Tøffe tider - April 2015

Spansk skinke bra for hjertet

Et moderat, regelmessig og kontrollert inntak av spansk skinke er bra for hjertet ditt, viser en undersøkelse som eksperter ved Hospital Ramón y Cajal i Madrid står bak.

Forskerne har målt effekten av både cebo- og bellota-skinker (bellotaskinke produseres av svin som utelukkende fôres på eikenøtter) og konkluderer med at begge typer inneholder proteiner av høy kvalitet, er rike på mineraler og fettløselige vitaminer. De har også høyt innhold av umettede fettsyrer og mye polyfenoler som fungerer som kraftige antioksidanter. Aller best er bellotaskinken. Ingen av deltakerne i studien la på seg i løpet av perioden på seks uker med et daglig inntak på 50 gram skinke.

Søkemotoren Google har nå offentliggjort listene over hva folk søker etter på internett. Her er listen over de mest vanlig spørsmålene som begynner med ordet ”hva” og som flest nordmenn stilte på Google i fjor:

1. Hva er klokka?

2. Hva betyr navnet?

3. Hva er kultur?

4. Hva betyr swag?

5. Hva er ebola?

Når det gjelder spørsmål som begynner med ordet ”hvor”, er dette de vanligste:

1. Hvor mange heter …

2. Hvor mange kalorier …

3. Barnebidrag hvor mye …

4. Hvor ligger Maldivene …

5. Hvor mye skatt …

Og til slutt; her er de mest populære spørsmålene som begynner med ordet ”hvem”:

1. Hvem eier bilen …

2. Hvem ringer …

3. Hvem er jeg …

4. Hvem eier eiendommen …

5. Hvem bryr seg …

Ikke bra med for mye lakris

Det er ikke bra å få i seg for mye lakris, advarer fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Problemet er stoffet glycyrrhizinsyre som finnes i lakrisen og som ligner på hormonet kortisol som vi har i kroppen.

– Glycyrrhizinsyre blokkerer nedbrytingen av kortisol, slik at du får altfor mye kortisol i kroppen. Kortisol medfører at blodtrykket begynner å stige, du får høyt blodsukker, og mangel på mineraler i blodet. Som eksempel viser Madsen til et tilfelle av lakrisforgiftning der en pasient ble lagt inn på sykehus med et uvanlig høyt blodtrykk som legene ikke klarte å få ned:

– Det viste seg at han var lakriselsker og spiste masse ekte lakris hver eneste dag. Da han sluttet med det, gikk blodtrykket ned igjen og ble normalt, forteller Madsen. Ifølge ham begynner folk flest å få signaler om for mye kortisol i kroppen når de spiser cirka femti gram med lakris. Pasienten på sykehuset spiste over 200 gram hver dag.

Symptomer på lakrisforgiftning kan være hovne ben, høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og generelt dårlig form. Mange lakrisdrops inneholder også andre stoffer, som kan bidra til diaré, kvalme og oppkast.

En tobakksfri verden i 2040

En verden fri for tobakk og de skadelige helsevirkningene den medfører, kan bli en realitet innen 30 år, mener en gruppe internasjonale helseeksperter. Dersom scenarioet skal bli til virkelighet, kreves det imidlertid politisk vilje og strengere tiltak mot tobakksindustrien, skriver forskerne i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Tobakksalget bør fases ut globalt innen 2040, mener ekspertgruppen. Det anslås at en milliard mennesker kommer til å dø som følge av røyking og annen tobakksbruk i dette århundret – med mindre reguleringen strammes inn. Over 80 prosent av dødsfallene kommer til å skje i fattigere land, ifølge helseekspertene.

En verden der tobakk er ute av syne, ute av sinn og ute av mote er oppnåelig innen mindre enn tre tiår, mener forskerne. På verdensbasis dør rundt 6 millioner mennesker årlig som følge av tobakksbruk, ifølge WHO.

Ølflasker av papir?!

I dag får du øl i glassflasker, i metallboks og plastflasker. Danske forskere og bryggere har nå utviklet ølflasker av papir. Det er Danmarks Tekniske Universitet (DTU) som har startet et samarbeide med Carlsberg, et av verdens største ølbryggerier. Ekspertene mener den nye bio-nedbrytbare papirflasken skal kunne brukes til mye.

Men skal en papirflaske brukes til øl, må den for det første ha et lokk som holder kullsyren på plass. Papirølet må også kunne stables, transporteres og håndteres uten at flasken går i stykker. Ifølge DTU-forskerne er ikke lenger den største utfordringen å kunne lage selve papirølflasken, men å lage den fort nok. Den må kunne produseres i stort antall på svært kort tid. Akkurat det er nemlig et krav fra ølbryggeriene. Samtidig er det også et krav at papirølflasker faktisk er mer miljøvennlige å bruke til øl enn glass, metall eller plast. Prototypen for de nye ølflaskene er laget av resirkulert avispapir.

Håndsåpe eller flytende såpe?

– Flytende håndsåpe er best. Bakterier kan leve på en håndsåpe. Det gjelder spesielt kolibakterier, som kan stamme fra avføring, forklarer Jan Pravsgaard Christensen, førsteamanuensis i infeksjonsimmunologi ved Københavns Universitet. 

– Derfor bør man bruke flytende såpe, eller sørge for at håndsåpen tørker mellom hver gang den brukes. Når vannet forsvinner, får bakteriene problemer, konstaterer Christensen. 

Et gram fuktig såpe kan inneholde nesten like mange bakterier som et gram avføring. Bruker du mindre enn 30 sekunder til å vaske hendene – med flytende håndsåpe – vil de klare seg. 

– Når folk bare så vidt skyller hendene, har det ingen effekt. Selv etter 2–3 raske håndvasker er det bakterier igjen. Christensen understreker at det er forskjell på bakterier og virus, som for eksempel gir influensa. 

– Virus overlever ikke på såpe, sier Christensen. 

Og én ting til: Det nytter ikke med flytende såpe hvis man bruker et vanlig håndkle. Det er også en viktig bakteriespreder.

Kilder: NRK, Vikingposten, Google, NTB, forskning.no, videnskab.dk