Kjære leser, mars 2012

Kjære leser

Spanjoler søker lykken i Norge

Spania er i krise. Arbeidsledigheten er den største i Europa, den økonomiske veksten er minimal, og både statsgjelden og den private gjelden er høy. I et forsøk på redde seg ut av gjeldskrisen og skaffe penger og mat til seg og sine, drar stadig flere spanjoler nordover på jobbjakt til Norge.

Men det er langt mellom suksesshistoriene. I januar skrev Bergens Tidende om Daniel (48), Catalina Giuglea (34) og sønnen Salvador (4) fra Costa Blanca som solgte alt de eide i Spania for å skape seg en bedre framtid i Norge. Til avisen forteller de at de til nå har bodd på pensjonat i Norge i seks uker og at alle sparepengene er brukt opp, – uten at de har vært gjennom et eneste jobbintervju.
Daniel og Catalina mistet begge jobbene sine i Spania og har vært arbeidsledige i til sammen sju år. Daniel har mastergrad i både politikk og økonomi, og inntil for tre år siden var han salgssjef i en petrokjemisk fabrikk på Costa Blanca.

Her er en annen historie:
– Norge er vårt eneste håp. Norge er det nye. Det er langt borte og kaldt, og ingen vil vel leve i kulden. Men her i Norge har vi i alle fall en framtid, uttalte en annen spanjol, Annanelly Flores til Norsk telegrambyrå (NTB) i november i fjor. Hun og ektemannen dro til Norge for å skaffe seg jobber. Hjemme i Spania venter tre barn på telefonen fra foreldrene der de forteller at de endelig har fått seg jobb i Norge og at familien er reddet.
– Vi har forlatt det aller mest verdifulle, barna våre og huset vårt, og mye gjeld. Hjemme overlever vi på maten vi dyrker selv, men uten jobb kan vi ikke gi barna våre noen framtid, sier ektemannen Juan Flores.
Trolig må barna vente lenge på telefonen fra Norge som redder familieøkonomien. For til tross for et økende behov for arbeidskraft i Norge, er det slett ikke noen enkel sak å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.

De aller fleste spanjolene på jobbjakt i Norge mislykkes. Dessverre. Og som oftest er det ikke faglige kvalifikasjoner eller arbeidserfaring det står på, snarere språkproblemer. Svært få spanjoler kan engelsk og enda færre selvsagt norsk, og dermed starter problemene.
I september i fjor åpnet den katolske kirkes egen bistandsorganisasjon Caritas et informasjonskontor i Oslo for arbeidsinnvandrere. Ifølge rådgiver Bernt Ivar Gulbrandsen, øker tallet på besøkende sterkt, og en tredel av dem er spansktalende.
Gulbrandsen mener norske myndigheter og Nav ikke er flinke nok til å ta imot de nye arbeidssøkerne som kommer til Norge:
– Det er behov for denne typen arbeidskraft. Veldig mange har utdanning fra hjemlandene som lett kan omformes til det norske systemet, eventuelt kan de bygge videre på den, sier han.
– Det å ha et godt mottakssystem er viktig. Per i dag opplever vi at det ikke er veldig godt, det kunne ha vært langt bedre, mener Caritas-medarbeideren.
Det sier seg selv at norske myndigheter ikke kan ta ansvar for den skakkjørte, spanske økonomien eller for landets skyhøye arbeidsledighet. Men det er lov for både spanjoler og mennesker fra andre deler av verden å ha drømmer om et bedre liv for seg og sine og kunne søke lykken andre steder når økonomiske kriser, krig eller uroligheter truer.
Når hjelpeorganisasjonen Caritas mener at norske myndigheter kunne gjort mer for de nye arbeidssøkende fra Sør-Europa, bør norske myndigheter lytte. For situasjonen kommer slett ikke til å bli bedre med det første. Ifølge Caritas er det ventet en årlig arbeidsimmigrasjon til Norge på rundt 45.000 personer de neste tre årene!