Espadrillos

Ser man seg rundt i det spanske samfunnet, observerer man en tradisjonell landbrukskultur som er på vei til å bli et moderne bysamfunn. Det i seg selv gir en spennende fusjon av gammelt og nytt, og er et av de mest kjennetegnende trekkene ved den spanske stilen.

Denne gangen har jeg sett nærmere på en sko som på norsk er kjent som espadrille, men i Spania hvor den har sin opprinnelse, kaller man den gjerne for alpargata. Det norske ordet som egentlig høres ganske spansk ut, kommer fra det franske navnet espadrilles, da skoen også har en lang tradisjon i noen av de andre Middelhavslandene. Det tradisjonelle spanske navnet er ellers espardeñas/espardenyes fra esparto, gresset som den opprinnelige sålen ble flettet av, så dermed har vi de første stavelsene av den ‘norske’ varianten.

Jeg var helt opphengt i skoen, for jeg sa ikke espadriller, men ”espadrillos” og det før jeg noensinne hadde lært meg spansk. Jeg var vel omkring åtte år da jeg første gang satte mine føtter i et par ”espadrillos” og siden har de vært fast inventar i sommergarderoben min. Og jeg er nok ikke den eneste som har et livslangt forhold til den skoen som gjentatte ganger har vært het sommermote. Og hvis man fortsatt ikke har oppdaget at enhver skobutikk har vært og fortsatt er fylt med fargerike og dekorerte espadriller, kan jeg slå fast at den blir igjen sommerens store dille.

Espadrille-revolusjon
Espadrillen som mote startet på 60-tallet da det eksklusive haute couture firmaet Yves Saint Laurent lot modellene sine presentere en kolleksjon på den parisiske catwalken iført det som inntil da kun hadde vært en stakkars sko anvendt av folk på landet. Det var begynnelsen på en espadrille-revolusjon som fikk fremstående personligheter som Jacqueline Kennedy og Marilyn Monroe til å gå i espadriller.

Virkningene av revolusjonen er i live den dag i dag og gjør at spesialforretningen, Casa Hernanz i Madrid, daglig kan betrakte den lange køen foran butikkdøren sin. Casa Hernanz er en familievirksomhet på femte generasjon med brødrene Jesús og Antonio Hernanz i spissen. De står selv i butikken hver dag for å yte kundene den spesialiserte og erfarne servicen de fleste er ute etter. Og så er det selvfølgelig det faktum at espadrillene hos Casa Hernanz er håndlagde som får kundene til å komme fra nær og fjern. Michael Douglas og Jack Nicholson legger alltid turen innom butikken når de besøker Spanias hovedstad, og den avdøde pave Johannes Paul II hadde også et par Casa Hernanz espadriller som han likevel aldri hadde mulighet for å bruke under den lange pavekjolen. Og når den spanske skuespilleren Penélope Cruz er i byen under en pause fra filmopptakene i Hollywood, vet Jesús og Antonio at flere par vil bli sendt over disken for å bli en del av skuespillerinnens espadrille-samling. Og den spanske kongefamilien handler likedan hos Casa Hernanz. Om den eksentriske, surrealistiske maleren Salvador Dalí kjøpte espadrillene sine hos Casa Hernanz, sier historien intet om, men det er viden kjent at det var hans absolutte foretrukne fottøy som han til og med brukte til kjole og hvitt. Oppfinnsom, må være det rette ordet for den sammensetningen.

Espadriller i utvikling
Hernanz-familien startet foretaket i 1845 og de to brødrene fremstiller fortsatt den originale modellen. Men det er klart at tiden selv for espadrillene ikke har stått stille, hvilket betyr at det er kommet mange nye modeller og spesielt farger. Tidligere kunne man kun få dem i fire farger: mørkeblå, hvit, svart og rød, hvis det gikk ordentlig vilt for seg. Men i dag har butikken 32 forskjellige farger å velge mellom utover de mange modellene som er utsmykket med mønster, perler, blonder, etc. I tillegg kommer espadriller med noe så vågalt som en hæl, og de fleste av hæl-modellene har et bånd som elegant bindes på beinet – ikke en dum detalj.

FAKTA om espadrillen
Man mener den stammer fra Pyreneene fra begynnelsen av 1300-tallet. Den første gangen tøyskoen ble nevnt, var i Catalonia i 1322. Fra 1400-tallet har man dokumentert espadrilles med knytebånd rundt leggen. I regionene Aragón, Katalonia, Baskerland og på de Baleariske Øyer er espadrillen en del av folkedrakten. I starten var det de spanske landsbymennene som brukte den, mest fordi det var det eneste fottøyet de hadde råd til å gå i, men også på grunn av skoens letthet og friskhet. Senere begynte også arbeiderne i byggebransjen å benytte det lette fottøyet og spanske soldater fant likeledes fordeler ved å gå med espadriller.

Tidligere ble espadrillens såle lagd av espartogress, men i dag lages den av jute som importeres fra Østen.

Casa Hernanz´adresse er Calle Toeldo 18, Madrid (like ved Plaza Mayor).
Espadrille-butikken i Barcelona heter La Manual Alpargatera og ligger i
Calle Avinyó 7.

Av Tina Julsgaard