40 år etter Franco

20. november er det 40 år siden Spanias forhenværende diktator Francisco Franco gikk bort. Franco minnes fortsatt i det sentrale Madrid, og på hans gravsted i San Lorenzo de El Escorial rett utenfor byen, men med årene har tallet på sympatisører krympet til nesten ingenting.

Allerede som 14-åring gikk Franco inn i militæret der han gjorde lynkarriere.

I 1926 ble han general, og to år senere ansvarlig for militærakademiet i Zaragoza. I 1934 ledet Franco høyreregjeringens brutale nedkjempelse av arbeideroppstanden i Asturias. Høyreregjeringen gjorde ham i 1935 til generalstabssjef, men etter dannelsen av folkefrontregjeringen året etter ble han forflyttet til Kanariøyene. Sommeren 1936 gjorde militæret opprør mot folkefrontregjeringen. Det ble starten på den spanske borgerkrigen. Franco var ikke med på forberedelsene og tilsluttet seg først senere. Men det var hans eliteenheter som med materiell og mannskapsmessig støtte fra Hitler og Mussolini, gjorde opprøret slagkraftig. Og Franco til leder for militæret.

Etter borgerkrigens avslutning i 1939, ble fengslinger, tvangsarbeid og henrettelser en del av hverdagen, og det antas at ca. 400.000 spanjoler flyktet, først og fremst til Frankrike og Sør-Amerika. I samme periode tok Francos politiske system langsomt form. Det ga stor plass til kirken, konservative godseiere, monarkister og til hæren. Franco bevarte makten fram til sin død i 1975, men fra midten av 1950-tallet deltok han stadig mindre i den daglige regjeringsutøvelsen. Han forbeholdt seg alltid retten til selv å ta de viktigste avgjørelsene. Hans rolle de siste 10-20 årene bestod dermed mer i å bremse de uunngåelige framskrittene enn i å endre politikken. Franco hadde to døtre, men ingen sønner som sine naturlige etterfølgere. Sannsynligvis var det derfor han planla gjeninnføringen av monarkiet, og i 1969 utnevnte han prins Juan Carlos som sin etterfølger.