PER OLE HAGEN - Musikkviter og internasjonal rockestjernefotograf

Tenk på de mest kjente rockestjernene fra de siste tiårene. Per Ole Hagen (73) har nesten garantert tatt bilde av dem. Som én av tre norske fotografer som jobber for det anerkjente Getty Images, reiser han mellom scener og musikkfestivaler, men sier ikke nei til å fotografere kongefamilien når han blir forespurt. Foto har blitt langt mer enn en hobby for den pensjonerte musikkviteren. Når han besøker sitt spanske hjem, er motivene fargerike flamencodansere og eksotiske trekkfugler, og denne måneden blir vi med rockefotografen på fotooppdrag.

Hvor passer det at vi møtes, spurte Per Ole meg da jeg kontaktet ham i Oslo, der han vanligvis holder til. Han og konen Bente skulle komme ned til Spania i et par måneder på vårparten, når han blant annet skulle ta bilder av en flamencodanser i Nerja, et band i Sevilla og et fuglereservat mellom Antequera og Campillos. Alle tre alternativene hørtes spennende ut, men hvem kan motstå en formiddag med rosa flamingoer?

Fra musikk til fotografi

Noen uker senere møtes vi i naturreservatet Laguna Fuente de Piedra, hvor tusenvis av flamingoer kommer hver vår for å hekke. Jeg trengte ikke å bekymre meg for om jeg vil gjenkjenne ham. Den høyreiste norske fotografen bærer et kamera med en kjempelinse. Og hvis det fremdeles skulle være noen som helst tvil, har han på seg en Hawaii-skjorte med papegøyer på. Rocka, kan man si! Mens han fotograferer fuglene i lagunen og under kaffen i landsbyen etterpå, forteller han meg om sitt spennende og unike liv.

Ryktet sier at du kommer fra Sauda?

Vel, jeg er født i Mo i Rana, og bodde på Fauske og i Porsgrunn, før vi flyttet til Sauda da jeg var åtte. Jeg bodde der til jeg var ferdig med videregående, men kunne ikke komme meg rask nok derfra. Mine samaldrede fra gymnaset dro til Bergen og Stavanger, men jeg valgte Oslo. Det tok meg hele ti år å ta hovedfag og PEDS-en, for jeg spilte mye musikk samtidig med studiene. Etter studiene jobbet jeg et par år på Hartvig Nissen, og fem år på Rikskonsertene. Da NRK startet P1 i Trondheim i 1993, fikk jeg jobb der og ble i 16 år, før jeg flyttet tilbake til Oslo.

Hvordan ble fotografi din sekundære karriere?

– Jeg er først og fremst musikkviter, men jeg begynte å bruke Mac datamaskin på slutten av 1980-tallet. Jeg skrev artikler for Macworld og PCWorld, og i 1992 skrev jeg også Mac-boka, om hvordan man kan bruke en Mac. Da internett kom til NRK, trengte vi bilder til nettsiden, så jeg meldte meg frivillig som nettredaktør og fotograf for P1 sine sider. Først startet jeg med vanlig film, og tok mange dårlige bilder, men etter år 2000 kom digitalkameraene.I 2003 kom Canon med sine første DSLR med utskiftbar linse, og jeg fortsatte å fotografere. Det startet som en hobby, men etter hvert ble jeg litt flinkere, og så har det utviklet seg. For åtte år siden ble jeg kontaktet av et av verdens største bildebyråer, som spurte om jeg ville fotografere for dem. Siden har jeg vært fast frilanser og bidragsyter til Getty Images. Vi er tre fotografer i Norge som jobber for dem. Jeg gjør noen få kongelige oppdrag, men jeg synes konsertbilder er mest interessant. Redaksjonelle bilder er mest vanlig, men de kan også kjøpes til annet bruk. El País brukte nettopp et bilde jeg tok av Mette Marit. Ellers har mine bilder blant annet vært publisert over hele verden, i The Guardian, HuffPost, Rolling Stone og Billboard og også enkelte norske medier.

Hvordan startet din fuglefotografering?

–Vi bor på Bøler i Oslo, rett ved Østersjøvannet, som er et fuglereservat og verneområde, og jeg har fotografert fugler siden vi flyttet dit i 2010. Å stå nede ved vannet og se en and fly rett mot meg og vente på at den skal lande, det er vel det nærmeste jeg kommer Zen meditasjon.Det er kjempefint, spesielt på en søndag formiddag. Vi er en gjeng fuglefotografer som ofte møtes der, og Østensjøvannets Venner har laget en liten brygge med en benk. Jeg er ikke typen som kommer ned i sekstiden om morgenen og maser med kameraet, men jeg rusler ofte ned til vannet noe senere på dagen. Jeg er altså ikke en typisk naturfotograf, men jeg liker å stå der. Det er en god avkobling, og god trening å ta bilder av fugler i lufta.Birds in flight er jo et eget begrep innen fuglefoto, og det er like morsomt hver gang.

Og nå er du såkalt pensjonist?

Jeg tok avtalefestet pensjon med tidlig uttak i 2017, da jeg var 64, meg jeg beholdt fremdeles en 20 % stilling som universitetslektor i musikkvitenskap inntil 2024. Det kunne kombineres med ferie og litt annet, for forelesningene var i vår- og høstsemester. Nå har jeg ikke en «vanlig» jobb lenger, men jeg tar fremdeles bilder. Så hvis noen skulle ha behov for en fotograf, er det bare å si fra!

Spanske Motiver

At det endte med hjem i Spania var egentlig en tilfeldighet, forteller han. En venninne av Bente pleide å ha psykodramakurs i Nerja og bodde der i perioder. Ett år da Per Ole var på en musikkfestival i USA, bestemte venninnene at de skulle feire jul sammen i Nerja. De leide leilighet, og Per Ole ble med i to uker for å prøve. Etter hvert ble det en fast tradisjon at de dro ned hver jul. Nå har de vært i Nerja i over 20 år, og kjøpte egen leilighet der i 2015.

Hva vekket din interesse for flamencodansere?
Jeg synes dans er moro. Å fotografere dans er jo veldig likt det å fotografere musikere. Jeg har barnebarn som danser hiphop og jazzdans på Dancespace og har tatt bilder av deres forestillinger. Det er en del dyktige flamencodansere i Nerja, så jeg startet å fotografere dem under feriaene i byen. Med tiden ble jeg kjent med en flamencodanser som også er danselærer. Jeg spurte henne om vi kunne prøve en fotosesjon en dag. Vi gjorde det ved ruinen til den nedlagte sukkerfabrikken utenfor byen, og det gikk veldig bra. Nå har vi en løs avtale om å gjøre flere sessions. Så dans er en morsom sidegren til musikk. Det er bevegelse, og å ta actionbilder synes jeg er kjempegøy.

Greier du å kommunisere dette på spansk?
Ikke helt. Jeg skjønner også mer og mer, men er ikke like flink til å snakke. Jeg har liksom ikke knekt den spanske verbkoden enda. Jeg tok et intensivkurs i fjor, men det dumme var at det pågikk rett før vi dro hjem, og så var det fire-fem måneder til neste gang vi var her nede. Men jeg lærer meg mer og mer.Vi har nesten bare spanske venner her. Min spanske kamerat som jeg går tur med, med tapasstopp underveis selvsagt, er veldig god i engelsk, men lar meg snakke spansk noen ganger. Og så har vi andre venner som ikke snakker et ord engelsk, så da må jeg jo bare knote meg fram – og det er jo bare veldig bra.

Fra Kiss til Obama

Under årets Nobels fredsprisutdeling tok Per Ole bilder av María Cornia Machado. Han har også fotografert både Barack og Michelle Obama. Han har fotografert Alice Cooper flere ganger og har også fotografert mange andre kjente band.

Av alle artistene du har fotografert, hvilken var mest spennende?
Det er vanskelig å velge en favoritt. Jeg har fotografert over 3000 forskjellige artister, og i fjor alene tok jeg bilder på over 260 konserter og festivaler. Men det er klart at noen artister er mer visuelle og morsomme å fotografere. Kiss som band er veldig visuelle. De poserer hele tiden, mens Patti Smith er bare Patti Smith. Hun er fantastisk i utseende og personlighet og alt. Mens Kiss er som et tegneserieband (jeg fornærmer vel en masse Kiss fans ved å si dette) hvor kostymer er minst like viktig som musikken. Hvis du ikke får noen bra bilder fra en Kiss konsert, har du ikke noe der å gjøre. Men Patti Smith er nok min favoritt.

Finnes det fremdeles en artist du ikke har fotografert, som du gjerne vil ta bilde av?  
Det er nok noen. Jeg har fotografert Ringo, men ingen av de andre i Beatles. Jeg hadde sjansen til å fotografere Paul McCartney i Oslo, men det var så lang avstand til scenen at jeg valgte å stå over konserten av den grunn. Som regel står vi rett ved scenen, men på visse arenaer må vi stå ved lydtårnet, som ofte er ganske langt bak. Ellers kommer jeg egentlig ikke på noen artister som jeg ikke har fotografert og gjerne vil ta bilde av.

Finnes det perfekte bildet, og skurrer det for deg når du ser mobilbilder?
Jeg vet ikke om det perfekte bildet finnes. Mobilbilder kan absolutt ha sin verdi, men problemet med mobilkameraer er at kameraet bestemmer hvordan bildet skal bli. Hvis du vil redigere videre, er det ikke så mye å gå på.

Hva ser du etter i et bilde?
For meg som fotograf er jeg først og fremst opptatt av det grunnleggende – at bilder teknisk er bra: lys, farger, at det ikke er over- eller undereksponert, og komposisjonen er god og at bildet godt balanserer. Med et digitalt negativ kan jeg strekke bilder i mange retninger under redigering. Getty har regler om at bildene skal være journalistisk riktige. Det betyr at hvis en elektrisk ledning går igjennom et motiv, så gjør den det. Jeg fjerner aldri noe fra bildene jeg publiserer. Men man kan gjøre mye i det digitale mørkerommet: justere lys, skygge, farge, kontrast osv. Jeg er glad i å redigere, men har en filosofi: redigeringen skal ikke synes. Det skal se så naturlig og riktig ut som mulig. Vi vet jo at ingenting er helt ekte. Ingenting kan bli helt perfekt, men man må være lojal til subjektet – enten det er et objekt eller et menneske.

Og til slutt, har du et par tips for oss amatørfotografer?
1.For det første: Hvis du har et kamera, så lær deg å bruke det. Mobilkameraer har begrensede muligheter, men et systemkamera, slik som jeg bruker, gir mye mer. Auto-innstillingen kan man bare glemme, for det lærer du ingenting av. Bruk manuelle innstillinger, og lær forskjellen på blenderåpning, lukkehastighet og ISO. De tre tingene er ikke så veldig vanskelige, og det er en sammenheng i hva de gjør.

2. Hvis du tar bilder av personer, så husk at de skal se inn i bildet. Hvis jeg skulle ta bilde av deg nå, ville jeg passe på at det er mer luft på den siden du ser mot, og mindre luft bak deg. Vær også obs på om det er linjer du kan bruke. Se etter linjer i motivet, diagonaler – de er veldig fine å bruke. Det kalles leading lines på engelsk. 2. Eksperimenter! Hvis du tar et bilde som du synes ble bra, så merk deg hvordan innstillingene var. Og hvis du tar ett som ikke ble så bra, merk deg også hva du gjorde da. Når du først har lært deg innstillingene, så kan du tenke balanse og komposisjon. Jeg bruker mye tredjedelsregelen – at du tenker deg at bildet deles inn i ni ruter, og prøver å få det du fotograferer til å treffe et hjørne eller ligge på en av linjene eller i et kryss. Da er du på god vei til å lage gode komposisjoner.