Vikingene – verre enn sitt rykte

Våre forfedre – vikingene – var vågale råtasser. Med Olav Hardsson og Sigurd Jorsalfar i spissen angrep de i tusentall det meste av spanskekysten, seilte oppover elvene og langt inn på den iberiske halvøya. De gjorde mye mer av seg her i Spania enn norske historikere noensinne har visst!

Den norske forfatteren Vigdis L´Orsa (63) snakker begeistret om sitt yndlingstema; vikingene og deres herjinger i Spania og Portugal. Hun er fascinert og imponert over hvordan røverne fra nord for tusen år siden turte å utfordre de rikeste, mest kunnskapsrike og kulturelt mest framgangsrike delene av Europa.
– Hemmeligheten var at vikingene til sjøs var teknologisk overlegne. Med sine flatbunnede langskip kunne de seile eller ro oppover de spanske elvene, angripe lynraskt, rane, voldta og drepe for deretter å trekke seg tilbake like raskt som de kom.

Vil tette kunnskapshullene
Vigdis L´Orsa er ikke selv historiker, men har i mange år jobbet som journalist og redaktør for diverse fagtidsskrifter i Norge. De siste ti årene har hun bodd i La Nucia på Costa Blanca.
– Jeg har lenge hatt stor interesse for vikingtiden, av utferdstrangen som brakte vikingene rundt til store deler av Europa. Men da jeg begynte å arbeide med dette stoffet, oppdaget jeg raskt at historiene om alle vikingtoktene i Spania og Portugal i liten grad er oppdaget av norske historikere, forteller L´Orsa.
Med sin bok ”Blodige oppgjør – vikingene på den iberiske halvøya” ønsker hun å ”tette hullene” i historien om forfedrene våre.

Nyskapende
– Jeg har søkt meg til arabiske kilder som er oversatt til spansk og som beskriver vikingenes ville plyndringer, jeg har reist overalt i Spania, tatt bilder og beskrevet stedene der vikingene var, sier hun.
– Hvorfor har ikke norske historikere gått løs på denne delen av vikinghistorien?
– Jeg tror forklaringen rett og slett er språkvansker. For når det gjelder vikingtoktene på de britiske øyene og i andre deler av Nord-Europa, er de ganske godt dokumenter. Men når kildene altså er spanske og arabiske, blir det straks verre for våre hjemlige forskere, mener L´Orsa.
– Jeg synes det er puslete at ingen har gått inn på dette interessante emnet tidligere, sier hun.

Utfordrer fagmiljøet
Deler av den hjemlige historieforskningen vil ha det til at vikingene har fått et ufortjent dårlig rykte. Vikingene drev med utstrakt handelsvirksomhet, ikke bare røvertokter, mener de.
På mange måter var vikingene verre enn sitt rykte, mener hun. I boka si gir Vigdis L´Orsa forskerne svar på tiltale:
– Vikingene var først og fremst røvere, voldsmenn og slavehandlere. De kom i tusenvis og møtte kulturfolk som ikke var forberedt på denne typen angrep. Dermed ble de et lett bytte for vikingene.
I boka beskriver hun hvordan særlig norske- og danske vikinger seilte langs den nordlige spanskekysten, hvordan de bosatte seg i Guernica i Baskerland, i Galicia, seilte 10 mil oppover elven Guadalquivir og inntok et av maurernes viktigste baser i det gamle kalifatet i Sevilla. I rundt 300 år – fra tidlig på 800-tallet – herjet vikingene på den iberiske halvøya.
– Fantes det overhodet ingen sympatiske trekk ved våre forfedre?
– Om vikingene hadde positive trekk, sett med våre øyne, er umulig å si. Det var opplagt en rå kultur der man var opptatt av krig og vold. De drev med slavehandel, men det var de jo slett ikke alene om. Nei, det er et helt umulig spørsmål å svare på, sier Vigdis L´Orsa.

For alle
– Hvem har du skrevet denne boka for?
– Denne boka er for alle som vil vite mer om vikinghistorien, sett med et iberisk spansk/portugisisk perspektiv. Jeg har skrevet en historiebok som er lett å lese for folk flest. Samtidig er de historiske faktaene solid forankret i grundig kildemateriale.
– Jeg tenker på at innpå en million nordmenn årlig besøker Spania. Håpet er at mange av dem vil være interessert i å vite mer om det kulturelle møtet mellom vikingene og datidens Spania, sier L´Orsa.
Boka er utstyrt med både bilder, kart, ordforklaringer og ikke minst et register over alle steder som er nevnt i boken. Den er laget som en god historie- og reisehåndbok over vikingtoktene i Spania og Portugal.

Tre års arbeid
Hver eneste dag i tre år har Vigdis L´Orsa jobbet med boka om vikingene; skrevet, reist, besøkt biblioteker og universiteter, snakket med professorer og forskere og på den måten skaffet seg et solid nettverk.
I tillegg er hun leder av historiegruppen i La Nucia, en 20 år gammel forening som lever i beste velgående. Mellom 80 – 100 medlemmer samles annenhver uke for å lære nytt om spansk historie.
– Med så mye kunnskap om vikingtiden, kommer det vel snart en bok nummer to? Hva skal den handle om?
Vigdis L´Orsa drar litt på det: – Det er fortsatt mye å skrive om fra denne tiden. For eksempel om hvor det ble av alle de skattene som vikingene ranet til seg. I Norge har de i alle fall ikke havnet!*

Vigdis L´Orsas bok ”Blodige oppgjør – vikingene på den iberiske halvøya” (Kolofon forlag, 2009) kan kjøpes på nettet og i alle bokhandlere i Norge. Prisen kr. 278.

Spanske kilder om vikingene i Spania
Den iberiske halvøy ble sammen med Frankrike, England, Irland og andre land utsatt for angrep fra vikinger i det 9. til 11. århundret. Første gang et vikingangrep blir omtalt i skriftlige kilder, er i Annales Bertiniani. En av forfatterne var den spanske Prudencio, biskopen av Troyes. Han skriver:
"Etter at vikingene hadde seilt opp elven Gironde/Garonne til Toulouse, våren 844, seilte de tilbake til Atlanterhavet. De dro videre til et land som heter Galicia. Senere fortsatte de til spansk land som var okkupert av sarasenerne, og hvor de kjempet til de ble beseiret."
Dette blir bekreftet i Crónica Albedense. Der henvises det til kong Ramiro I (842-850) som forteller at vikinger for første gang kommer til kongedømmet Asturias.
I Chronicon Sebastiani gis det en mer detaljert fremstilling:
"Byen Gijón på Asturias kyst var den første spanske byen som ble utsatt for angrep fra vikinger. Vikingene fortsatte senere mot Galicia hvor de tapte et slag mot kong Ramiros hær. De fortsatte deretter mot syd og erobret byen Cádiz.
Siden seilte de opp elven Guadalquivir til byen Sevilla, som de erobret og plyndret.
Emir Abdal-Rhaman II (822-852) sendte sin hær mot vikingene, påførte dem store tap og kastet dem ut av byen."

Utdrag av artikkel skrevet av Eduardo Morales for ”The Viking Network”.