1492 – et utrolig år i spansk historie

”Gråt som en kvinne over det du aldri kunne forsvare som en mann”. Denne drepende replikken skal Boabdils mor hånlig ha ropt etter Granadas siste emir da han for siste gang red bort fra kongeborgen Alhambra.
Med dette var nesten 800 år med muslimsk styre på Den iberiske halvøya over. Selv om de rikeste muslimske familiene valgte å flytte fra Spania, var det også mange som valgt å bli.
Men en nye fare truet; Den spanske inkvisisjonen var i gang, og snart kom kravet om at de 300.000 muslimene som fortsatt befant seg på spansk jord, enten måtte la seg døpe eller forlate landet. Det brøt ut opprør flere steder, og muslimsk jord og eiendeler ble konfiskert. Boabdil og hans nærmeste familie flyktet til Marokko allerede i 1493. Kristendommen hadde seiret, og spanjolene var igjen herskere over eget land.

Jødene kastes ut
De katolske kongene lå ikke på latsiden. De gjennomførte en rekke reformer for å få orden på styre og stell. I mars 1492 bestemte kongeparet at alle jøder i Castilla, Aragón og Granada skulle døpes eller forlate landet innen fire måneder.
Vedtaket var et ledd i statsdannelsen for det nye riket Castilla-Aragón, for det eneste som foreløpig holdt riket sammen var nettopp religionen, noen særlig politisk organisering fantes fortsatt ikke.
Et sted mellom 50.000 og 200.000 jøder skal ha forlatt Spania. De som valgte å bli, måtte la seg døpe. Jødene som emigrerte i 1492 fikk selge eiendelene sine, men de fikk ikke ta med seg gull eller sølv ut av landet. Først i 1990 – 500 år senere – fikk jødene i Spania alle sine rettigheter tilbake.

Columbus til Amerika
Men den begivenheten i 1492 som fikk størst betydning også utenfor landets grenser, var selvsagt at Christofer Columbus fant sjøveien til Amerika, selv om han hele tiden tviholdt på at han var kommet til India.
Columbus hadde flere ganger vært i kontakt med det spanske hoffet for å få støtte til sin Atlanterhavskryssing. Først 17. april, etter at maurerne var beseiret og jødevedtaket fattet, følte kongeparet at de hadde overskudd nok til å si ja til Columbus.
3. august kastet han loss med tre skip og 120 mann. Knapt ti uker senere kunne han stige i land på en av Bahamas-øyene i Karibia som han døpte San Salvador. 12. oktober feires fortsatt som ”Spanskhetens dag” i Spania. Ikke så rart, for de mange spanske koloniene i Sør- og Mellom-Amerika sørget i en årrekke for at utrolige mengder med rikdommer fant veien over Atlanterhavet og tilbake til Spania.

Spansk pave og grammatikk
Fullt så godt kjent er det ikke at den spanske kardinalen Rodrigo Borgia fra Valencia i 1492 ble valgt til pave i Roma under navnet Alexander 6. Han skal ha hatt minst sju barn og bestukket de andre kardinalene med 80.000 dukater – årslønnen til rundt 4.000 spanjoler – for å bli valgt. Det var for øvrig denne paven som ga Ferdinand og Isabel tittelen ”De katolske kongene” fordi de seiret over Islam. Og med spanske Alexander 6. trygt plassert i Vatikanet, var det spanske kongeparet sikret mer pavelig støtte enn noen annen monark på den tiden.
Sist, men ikke minst hører det med at kastiljansk (dagens standardiserte spansk) i 1492 fikk sin første grammatikk. Fordi samtlige embetsmenn i de nye spanske koloniene i Amerika bare kunne være kastiljanere, ble spansk nå et verdensspråk. I språkopplæringen ble overalt humanisten Elio Antonio de Nebrijas nye spanske grammatikk benyttet.

Kilder:
– Herman Lindqvist: ”Historien om Spania”
– Thomas Gustafsson: ”Spanien”
– Wikipedia