Opplevelser som sitter

Den snart ni år gamle Sjømannskirken El Campanario har tatt fatt på enda et innholdsrikt og krevende år, og både voksne og barn kan glede seg til mange begivenheter. I denne artikkelen kaster Knut A. Andersen et blikk tilbake på et av de årvisse høydepunktene.

«I julen kommer de alle, for man behøver jo ikke å være kristen for å gå i kirken på julaften. Det er kanskje den eneste gang i året hvor mange lengtende sjeler våger seg inn der evangeliet lyder.»
– Karsten Isachsen i boken Huspostill, som ligger på alle El Campanarios gjesterom.

Rett nok er det ganske mange som våger seg inn i Sjømannskirken i Calahonda, men sjelden eller aldri kommer det så mange dit som til jul.
Ingen skal være i tvil om at det er den kristne julehøytiden som er sentrum i feiringen. For sjømannsprest Torbjørn Brøske betyr det blant annet én julegudstjeneste i Fuengirola og to gudstjenester på El Campanario.
Mange andre er også i aktivitet, og under gudstjenestene blir begivenhetene i Betlehem illustrert av godt forberedte barn og unge, og Torbjørn Brøske holder en kort og klar preken, og sammen med kantor Trond Gilberg imponerer han med felles sang.

Forvandlingen
– Her må noen ha regnet feil, hvisker en skeptiker som har sett i programmet at julemiddagen i kirkerommet skal begynne i nær sagt samme øyeblikk som kirken tømmes etter siste gudstjeneste. Men det er skeptikeren som har regnet feil.
Kirken, som rett før var fullsatt til julekveldens andre gudstjeneste, blir på kort tid omgjort til spisesal med dekkede bord. Snart etter strømmer 180 gjester inn til julemiddag.
Sjømannspresten ønsker velkommen med gode ord om den tidlige kristne tradisjon med felles måltider.
Det er mat nok til alle, loves det, og et overdådig julebord bekrefter inntrykket. Barnefamiliene får forsyne seg først, forsvinner ut og vender tilbake fra buffeen med tallerkener fylt med alt fra gravlaks til ribbe.
Kantor Gilberg styrer sang og musikk. Han introduserer sangsolister og musikere og lar fingrene gli over tangentene så julemelodiene nær sagt spruter ut av flygelet, godt assistert av medhjelpere på keyboard, gitar og bass.
– It’s December the twenty-fourth, and I’m longing to be up North, begynner solisten, og alle stemmer i med “I’m dreamin’ of a White Christmas”. Men akkurat der og da er det neppe noen som savner en halv meter nysnø, kuldegrader og stengte veier.

Under åpen himmel
I patioen glitrer juletreet. Det er stjerneklart og nesten fullmåne. Folk tar pause fra julematen, går ut og danner fire-fem ringer rundt treet så alle kan bli med. Mens de klapper i hendene, de synger og de ler, kommer julenissen og en assisterende julenisse gjennom kirkerommet og ut i patioen på en brummende motorsykkel. Nissen har med gaver som deles ut til små og store.
Men julekvelden er ennå ikke over, for nå står dessertbuffeen klar, og køene frem mot buffeen møter snart glade barn med multekrem og vaniljesaus rundt munnen.
Inne i kirken fortsetter underholdningen, og de mange unge opptredende imponerer og får velfortjent applaus.
I løpet av noen hektiske timer når aktiviteten i sjømannskirken årets høydepunkt, og med innsats av alle gode krefter er julekvelden blitt en god og minneverdig opplevelse for de mange som etter hvert takker for seg og legger veien hjemover. Takket være sjømannskirkens egne ansatte og en flokk dugnadsvillige ble det plass, mat, musikk, sang og kort sagt en stor julekveld for de 180 som var med.
Gjestehusets Torun og Bjørnar Mørenskog, som organiserte kvelden, kan puste lettet ut. Det samme kan Johan Offerdahl og Gladys Reyes Dorado, som sørget for maten. Ansatte og frivillige bar ut bestikk og servise, tok av dukene, bar ut bord, ryddet stoler, feiet gulvet, og gjorde alt klart til høytidsgudstjenesten første juledag. Da kom det også godt med folk både til julelunsj og til gudstjenesten.

Vid dør og lav terskel
I det verdensomspennende nettet av norske sjømannskirker feires selvsagt jul overalt, og El Campanario er langt fra den eneste sjømannskirken der kirkerommet blir omgjort til spisesal på julekvelden. Men den unike atmosfæren gjør julekvelden til en opplevelse man husker lenge.
Til feiringen kommer det fastboende og tilreisende, forretningsfolk og pensjonister, barn og barnebarn, studenter og turister. De er langt hjemmefra, men er hjemme i en kirke som har vid dør og lav terskel.
Om ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle om et år få feire jul igjen.