Kjære leser, etter mine snart 13 år her på Solkysten av Spania, har jeg merket meg en interessant og nærere interesse for Norges naboland, enn det jeg hadde da jeg bodde i Norge.
Min bror bor i Danmark, så dette landet har alltid vært nært for meg, men samtidig har jeg møtt veldig mange skandinaver her nede som bor i egne urbanisasjoner med både dansker og svensker, på samme måte som nordmenn stort sett har kontrollen over urbanisasjonen på Elviria del Sol, hvor jeg har min Bistro med skandinaviske og internasjonale retter.
Dette henger igjen fra en tid tilbake på 30 til 35 år, hvor mange skandinaviske utbyggere skaffet seg tilgang og byggetillatelser til urbanisasjoner, stort sett kun for skandinaver her nede på Costa del Sol.
Etter som årene har gått, er det kommet inn også andre nasjonaliteter i disse urbanisasjonene, men vi skandinaver er veldig flinke til å holde sammen.
På veien fra Malaga og nedover Solkysten finnes det egne skandinaviske butikker, i Mijas, Fuengirola, Elviria, Marbella og Nuevo Andalucía, som foruten å selge friske, spanske varer, også har hyllene fulle av nordisk mat.
Her finnes ertesupper, rømmegrøt, leverpostei, majones, sild, ansjos, makrell, laks, salami og røde pølser, svensk gul ost og dansk Gammel Ole, norsk geitost og lomper, skandinavisk ribbe og Joika-boller fra Finnmark! Ja, faktisk noe for enhver smak og ønsker.
De nordiske kirkene samler mange til forskjellige aktiviteter og konserter, og egne nordiske klubber lager aktiviteter og turer for skandinaver.
En god fellesnevner for Norge, Danmark og Sverige her på solkysten er det danske forlaget Norrbom, som gir ut et magasin hver måned, En Sueco for svenskene, La Danesa for danskene og Det Norske Magasinet for nordmennene, som gir masse opplysninger om hva som skjer her på Costa del Sol, rundt omkring i Andalucía, og generell informasjon om hele Spania.
Til alle dere som ferierer her i sommer, sjekk ut magasinet, og få med dere alt som skjer på hele Solkysten i løpet av denne sommeren;
www.norskemagasinet.comTil dem av dere som vanligvis bor i Spania på vinteren, men denne sommeren holder til i Skandinavia, har jeg i min artikkel for juni her i magasinet gjerne anbefalt er svipptur til Danmark!
I forbindelse med skrivingen av den artikkelen kom jeg over en historie som virkelig satte «dype spor» til ettertanke for meg, og helt sikkert for mange andre, og som viser den godheten gjennom generasjoner av Nordens Venner.
Ved et tidligere besøk til Lyngby utenfor København kom jeg i kontakt med, og fikk gjort et besøk til Schæffergården Hotel og Konferensecenter.
En fantastisk bygning, og med en fantastisk historie som går helt tilbake til middelalderen i årene rundt 1400 tallet, hvor daværende Dronning Margrethe kjøper denne eiendommen, og Kong Fredrik den 2 var den første geistlige som flyttet inn her.
Det mest kjente for oss nordmenn er nok at Prinsesse Helene og Prins Harald flyttet inn på godset i 1909. Prins Harald var sønn av Fredrik den 8, som da var bror til Kong Christian den X av Danmark, og til Kong Haakon den VII av Norge.
Selve Schæffergården er blitt bygget om flere ganger, men den største omveltingen i byggets historie ble gjort i 1949, da hele eiendommen ble kjøpt opp av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, som fortsatt er eiere av denne prakteiendommen, som nå er et hotell med konferansefasiliteter, med en lekker restaurant, og et velkjent kjøkken.
Historien om Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid handler om gavmildhet, takknemlighet og mat.
I Norge finnes det to steder, begge på toppen av Holmenkollåsen i Oslo, som er gitt i gave fra Nordens Venner.
Voksenåsen Hotell og Konferansesenter, gitt i gave fra Den Svenske Regjering, som er et lite stykke Sverige i Norge.
Lysebu Hotell og Konferansesenter, gitt i gave fra Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, som er et lite stykke Danmark i Norge.
Schæffergården Hotel og Konferensecenter, i Lyngby utenfor København, gitt i gave fra Dansk-Norsk Samarbeid, som er et lite stykke Norge i Danmark.
Under den andre verdenskrig, datert til den 17. Mars 1942, møttes den danske Admiral Carl Hammerich og Direktør Holger Bechs på et kontor i København for å diskutere hva danskene kunne gjøre for å hjelpe nordmenn i nød.
Svenskene var nøytrale under denne krigen, mens Danmark og Norge ble okkupert.
Norge gjorde motstand, men det gjorde ikke danskene, og derfor var det svært mange dansker som ville hjelpe Norge.
Carl Hammerich var gift med norske Borghild, og det var hun som etter hvert skulle bli den personen som fikk i gang den aller største innsamlingsaksjonen i dansk historie.
Det ble opprettet en konto, og pengene fra danskene strømmet inn.
Til og med på skolene gjorde barna sin innsats med å samle inn tiøringer på flasker, som ble sendt til innsamlingsaksjonen.
Det ble trykket opp plakater med tegning av en liten gutt, og med teksten;
«MAD til NORGES BØRN…NU».
Daglig ble det transportert over 22 tonn mat fra Danmark til Norge, og hver nordmann mottok i løpet av denne krigen mer enn 10 kilo matvarer gjennom dette hjelpeprogrammet.
Da krigen tok slutt var det fortsatt 13 millioner tilbake på kontoen, og det ble da bestemt at Lysebu skulle kjøpes i Norge.
Selv etter dette kjøpet var det mange penger igjen på konto, samt at mange fortsatte med å sende inn penger til hjelp, så da ble Schæffergården kjøpt i Lyngby.
Ved mitt besøk der ble jeg faktisk helt satt ut, der jeg vandret rundt i en korridor med hele livet til Roald Amundsen, og en annen korridor med hele historien til Edvard Grieg, og det var norske flagg både ved inngangen og i resepsjonen!
Som nordmann, boende i Spania, var jeg veldig stolt, og jeg anbefaler alle en tur til dette stedet!
Så, kjære leser;
Uansett ferieplaner, hvor du enn måtte befinne deg; kos deg masse, og vi treffes igjen til høsten, med nye artikler og nye utfordringer.
Ha en fortreffelig sommer!
Hilsen Øystein
Av Øystein Wiig Rambøl
