Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Arkeologer fra universitetet i Granada har nå begynt arbeidet med å grave fram et viktig symbol i debatten rundt den spanske borgerkrigen. Det dreier seg om en massegrav ved Alfácar som antas å inneholde restene av den kjente dikteren Federico García Lorca. Lorca ble drept i løpet av borgerkrigens første måneder (1936-39).
Poeten, eller rettere sagt knoklene hans, har den siste tiden vært et stridsemne og aktualiserer på nytt spørsmålet om hvorvidt man skal glemme fortiden og se å komme seg videre, eller om de pårørende har rett til å vite hva som skjedde med deres kjære og bringe sannheten fram i lyset.
Svarene på disse spørsmålene har alltid vært delte, for det som kan bli en lettelse for noen, vil påføre andre større lidelser.
Under borgerkrigen og de påfølgende nesten 40 år med diktatur, var få hendelser så mørkelagte som nettopp drapet på Lorca. Han antas å ha blitt arrestert 17. august 1936 og anklaget for statsfiendtlige aktiviteter. Han skal senere ha blitt kjørt bort fra fengselet. Her stoppet alle spor inntil to skribenter på 50- og 60-tallet begynte å undersøke saken nærmere. De intervjuet antatte vitner som hevdet at Lorca, sammen med tre andre, ble kjørt til en kløft mellom Alfácar og Viznar der de så ble skutt og kastet i en fellesgrav.
Det lyder som et scenario av Pol Pot-aktige dimensjoner. Det er vanskelig både å finne noe positivt om borgerkrigen eller Francos diktatur, men selv om det sannsynligvis var høyrefløyen som drepte Lorca, mener historikere at venstrefløyen hadde like mange drap på samvittigheten. Og, som en bekjent som er gammel nok til å ha levd under borgerkrigen en gang sa til meg, var alternativet til Franco kommunismen, noe som etter hans mening var mye verre.
Selv etter diktatorens død i 1975, var det en uskreven avtale om at man ikke snakket om mordene og andre stygge ting som forekom under borgerkrigen. Men det siste tiåret har denne avtalen blitt erstattet av en kakofoni av krav om å få vite hva som egentlig skjedde. Artikler, bøker og dokumentarprogrammer har fokusert på alt fra massehenrettelser av folk på begge sider og løftet om å finne fram til de barna som ble sendt i eksil til Sovjetunionen, til loven som i 2007 endelig ga soldater som kjempet for republikanerne, rett til pensjon og som påbød at alle symboler fra Francos regime skulle fjernes fra offentlige områder. I fjor saksøkte dommer Baltasar Garzón til og med Franco og hans generaler for forbrytelser mot menneskeheten. Ikke uventet skapte det mange reaksjoner. Mange hadde blitt flasket opp med ideen om at de selv og deres forfedre hadde nedkjempet kommunismen, men nå ble de fortalt at de i stedet ikke var særlig mye bedre enn Hitler. Garzón ble da også tvunget til å trekke tilbake anklagene.
Noe av det siste i denne debatten er altså kravet om å få vite hva som skjedde med Lorca. Hans slektninger var ikke enige og motsatte seg i første omgang at liket skulle graves opp. Men da familiene til to av dem som trolig er begravd sammen med Lorca ville at alle likene skulle graves fram, tillot også Lorcas familie at arbeidene kunne begynne. Det kan ta opp til flere måneder, og helt sikkert er det ikke at dette vil føre til at et av de største ubesvarte spørsmålene fra borgerkrigen får et svar. For å kunne identifisere knoklene, trenger genetikerne selvsagt DNA-prøver fra Lorcas familie, og det har man foreløpig nektet å være behjelpelige med.
Fra fortiden hopper vi inn i framtiden. I desember avholdes klimatoppmøtet der verdens regjeringsledere skal forsøke å bli enige om en modell som kan avløse Kyoto-avtalen. Vi ser på mulighetene for og viktigheten av at de kommer til enighet. Snarere i går enn i morgen, mener 96 prosent av alle spanjoler.
Møt Aldri, Brunetta og Grissilde, Fordel, Giødde og Offer i denne utgaven av Tøffe Tider. Som forsiden har avslørt, kan leserne også møte Oddmund Berger som vi bringer et intervju med. I tillegg har vi snakket med Jan Pettersen om salget av hans nye brandy i Norge. Arne Lie forteller om en vin- og golfreise i La Rioja, og en annen tilbakevendende gjesteskribent er John Einbu som i denne utgaven har snakket med en afrikansk immigrant om livet hans i Spania.
Vi rapporterer fra to restauranter, vegetarianske Vegetalia og kjøttspisende Mezza Notte, i tillegg til at vi bringer flere oppskrifter fra Tapasbaren og inviterer leserne med på kokkekurs.

God lesning,

Jette

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet