Er du klar til å stramme beltet?

Vi alle vet det, men er ikke særlig med på det: Vi må på slankekur – en kur av et helt nytt slag. Vi skal nemlig ikke ned i vekt, men ned i forbruk. Livet har blitt dyrere, og hva som tidligere kom av seg selv, kommer vi nå måtte kjempe for. Det blir en hard kur, men også en kur som våre spanske naboer tidligere har klart seg fint igjennom. Så det er ingen grunn til å klage. De eneste som i dag har grunn til å gjøre det, er ukrainerne. Det er forferdelig tragisk at det igjen er krig i Europa 30 fredelige år etter redslene i det tidligere Jugoslavia endte. Menneskeheten blir tilsynelatende aldri klokere.

Til gjengjeld blir vi alle nødt til å ta en del av smerten. Når forsyningene av gass, brennstoff og energi enten minsker eller blir dyrere, skyter prisene i været. Det er akkurat det som allerede har skjedd – og vil fortsette å skje enda en stund. Alle er enige om at inflasjon er roten til alt ondt. Alle er også enige om at krigen i Ukraina er ille for alt og alle. Men ikke alle de sorte skyene som nå trekker innover Spania og store deler av Europa, kommer fra det krigsherjede Ukraina. Jeg tør påstå at halvparten av inflasjonen, rentestigningen og økonomiske usikkerheten vi har i dag, hadde kommet uansett hva som hadde foregått i hodet på Vladimir Putin. En stor del av dagens økonomiske problemer har vi selv skapt, men det er det (nesten) ingen som vil snakke om.

Halvparten av problemet ble nemlig sådd på våren 2020, da Corona-viruset strømmet over oss. Veldig raskt stengte EU-landene kollektivt ned. Og like fort pumpet Den europeiske sentralbanken uvirkelig store summer med euro ut i samfunnet. Man trykket ganske enkelt flere pengesedler. Det er helt okay, for det var den eneste måten å få så mange EU-land og innbyggere som mulig helskinnet gjennom krisen. Men alle vet, eller bør vite, at når man foretar en kolossal utvidelse av pengeforsyningen, så skaper det inflasjon. Når man i tillegg supplerer en øket pengemengde med negative bankrenter for å oppmuntre forbruk, er man dømt til en skikkelig etterspørsels-, investerings-, innkjøps- og forbruksfest. Det var akkurat hva som skjedde sist sommer – og frem til i dag.

Etter festen kommer bakrusen. Det bør heller ikke overraske. Dagens bakrus heter inflasjon, og den forsvinner ikke av en enkel Paracet. Men vi klarer den – for vi må klare den. Våre spanske naboer er et godt forbilde. De har nemlig reist seg etter flere voldsomme hodepiner. I slutten av 1980-årene kjempet Spania med noen gigantiske lånerenter på 18-19 prosent. Det lyder helt uvirkelig, men slik var det. Uvirkelig er det også i dag å snakke om devalueringer, men for spanjolene var det daglig kost i flere tiår. Helt frem til 1992 måtte Spania devaluere pesetaen for å få i gang salg og eksport. Det gjorde varer utenifra mye dyrere, men på imponerende vis greide både næringslivet og det private å justere sine innkjøp så budsjettene holdt.

Det er akkurat her vi alle står i dag. Vi må justere forbruket vårt, være takknemlige når gass er tilgjengelig og kanskje stramme mer inn på beltet. Men det nytter ikke å klage. Vi må tro på oss selv – og på Europa. Det er i dag en samlet EU som kjemper for å få ned inflasjonen. Det er også en samlet EU som støtter Ukraina og kjemper for å immobilisere russerne.

Det er i tøffe tider at man viser sitt sanne jeg. Spania har flere ganger kjempet seg ut av identiske kriser. Kan de, kan vi andre også!