Månedsmagasinet på Costa del Sol
Granada uten Alhambra – del 2

Granada uten Alhambra – del 2

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Igjen overnatter vi på hotell Eurostar Catedral, siden vi kjenner veien til parkeringskjelleren (Calle San Jerónimo 1), som er gull verdt i trafikkmarerittet Granada. Neste dag er vi klar til å utforske den fascinerende byen videre og starter med å krysse Gran Via og gå opp til Plaza Santa Ana, hvor det alltid er masse liv. For enden av plassen ligger Museo de San Juan de Dios på gaten Convalecencia 1 i palasset Casa de los Pisa. 

Portugiseren João Duarte Cidade (1495-1550), senere San Juan de Dios, førte en omflakkende tilværelse inntil han kom til Granada i 1538. Her gikk han hjemløs omkring til han en dag ble brakt på en anstalt for psykiatriske pasienter. Da han så hvor hjerteløst og umenneskelig de syke ble behandlet, fant han sitt livskall. Han ville dedikere livet sitt til å hjelpe syke, svake og fattige, og opprettet et sykehus hvor man behandlet dem med respekt og kjœrlighet. Ved hjelp av almisser og hans utrettelige arbeid etablerte han også et sted hvor hjemløse kunne overnatte og få mat. Ryktet om hans store menneskekjærlighet og anseelse utbredte seg raskt i Granada, og det ble stadig flere som støttet ham slik at han var i stand til å hjelpe enda flere syke og fattige. Mange sykehus ble opprettet, og Sykehusbrødrenes Orden (Orden de los Hermanos Hospitalarios) ble etablert. Ordenen fikk stor betydning for fornyelsen av helsevesenet i Spania, og i dag finnes det mange sykehus med navnet Hospital de San Juan de Dios over hele landet. Han ble gjort til helgen i 1690. 

Da han i 1549 selv ble syk, tok den rike familien De los Pisa ham hjem til seg, og han ble pleiet i palasset inntil han døde i 1550. Dette palasset har nå Granada dedikert til hans liv og verk. Palasset er ellers fylt med forskjellige katolske parafernalier, og en sjelden mulighet til å oppleve et vakkert 1500-talls palass fra innsiden. Absolutt besøket verdt. Åpent fra 10-14.

Nå rusler vi igjen rundt i Albaicíns hyggelige gater og opp på Plaza Larga, som må være hjertet i dette vakre, tradisjonsrike nabolaget, med boder og barer og et rikt folkeliv. Vi fortsetter opp gaten Panaderos, forbi kirken del Salvador, og for enden på Cuesta del Chapiz-gaten, på venstre hånd, kommer vi til Camino del Sacromonte. 

Sacromonte var sigøynerdistriktet hvor mange slo seg ned i huler som er gravd ut i skrenten. Hulene er fremdeles bebodde og i flere av dem kan man oppleve flamencoforestillinger, men det er også huler som fungerer som barer og butikker. I Sacromonte finnes også et hulemuseum, men det var dessverre stengt da vi var der, i likhet med bydelens kloster/museum. 

Akkurat der man snur til venstre for å gå opp mot Sacromonte, ligger et arabisk palass som i dag blir brukt til arabiske studier. Her bør man absolutt stikke innom og bese stedets fine patio og hage. Det er gratis adgang. 

Etter Sacromonte fortsetter vi nedover Cuesta del Chapiz til Darro-elven og klatrer opp La Cuesta del Rey Chico til Generalife. Den bratte veien er en av tre som fører fra sentrum og opp til Alhambra. Hvis man ikke orker å ta beina fatt, kan man gå ned til Plaza Santa Ana, hvor små busser skysser en opp til Alhambra. Vi har jo sett Alhambra mange ganger, så i dag vil vi bare nyte de vakre Generalife-hagene.

El Generalife ble bygget som sommerpalass til Nazari-slektens familier. Idet vi utløser billetten (7 €), blir vi nærmest overfalt av en av Granadas offisielle guider. Var vi klar over hvor mye de led her under Corona? De hadde ikke noe å gjøre, for det kom jo ingen turister! Ville vi ikke ha en guidet tur? Var vi klar over at de snakket 30 språk? Visste vi at man nå kunne gå rett inn på Alhambra uten å bestille billett online på forhånd og uten å stå i kø? Så, det er NÅ man skal se Alhambra og mer eller mindre ha palasset for seg selv. 

Etter en nydelig tur rundt i El Generalife besøker vi de Fallas hus, som ligger her oppe på klippen. Manuel de Falla (1876-1946) regnes som en av Spanias største komponister, selv om hans produksjon var beskjeden. Hans mest kjente verker er: Danza de Fuego (flammedansen), Noches en los Jardines de España (netter i Spanias hager), som beskriver El Generalife, og El sombrero de tres Picos (den trekantede hatten).

Granada har et godt symfoniorkester som gir månedlige konserter i El Auditorio Manuel de Falla, som også ligger her oppe. Litt nedenfor auditoriet ligger de Fallas hus, som nå er museum og står som da han forlot det. Det er et beskjedent hus, men artig å se. Her er hans kjøkken, piano, spisestue og soveværelse – alt møblert med hans originale møbler fra første halvdel av 1900-tallet. Det er et rørende og minneverdig besøk, og vi (de eneste besøkende) blir vist rundt av en kultivert og vennlig kurator. 

Manuel de Falla var ellers så berømt at hans portrett kom på 100 pesetas-seddelen, som var i omløp inntil 2002, da euroen ble innført.

Vi har avsatt hele neste dag til å se El Parque de las Ciencias (www.parqueciencias.com), som ligger ute ved motorveien. Ved hjelp av GPS finner vi frem til parken og den enorme underjordiske parkeringskjelleren. 

Vi kjøper billett til alle deler av parken (11 €/9 € per person) og får utdelt tider til El Biodomo og planetariet. De øvrige severdighetene er uten tidsbegrensninger. Vi starter i Viaje al cuerpo humano, reisen til menneskekroppen – en uhyre interessant utstilling som avslører en del av kroppens mysterier. Det er også skjeletter (hengt fra taket) og hjerter fra en del dyr, blant annet finnhval, med et hjerte på størrelse med en lenestol. Her kan man fordype seg i sin egen kropps organer slik som nyrene, kroppens renseanlegg, som på tross av størrelsen renser 1700 liter blod i døgnet, og renser 1,5 liter urin. Et dialyseapparat som gjør det samme er stort som et kjøleskap. Jo, genialt er det. Et enormt, hvitt felt på veggen – 75 m2 – viser lungenes overflate. Det er ganske ufattelig. På denne måten bruker vi lett en time, og så er det tid for å besøke El Biodomo.

El Biodomo rommer forskjellige naturlige habitater, slik som et korallrev med masse levende koraller og fargerike fiskearter, et lite utsnitt av Mekong-elven med haier og andre store fisk, Madagaskar og Amazonas – et utsnitt av Amazonas-jungelen med dyr. 

I Madagaskar finner vi lemurer som går fritt rundt, dovendyr, kakkerlakker, en turako (vakker, grønn fugl) samt en masse planter. I Amazonas ser vi en armadillo (beltedyr), en kjempestor iguana, en del fugler og planter samt en grønn pyton i bur.  Alt er fantastisk godt laget. 

Vi besøker også paviljongen kalt WOW, som viser en stor mengde utstoppede dyr, utstilt på en meget fantasifull måte.  Det er geiter, villsvin, sebraer, ulver, en puma, et par tigre, en sort panter og gaseller og rådyr. 

Etter lunsj i den greie kafeteriaen ser vi paviljongen med Foucaults pendel og flere andre spennende utstillinger. Til slutt har vi tid til å se planetariet, som viser himmelen over Granada – med og uten lysforurensning. Veldig flott og fascinerende.

En annen paviljong viser romforskningen – en jobb som Spania er aktiv deltager i. 

En del av paviljongene er stengt pga Covid, slik som den med roboter, og sommerfuglhuset – el mariposario. Dessuten er tårnet lukket. Men det er mer enn nok å se, og etter 5 timer greier vi ikke mer og sier takk for i dag. 

Det skal sies at denne vitenskapsparken, som snart skal feire 25-års jubileum, er den største i hele Sør-Europa. Vi er litt flaue over at ikke har besøkt den før. Men bedre sent enn aldri. 

Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet