Sjokolade bra for hjertet En ny studie støtter hypotesen om at sjokolade i moderate mengder kan ha positiv effekt for hjertet. Det er britiske forskere som har sett på data fra nærmere 21.000 mennesker som fylte ut spørreskjema om livsstil og fikk helsen sin studert i mer enn 11 år. Forsøkspersonenes gjennomsnittlige, daglige inntak av sjokolade var sju gram, med en variasjon fra 0 til 100 gram. Hos to av ti blant dem som spiste mest sjokolade, hadde 12 prosent lavere sannsynlighet for å utvikle hjertesykdommer og lavere sannsynlighet for slag, viser funnene. I studien som er offentliggjort i det britiske tidsskriftet Heart, heter det at de fleste sjokoladespiserne spiste melkesjokolade, ikke mørk sjokolade som er kjent for høyere prosentvis innhold av de beskyttende molekylene kalt flavonoider. Dette tyder på at ikke bare flavonoider, men også andre stoffer, kanskje knyttet til innholdet i melk, som kalsium og fettsyrer, kan bidra til å forklare den positive helsegevinsten, mener forskerne.
Nordmenn – giftigst i verden Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden, viser ny forskning. For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper. Nå ligger tallet på 200-300 stoffer. Tidligere ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom industriarbeid, o.l. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning. Hun sier at vi får i oss miljøgifter i alt fra møbler, leker og ytterklær til mat og drikke. Høyt forbruk kan være en av årsakene til at nordmenn er blant de giftigste i verden. Men også andre faktorer påvirker. En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden. Dermed kan giftige stoffer fra for eksempel asiatisk industri havne i økosystemer i Norge, ifølge forskerne. Forbrukerrådet etterlyser et strengere regelverk i Norge for hvilke stoffer som er lovlige, og hvilke mengder som skal tillates. Rådet viser til at Sverige og Danmark har strengere regler enn det EUs egne direktiver tilsier.
7 gode grunner til å drikke øl? Forskere ved Universitetet i Lanzhou i Kina hevder at de som jevnlig drikker øl har mindre risiko for å utvikle sykdommer som Alzheimers og Parkinson. Øldrikking kan også bremse disse sykdommene om de allerede er på vei. Øl i moderate mengder kan ha følgende helsebringende fordeler, ifølge ekspertene: • Øl tilfører kroppen vitaminer og viktige næringsmidler. • Øl styrker beinbygningen, særlig gjelder det ulike pale ale-øltyper. • Øl motvirker demens. • Øl er bra for hjertet, for all alkohol senker kolesterolet og tynner ut blodet, noe som igjen minsker risikoen for hjerteinfarkt og slag. • Øl reduserer risikoen for Alzheimers og Parkinson. • Øl reduserer risikoen for kreft, særlig gjelder det mørkt øl og øl som er rikt på humle. • Øl gjør menn smartere. Det mener en gruppe forskere etter å ha oppdaget at menn med et par øl innabords var bedre på å løse hjernetrimoppgaver enn menn som var edru!
Vikingene – likevel ikke ille? Verdens forskere har begynt å knekke kodene bak genene våre, og det gir spennende resultater, ifølge dr. philos. Mats Julius Stensrud ved Universitetet i Oslo. Han viser til at avansert ”kodeknekkingen” av genmaterialet hos briter ikke avdekker noe nært slektskap mellom våre vikingforfedre og dagens befolkning på de britiske øyene. Bare på Orknøyene er det påvist tydelig genetisk slektskap med vikingene, mener Oxford-forskere som har gått løs på genmaterialet. ”Dermed var nok vikingenes utuktige omgang mye mindre omfattende enn vi har antatt. Våre forfedre styrte sannsynligvis med myndig hånd, men kanskje var de ikke så utsvevende som vi har trodd? Blant de hundretusener av britiske kvinner som levde i vikingtiden, fikk i hvert fall bare en liten andel barn med norrøne sjøfarere, skriver Stensrud i en kronikk.
Myggen tar de kåte først Forskning tyder på at mygg «tenner» på mennesker som skiller ut kjønnsferromoner, og at de samme menneskene blir ekstra utsatt om de i tillegg har drukket, mener insektforsker Reidar Mehl ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Hun har følgende forklaring på hvorfor noen nærmest kan sitte uforstyrret av mygg og knott, mens sidemannen nærmest blir overfalt av de stikkende insektene: – I utgangspunktet tiltrekkes disse insektene blant annet av CO2, som vi mennesker skiller ut når vi puster. De tiltrekkes også av melkesyre, som vi alle har, og av mørke klær. Men vi har individuelle luktfaktorer, slik at noen skiller ut mest av stoffer som tiltrekker mygg og knott, mens andre kanskje skiller ut mest av stoffer som blokkerer eller til og med skremmer vekk insektene. Ifølge insektforskeren er det gjort forsøk som viser at kjønnsferromoner (luktstoffer) kan ha en ekstra tiltrekkende effekt. Forsøk har også vist at inntak av alkohol kan gjøre at folk trekker til seg mer mygg og knott enn ellers. Konklusjon: Hold deg edru og unna sex utendørs i sommernatta, – om du ikke vil bli bitt!
Havet kan stige 1,5 meter Deler av Nordvest-Europa kan i verste fall vente seg en havnivåstigning på 1,5 meter i dette århundret, ifølge en ny, dansk studie. Det er nemlig kysten av Skandinavia, Tyskland, Nederland og England som antas å få den høyeste vannstanden. Det er ventet at havet stiger mer der enn gjennomsnittet ellers på jorda, blant annet pga. gravitasjon, heter det i studien som er gjennomført av forskere ved Universitetet i København. Den danske studien anslår en 50 prosents sannsynlighet for at London kan å få en havstigning på 0,8 meter. – At man skal få et økt havnivå på like under meteren dette århundre i England, er blitt sett på som svært utenkelig. Men våre nye beregninger viser at vi ikke kan utelukke en stigning på opp til 1,75 meter i løpet av dette århundre, sier Aslak Grinsted ved Universitetet i København. For Nederland er de mest optimistiske anslagene i dag en havnivåstigning på 0,83 meter: – Men våre beregninger viser nå at det er 26 prosent mulighet for at man kan få en stigning på 1,05 meter – kanskje til og med så mye som 1,80 meter, sier Grinsted.
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.
