Tøffe tider august 2013

Les og få bedre hukommelse
Dersom du leser og skriver mye tidlig i livet ditt, får du bedre hukommelse i alderdommen. Dette går fram av en ny undersøkelse. Amerikanske forskere gjennomførte tester av hukommelsen på 294 eldre mennesker de seks siste årene de levde. Gjennomsnittsalderen var 89 år. I tillegg registrerte forskerne lesevanene de eldre hadde hatt gjennom livet.
Ifølge forskerne kunne tidlig leselyst forklare 15 prosent av forskjellen mellom de som gjorde det best på hukommelsestesten og de som gjorde det dårligst. De som leste og skrev mest, mistet minnefunksjonen bare halvparten så raskt som de som skrev og leste minst, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Neurology.

Oppfinneren av datamusen er død
Nei, det er slett ikke sikkert du har hørt om Douglas Engelbart (88) som nylig døde. Men han var faktisk oppfinneren bak noe nesten alle i dag bruker hver dag, nemlig datamusen.
Det som er helt sikkert er at uten Engelbart ville verden sett annerledes ut. Det mener i alle fall mange dataeksperter. Allerede i desember 1950, da datateknologien fortsatt var i sin barndom, skal Engelbart ha fått ideen til en innretning som kunne brukes til å peke på symboler på en skjerm. Innretningen kjenner vi i dag som en mus, og symbolene kaller vi ikoner.
Den første musen Engelbart bygde, bestod av en liten eske av tre med to metallhjul som han tok patent på i 1970. Men først mot slutten av 1970-årene viste dataindustrien interesse for musa som i dag finnes på nesten alle skrivebord verden rundt.
Michael Engelbart oppfant ikke bare datamusen; han hadde også patenter på til sammen 21 andre oppfinnelser.

7,3 millioner redder livet
I løpet av de neste 40 årene vil 7,3 millioner færre mennesker unngå en for tidlig død på grunn av restriksjoner på tobakk som 41 forskjellige land innførte mellom 2007 og 2011. Dette er resultatene som forskerne kom fram til etter å ha studert hvilke effekter økt skatt på tobakk, reklameforbud, tilbud om hjelp til røykeslutt og informasjon om farene ved røyking har hatt.
– Det er et spektakulært funn at såpass enkle tiltak for tobakkskontroll kan gjøre statene i stand til å redde så mange liv, sier David Leavy, en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra Georgetown University i Washington DC, USA.

Fornybar energi stadig viktigere
I løpet av tre år vil fornybare energiformer ta over som verdens nest viktigste energiformer. Fortsatt vil kull være størst, men fornybar energi kommer til å vippe naturgass ned til en tredjeplass, viser beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Den fornybare kraften kommer stort sett fra vannkraft, men også sol, vind og bølger ventes å utgjøre en stadig større del. Totalt vil fornybare energikilder stå for 25 prosent av verdens kraftforsyning i 2018, viser beregningene.
Utviklingsland kommer til å stå for rundt to tredeler av den veksten, mener IEA.
De nye tallene betyr imidlertid ikke at oljealderen er over. Olje er ikke spesielt godt egnet til å lage kraft, og den brukes derfor mer til transport og plastproduksjon enn strøm. Fornybare kilder sørger i dag for bare ti prosent av verdens totale energibruk, mot litt over 33 prosent fra olje. Men dette vil altså raskt endre seg. Hva skjer da med oljefondet, lurer vi.

Fuglene har kartet i nebbet
Så er det endelig avslørt hvordan trekkfuglene finner fram og tilbake over flere tusen kilometer. Det handler om nerver som forbinder fuglenes nebb med hjernen og som ser ut til å være ansvarlig for fuglenes innebygde kartsans. Forskerne mener at trekkfugler bruker både et mentalt kart og et mentalt kompass for å finne veien. Men hvor i hjernen disse to sansene ligger, er fortsatt et mysterium.
Forskerne fanget 57 trekkfugler av typen rørsanger, og kuttet nerveforbindelsen mellom nebbet og hjernen hos halvparten av dem. Så ble fuglene flyttet 100 mil øst for de vanlige leveområdene deres, skriver forskning.no.
Fuglene som hadde fått koblingen kuttet, migrerte nordover i det som ville ha vært riktig retning om de hadde startet fra riktig sted. Fuglene som fortsatt hadde koblingen i behold, omjusterte imidlertid retningen kjapt og dro i riktig retning, nemlig mot nordvest.

Snart like populær som kylling
Fortsatt er kylling den mest populære proteinkilden i Europa. Men som god nummer to kommer laksen. Det er gjennom en felles europeisk undersøkelse at forskerne har sammenlignet laks i forhold til kylling, svinekjøtt og storfekjøtt blant 6.000 europeiske forbrukere og deretter slått fast at laksen seiler opp som en favoritt etter kyllingen, men foran både svinekjøtt og storfekjøtt.
Forbruker fra både Sverige, Frankrike, Tyskland, Russland og Storbritannia ble spurt om hvordan de vurderer de ulike proteinkildene i forhold til hverandre og hvor ofte de spiser produktene hjemme.
56 prosent av forbrukerne i studien svarer at de spiser kylling hjemme minst én gang i uken, mens 12 prosent spiser laks én gang i uken.
Laksen er særlig populær i Sverige. I Storbritannia er det derimot flest forbrukere som kun spiser laks én gang i året.
Selv om det er variasjoner mellom landene, har kylling den klart sterkeste posisjonen blant de 6.000 forbrukerne.
I samtlige land blir laksen oppfattet som det sunneste alternativet. Kylling oppfattes som det nest sunneste.

«OK” – Ja, det er i orden!
Alle sier vi ”OK” for å fortelle at ting er greit, i orden eller sjekket. Kort og enkelt. Men hva betyr egentlig denne forkortelsen, og hvor oppstod dette ordet som jo brukes på alle språk verden over og som ikke er til å misforstå?
Svaret har NRKs språkviter Sylfest Lomheim. Til radioprogrammet ”Språkteigen” sier han at forkortelsen første gang ble brukt sent på 1830-tallet. Det skal ha vært den daværende amerikanske presidenten Andrew Jackson som satt fra 1829 til 1837, som hadde for vane å skrive ”OK” i margen etter hvert som han leste seg igjennom viktige dokumenter. Det skulle markere at saken var i orden.
Så vil du selvsagt hevde at på amerikansk vil riktig forkortelse da være ”All Correct”, med forkortelsen ”AC”. Det har du selvsagt helt rett i. Problemet var bare, ifølge NRKS språkekspert, at den amerikanske presidenten Andrew Jackson var så dårlig i engelsk at han skrev ”All” med ”O” og ”Correct” omtrent slik; ”Korrect”. Men altså helt feil. Slik har det fortsatt, og i dag er ”OK” et av verdens mest brukte ord!

Kilder: NRK, Neurology, forskning.no, NTB.