sprudlende livslyst. I stuen står det et stort flygel, og der jeg sitter på en sjeselong og studerer omgivelsene, lurer jeg på om naboene av og til får høre Helges fortryllende pianotoner. I tillegg til flygelet, fanges mitt blikk av vakre, idylliske malerier som dekorerer alle veggene i leiligheten, kunstverk som Helge forteller at hans kone har malt. Her puster og ånder det virkelig kunst i alle uttrykksformer.

Helt spesielle konserter

Jeg møtte Helge for første gang på høsten 2022, da han spilte for barna på den Svenska Skolan i Fuengirola og senere ga en konsert for 600 barn i Fuengirolas Palacio de la Paz. Noen av våre lesere har kanskje opplevd Helge spille. Han ga blant annet en hyllingskonsert til Alfred Nobel med musikk av nordiske komponister på Teatro Cervantes i desember i fjor og spilte under musikkuken i Ronda i sommer. De som har hatt gleden av å høre ham, vet at han ikke bare byr på pianospill. Helge Antoni som er en eksklusiv Steinway-artist, tar med publikum, uansett alder, på en helt unik og spennende reise i musikkens verden. Han fordyper musikkopplevelsen og forklarer og forteller om den på et nesten poetisk vis – noe som kanskje har vært inspirert av hans mor …

Forskjellen på et ungt og et eldre publikum

Før mitt første møte med Helge da han skulle spille for skolebarna, lurte jeg på hvordan det ville gå. Barn har jo en tendens til å fort bli rastløse og miste interessen. Men jeg ble virkelig overrasket over Helges evne til å trollbinde selv de aller yngste i skolens aula. De ble så interesserte at flere hender for i luften da han avsluttet med en spørrerunde.

”Det er egentlig ingen forskjell på å spille for voksne eller barn, annet enn at barn er det ærligste publikum man kan ha. Voksne applauderer fordi de bør, uansett om de liker det eller ei.  Barn på den andre siden mister snart interessen og begynner å vrikke på seg og snakke hvis de ikke liker noe. Jeg vet også at barn ser igjennom oss voksne, så hvis jeg virkelig brenner for det jeg gjør, smitter det av på dem”, forklarer Helge.

Det begynte med et blått lekepiano

Helge var bare en guttunge da han uoppdaget kraften i klassisk musikk. Et sterkt minne som han deler var at hans mor alltid spilte en LP-plate med en fiolinkonsert etter at barna hadde lagt seg. ”En kveld snek jeg meg opp av sengen og fant mamma liggende på gulvet i stuen. Jeg trodde at noe hadde hendt, men hun sa at hun lå der og kjente på musikken. Så fortalte hun meg historien som musikken malte frem. Da var jeg 5–6 år”, husker Helge. Et annet sterkt minne var da han fikk sitt første piano fra en fire etasjers lekebutikk i morens hjemland, Tyskland. Han kunne velge akkurat hva han ville fra butikken, og et blått lekepiano var det han ville ha. Pianoet plukket han senere fra hverandre. ”Jeg ville se hvordan det så ut inni”, ler Helge.

En annet gang Helge opplevde den klassiske musikkens kraft, var da han var på barneskolen. Klassen fikk i oppgave å ta med seg og presentere sin hobby på skolen. Da det var Helges tur, satte han seg ved skolens piano og spilte et stykke. Det bør nevnes at en av guttene i klassen var ofte slem mot Helge, men gutten ble så fasinert av Helges spill at de ble venner etter den dagen. Noen år senere fikk Helge sitt første skikkelige piano hvor han satt han og spilte og skrev lekende ned Helge Opus 1, Helge Opus 2 og så videre.

Utmerket musikalsk øre

Det ville være naturlig å tro at Helge lærte å spille piano hos en pianolærer, men fakta er at han spilte alt etter øre. Noter lærte han først mye senere. Helge ble til og med opptatt på Malmös musikkonservatorium uten å kunne noter, noe lærerne var helt uvitende om. De trodde at Helge spilte etter noter som alle de andre, men alt han trengte var å høre noen spille et stykke, så kunne han spille det lydrett uansett om det var Beethoven eller Mozart. Det tok ganske lang tid før lærerne oppdaget dette, og alle ble veldig overrasket.

Skulle bli ambassadør

Tross hans store musikkinteresse har det ikke alltid vært en selvfølge at han skulle bli konsertpianist. Helges foreldre (moren var en berømt akrobat og faren var musiker) ville gjerne at Helge skulle jobbe med noe ‘normalt’.

”Tidlig i tenårene ville jeg bli ambassadør! Så da jeg var 14 og vi skulle ha arbeidsuke, ringte jeg til den svenske ambassaden i København og spurte om jeg kunne komme og jobbe som ambassadør. Og tenk, det fikk jeg lov til! Da jeg kom frem, satt ambassadør Herman Kling i møte, så jeg måtte sitte med sekretæren og vente. Hun foreslo at jeg kunne begynne å arrangere en liste i alfabetisk orden, men jeg svarte at jeg ikke hadde kommet dit for å jobbe som sekretær – jeg var der for å jobbe som ambassadør! Og i to dager fikk jeg lov til å følge med ambassadøren i hans arbeid”, forteller Helge entusiastisk.

I dag vet vi at det ikke ble en diplomatkarriere for Helge Antoni. Musikken er hans kall, noe han innså på 16-årsalderen.

”Du kan bli hva du vil. Brenner man virkelig for noe, så kan man det”, sier Helge på sin myke og fortrolige måte. Og det er nok slik at Helge har kommet til verden for å dele av seg selv og kommunisere gjennom musikk.

300 år med musikk blir konsert

Helge hører gjerne på alle typer musikk, men hva foretrekker han å spille? ”Hva jeg helst spiller, går i bølger. Jeg har et kjempebredt repertoar med 300 år av klassisk musikk. Det finnes så mye musikk og så mye å oppdage at jeg ikke ville kunne rekke gjennom alt, selv om jeg spilte 100 forskjellige stykker hver dag”, sier pianisten. Til konserten på Teatro Cervantes i Málaga på den 24. oktober har han valgt stykker som han tror alle kommer til å like. ”Det blir 300 år med komponister som har betrodd seg til pianoet og skrevet mesterverk. Den røde tråden i konserten er spansk musikk, men publikum kan også vente seg en del spennende, krumspring”, avslører han. Han sier at billettprisene er 20 euro om man sitter på parketten eller i balkongen, for Helge synes at alle – uansett inntekt – skal ha en sjanse til å oppleve musikk på beste vis.

En helt spesielt flygel

Høstens store konsert blir også spesiell fordi Helge vil spille på flygelet som han selv vært med på å plukke ut for teateret. Å velge et flygel for et teater gjør man ikke hver dag. Det skjedde fordi da Helge i fjor skulle spille på teateret for første gang, ble han klar over at teaterets flygel var veldig dårlig, noe han følte var upassende for et så fint teater. Han nevnte dette for Málagas ordfører Fransisco de la Torre under en lunsj, hvoretter Helge og teaterets sjefsdirigent fikk i oppgave å reise til Hamburg for å plukke ut en ny Steinway. Etter å ha prøvd åtte forskjellige instrumenter, fant de det fantastiske flygelet som står på Teatro Cervantes i dag.

”Jeg er heldig at jeg kan gjøre det jeg elsker og at jeg kan dele det jeg elsker! Faktisk synes jeg at jeg spiller bedre når jeg deler musikken med andre”

Helge Antoni

Kort om Helge Antoni

Født: Malmö 1956

Bor: I Málaga og Värmdö (Stockholm)

Familie: Kone – danseren og kunstneren Marissa Niño de Guzman

Yrke: Konsertpianist og eksklusiv Steinway-artist Kort biografi: Studerte ved Musikkhøyskolen i Malmö, hadde profesjonell debut med å spille Franz Berwalds pianokonsert og var den første svenske musikeren til å bli tildelt et British Council Fellowship. Helge har studert i London, hatt fremgangsrike debuter på Mai Musical i Bordeaux og på Salle Gaveau i Paris, og har blant annet vunnet det ettertraktede Menuhin-priset (1983).
I dag er Helge en ettertraktet pianist verden rundt grunnet sine kreative musikalske programmer og sin personlige måte å få kontakt med og trollbinde publikum. Han har spilt i mange kjente konserthus som Wigmore Hall, St. Martin-in-the-Fields, Salle Gaveau, Beethoven Saal, Kennedy Center og Berwaldhallen. Siden 2002 er han Artist-in-residence ved det tyske universitetet Witten-Herdecke.
Sammen med sin kone har Helge tilbragt mye tid i Lima (Peru) hvor han har skapt en stiftelse for å hjelpe unge musikere.

Helge i Norge: Helges første internasjonale CD var viet til den norske komponisten Christian Sinding med hans berømte Frühlingsrauschen samt verdenspremiere på mesterverket