Besøk Algarrobo til fots

Algarrobo er en liten, autentisk landsby som ligger 4 km. inn i landet, nordøst for havnen La Caleta. Vi befinner oss øst for Málaga, nærmere bestemt 5 km. øst for Torre del Mar. Landsbyen ligger altså midt i smørøyet og har sin egen fine kystlandsby kalt Algarrobo Costa med masse leiligheter, restauranter, barer og en fin strand. Hvis man vil besøke selve landsbyen, kan man selvsagt kjøre dit ved å ta A 7206, som etter Algarrobo leder til Sayalonga og Cómpeta, men det er jo ikke spesielt morsomt, og mosjon skal vi jo ha! Derfor har vi funnet en alternativ vei til Algarrobo som på beste og sunneste vis byr på en deilig, for det meste flat spasertur langs Río Algarrobo og opp til landsbyen. Det er en rundtur på rundt. 11 km, og vi var svært begeistret.

For å komme til startstedet, kjører vi fra motorvei A-7 mot Algarrobo Costa via A-7206 i retning havet. Når vi kommer ned til den store rundkjøringen rett før stranden, kjører vi et par hundre meter tilbake i retningen vi kom fra og parkerer ved Lidl. Med vann og mat i ryggsekken går vi ned til hovedvei N-340 og svinger til venstre – altså mot øst. Etter kort tid krysser veien Río Algarrobo, og like etterpå svinger vi vekk fra veien, hvor en restaurant kalt Sala Ottawa ligger.  

I det vi begynner å gå nordover, oppdager vi straks at det ligger en fin sti ved siden av elven. Vi følger stien hvor vi kan riktig lange ut, for den er flat og rett. På høyre hånd ligger det en stor park med grillplasser og en mengde bord og benker som er perfekt for pikniker. Etter å ha passert en skateboardbane, går vi under motorveien og forbi en del murbrokker. Stien fortsetter nordover og krysser så elven på skrå. På den andre siden ser vi til vår glede at det er laget en fin sti med rekkverk i tre langs elven som vil føre oss til Algarrobo. Denne biten er rundt 2 km. og på enkelte steder er det satt ut benker og bord og treningsapparater. Et fint initiativ.

Når vi nærmer oss bysentrum, oppdager vi at selve landsbyen ligger og klynger seg til en fjellside, så nå er det slutt på det flate. Vi går oppover, først én trapp og for enden av den ligger det en mangefarget trapp som vi også må opp.

I de første bratte gatene bor lokalbefolkningen. En gang var det også butikker her i landsbyen, men de har bukket under. Den eneste forretningen vi finner, er en baker som selger de berømte Tortas de Algarrobo – store flate kjeks laget av olivenolje, mandler, mel, sukker, anis, kanel og gjær. De er faktisk så berømte at man kan kjøpe dem på nettet, men det er det jo ikke mye sport i, så ta heller beina fatt og hent dem selv på adressen: C. Talleres, 29, 29750 Algarrobo, Málaga.

Landsbyen som er av arabisk opprinnelse, består av smale gater som er sjarmerende å gå rundt i. Nå er det ikke slik at det akkurat vrimler med severdigheter, men for å gi den en sjanse, bør man karre seg opp til La Ermita de San Sebastian. Ut fra beliggenheten øverst oppe, tror jeg at byens skytshelgen passer godt på stedet. For å komme dit må man bare fortsette å gå oppover og eventuelt spørre en av de lokale eller ty til Google.

Ermitaen ligger inne på byens kirkegård, som dessverre er stengt pga. ombygning. Det finnes likevel en fin, rund plass med en vakker utsikt nedover landskapet og havet. Her ligger også hagen El Jardin de San Sebastian, som også er stengt. Litt skuffet er vi jo over all denne stengingen, men vi nyter turen nedover de smale gatene, for å se kirken som vi har skimtet tårnet på fra nesten alle vinkler i byen. Denne var også stengt, så vi må nøye oss med å beundre dens beskjedne ytre fra en benk.

Vi rusler ned til landsbyens fine park som ligger ved elven, hvor det er et visst liv med pensjonister og hunder. Her spiser vi våre beskjedne matpakker, for egentlig hadde vi jo planlagt å spise på en av byens restauranter. Men vi er for tidlig ute, selv om et par serveringssteder åpner ved 14-tiden.

Til tross for at så mange steder er stengt, er vi likevel begeistret for Algarrobo. Det er ingen turister, bare eldre mennesker – mest damer – som er glade for en prat og som innrømmer at det er tøft med alle de bratte gatene. Vi sier at det jo er en fin måte å holde seg i form på når man kommer oppi årene, og det må de si seg enige i.

Våre matpakker er for små, og nå sitter vi i parken og tirrer hverandre med drømmer om pannekaker med iskrem. Og med dette ønsket begir vi oss tilbake langs elven og mot havet.

Idet vi passerer parken og piknikplassen er det både barnebursdager, familiegrillfest og lek ved elven, så kommunen har gledet mange mennesker med parken deres.

Vel tilbake krysser vi hovedveien igjen og kommer ned til El Paseo de Algarrobo Costa. I løpet av få minutter føler vi at vi er kommet til en ny planet, nede på den deilige strandpromenaden med sine flotte palmer. Fra den fredelige landsbyen og langs den uttørkede elven, står vi nå midt i turistlivet og barene. Heldigvis for oss har iskrembaren La Dolce Vita pannekaker med is som vi propper i oss til vi ikke orker mer.

Herfra slentrer vi langs strandpromenaden til stedet hvor vi er på høyde med Lidl-rundkjøringen, og dermed er vi tilbake ved bilen etter en deilig og kontrastfylt vandretur.