Månedsmagasinet på Costa del Sol
Lorcas barndomshjem, en grønn gekko og de første europeerne

Lorcas barndomshjem, en grønn gekko og de første europeerne

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Under koronapandemien kunne man frem til mai ikke krysse provinsgrensene i Andalucía, så det betød for vår del at vi pent måtte holde oss innenfor Granada-provinsens grenser. Men det var faktisk ikke så dumt, for det ga oss anledning til å gå på oppdagelsesferd i de ytterste hjørnene av vår egen provins. Vi fant mange spennende ting – ukjente byer, fantastiske landskap, små, idylliske landsens hoteller og spor etter de aller første europeerne, mer spesifikt – homo ergaster. Han hadde vi aldri hørt om, og heller ikke at det bodde mennesker i Granada-provinsen for 1,4 millioner år siden. Hvem hadde trodd det?

Uten denne pandemien hadde vi nok ikke oppdaget hvilken rik kulturarv Granada-provinsen har. Det er ganske forbløffende, for i tillegg til forhistoriske funn fra steinalderen og bronsealderen, finner man også fantastisk vakre naturscener som skjuler geologiske sjeldenheter. Alle disse oppdagelsene har fått provinsens fremsynte og kloke hoder til å opprette El Geoparque de Granada https://www.geoparquedegranada.com/el-geoparque/. Parken er kjempestor: 4722 km2 – altså større enn hele Trøndelag fylke. I juli 2020 ble den inkludert i Unescos kulturarvs program, noe som gir respekt. Det er så mye å se at det vil ta måneder å få med seg alt. Men vi går i gang. Et sted skal man jo starte, så vi begynner med å besøke Lorcas hjemby, rett vest for Granada.

Federico García Lorca er en av Spanias største poeter og forfattere, og hans berømmelse har nådd langt utover landets grenser. Han ble født i juni 1898 (som den eldste av fem barn) i landsbyen Fuente Vaqueros, som ligger midt på ‘la vega granadina’, eller Granadas spiskammer, på sletten vest for byen. Her kunne man dyrke alt, men det var spesielt tobakk og korn som det ble dyrket mest av. Lorcas far var en velstående godseier, og barndomshjemmet til Lorca bærer preg av velstand.

Det er spennende å se huset og høre om familiens liv. Federico rakk å bli ganske berømt i sitt korte liv, spesielt for sine dikt, men også for sine sosialkritiske skuespill, og fokuserte på kvinnenes ekstremt tøffe kår på begynnelsen av 1900-tallet. Hvis man som kvinne ikke ble gift og fikk barn, var hun null verdt. Lorcas mest kjente skuespill er nok Blodbryllup og Bernarda Albas Hus, som har blitt oppført ved flere anledninger i Norge. Lorca tilhørte naturligvis den intellektuelle eliten i Granada, som både venstreorientert og homoseksuell, var han ettersøkt av Francos styrker. Han ble tatt til fange og henrettet ved daggry den 18.8. 1936. Liket hans ble kastet i en massegrav og kunne derfor ikke identifiseres senere. Lorca ble bare 38 år gammel, men i sitt korte liv rakk han å sette et markant preg på spansk litteratur og kultur.

Et besøk i hans hjem kan anbefales. Det arrangeres daglige omvisninger hver hele time fra kl. 10 til 13, hvor man også blir henvist til andre steder som har tilknytning til Lorca. For mer informasjon, gå til https://www.universolorca.com/lugar/

Så kjører vi nordover for å utforske den nordlige og sjeldent besøkte delen av Granada-provinsen. Vi tar motorveien mot Murcia og avkjørsel 25 mot Pozo Alcón. Veien går over demningen til det kjempestore vannreservoaret Embalse de Negratín. I Pozo Alcón tar vi den flotte A 326 mot Huescar, som lenge følger fjellkjeden til nasjonalparken Cazorla. Det er naturskjønt og bølgende jordbruksområde, hvor det dyrkes tonnevis med mandler og kirsebær. En tur gjennom dette landskapet i februar, når trærne blomster, er et must. Vi finner det lille, pittoreske hotellet El Geco Verde, eller Den Grønne Gekkoen, som ligger sør for veien mellom Pozo Alcón og Castril, hvor vi skal bo. Se: https://www.elgecoverde.com/. Man får en grundig veibeskrivelse ved bestilling.

Hotellet ligger i et stort ombygget casa de campo (landsted), som har vært hotell i 15 år. Stedet drives av en italiensk dame og kanskje en mann, men han så vi ikke noe til. Det ligger sannelig midt i ødemarken, så det er rolig og fredelig, i tillegg til rustikt og landlig. Man kan bestille kveldsmat med tre retter til 15 € per person, så vi hadde et fint opphold på den grønne gekkoens hotell.

Etter en rolig natt kjører vi videre på den vakre A 326 mot Castril, med sin flotte ‘pasarela’ (gangbro), som vi har besøkt flere ganger før. I dag fortsetter vi 27 km videre østover til Huéscar. Byen har egentlig ingen severdigheter, men når vi likevel stopper og går en tur, er det fordi jeg på Wikipedia har lest at den er vennskapsby med Kolding – min hjemby. Det er jo litt morsomt, for hvor ofte kommer det en ekte koldingenser til Huéscar? Vel, byen er fin med sin plaza og store kirke. Det er liv og leven i sentrum, og siden byen ligger langt fra andre byer med handlemuligheter, er det tydelig at alle benytter lokalbutikkene, og på den måten har byen velstand. Byen har 7200 innbyggere og lever fortrinnsvis av landbruk.

Men nå skal vi videre til Orce, 15 km mot sør. Byen ble kjent da de fant spor etter de første europeerne som levde her for 1,4 millioner år siden. Museet er anlagt rett over selve funnstedet. Se: https://www.orce.es/museo-primeros-pobladores-de-europa/

Man fant ganske enkelt en del av et kranium man mener stammer fra homo ergaster – som kan regnes som en underkategori av homo erectus (det oppreiste menneske), som levde i Afrika for ca. to millioner år siden. Vitenskapen strides om homo ergaster og homo erectus er den samme eller underarter, men dem om det. Saken er at man her på El Altiplano de Granada har funnet spor av de aller første europeerne. Og det er jo en stor sensasjon. I lang tid trodde man at Neandertalmannen, som levde fra 200 000 til 40 000 f.Kr, var den eldste europeeren. Og nå har man altså funnet en skjelettdel som er over en million år eldre! Det er ikke rart at det er blest om funnet i Orce. Sammen med kraniedelen har man funnet skjelettdeler av sabeltigre, neshorn, bjørner med svære hoggtenner og mammuter. Disse kan ses på museet, hvor de også viser en litt pinlig morsom film om et eksemplar av homo ergaster som går naken rundt i landskapet og virker ganske fortapt. Til rollen som homo ergaster har man funnet den mest primitivt utseende lokalmannen, men han var altfor tykk til rollen og virket lite troverdig. Men morsomt er det, og et besøk på museet er et must.

Byen Orce har andre ting å by på, som et kjempestort fort, Alcazaba de las Siete Torres, fra 1600-tallet. Det er gratis omvisning kl. 13 i byen fra turistkontoret, som ligger i Calle Tiendes 18, rett ved den sentrale plassen.

Og når man har oppdaget et så betydelig funn av mennesker fra 1,4 millioner år siden i dette området, må det utnyttes til å tiltrekke turister. Byen har derfor opprettet en lang vandrerute med navnet Gran Senda de los Primeros Pobladores – eller de første bosetteres rute. Den er 143 km lang og tar 6 dager å gå. Ruten begynner og slutter i Huéscar og passerer byene Castril, Castilléjar, Galera, og Orce y Puebla de Don Fadrique. Min vandresjel klør etter å prøve ruten, og ved hjelp av Google Maps Ruta-primeros-pobladores-de-Europa, kan man finne et oversiktskart og etappebeskrivelse. Noen etapper er over 30 km og andre er mellom 12–15 km, men da det ikke er altfor mange høydemeter involvert, skulle det kunne la seg gjøre. Siden etappene går mellom områdets byer, skulle det være mulig å finne overnattingssteder. Hvis jeg en dag får gått ruten, er Det Norske Magasinets lesere de første til å høre om det!

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet