Månedsmagasinet på Costa del Sol
Carmona – en helt spesiell by med 5000 års historie

Carmona – en helt spesiell by med 5000 års historie

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

At Carmona er så spekket med historie, skyldes utvilsomt byens beliggenhet. Den ligger på en åsrygg ved på den store Guadalquivir sletten. Fra åsen går det bratt ned på tre sider som jo ideelt, for da er det kun én side man må forsvare. Utsikten nedover slettene er helt enestående, så man kan ikke klandre noen for a ha slått seg ned her. Og det var det mange som gjorde: steinalderfolk, folk fra bronsealderen, tartesserne (et jernalder folk med en rik kultur), fønikerne, romerne, visegoterne, maurerne og til sist de kristne. Alle som én har etterlatt seg spor, så byen ligger over det ene lag arkeologiske rester etter det andre. 

La oss begynne på enden av åsryggen, hvor utsikten er flottest. Der ligger paradoren, som er bygget over restene av en maurisk borg, og senere palasset for den kristne Kong Pedro I. Paradoren er en praktbygning, nydelig innrettet med over 60 værelser og suiter og med spisesal og patios av en annen verden.  Vakkert er det og utsikten er helt fabelaktig. Av den grunn er denne paradoren en av de mest besette i Spania og dette avspeiles i prisen: 225 € pr. natt for et dobbeltrom uten frokost. Allikevel vrimlet det med gjester, så her er det ingen krise. Hvis man ikke vil bo der, kan man ta en drink i baren og eller få kaffe og kake på terrassen og beundre utsikten. Det gjorde vi, for vi hadde valgt at bo nede i sentrum, på Hotell Casa Palacio de Carmona som ligger i et ombygget palass fra 1500 tallet og ble åpnet som hotell i 1992. Det er et pent palass og her koster et dobbeltrom (uten frokost) 81 € pr. natt.  

Patioen på vårt hotell Casa Palacio de Carmona

Carmonas sentrale plass heter Plaza de San Fernando, og der inntok vi de fleste måltidene. Det er en hyggelig plass med masser av barer og restauranter og et rikt folkeliv. Vi likte spesielt baren La Plaza, hvor man får servert ekte spansk mat til en billig penge. Når vi satt der i skumringen, var det vanskelig å snakke sammen pga. en infernalsk bråk fra trekronene som omkranset plassen. Det var muligens gråspurver som var uenige om redeplass for natten, for det lød som et kjempekrangel. Så snart solen var gått ned, stoppet alt bråket som ved et trylleslag. 

Hva skal man så se i Carmona? Start gjerne med å gå til turistkontoret, som ligger i La Puerta de Sevilla. Her kan man få by-kort og brosjyrer og samtidig se den enorme bygning som Puerta de Sevilla er. Pga. beliggenheten behøvde byen bare å forsvares fra en side: den som vender mot Sevilla, dvs. mot vest. Derfor bygget romerne her det som i dag betraktes som verdens største forsvarsport fra Romertiden. Porten hadde tre åpninger og en masse tårn, saler og brystvern. Adgangen inn skjer først inn gjennom selve turistkontoret, og så opp på barrikadene som har en enestående utsikt ut over byen og slettene. 

I den andre enden av byen ligger La Puerta de Córdoba – også bygget av romerne i det 1. århundre. Denne porten vender mot øst, og siden man må opp en skrent for å komme til porten, er den mindre befestet enn Sevilla porten. Porten er i bruk den dag i dag – vi kom faktisk inn igjennom den da vi ankom byen. 

Man bør også besøke El Museo de la Ciudad – bymuseet, som også ligger i et gammelt palass. Her kan man se funn fra alle de kulturene som har drevet igjennom byen, så det er interessant. Her finner man fine krukker og fat fra tartesserne – et iberisk folk som levede før romerne kom til landet – samt mosaikk og skulpturer fra Romertiden. Bygningen er verd å se i seg selv, fordi man kan oppleve et palass fra innsiden av.

Plaza de San Fernando i middagsheten

Også restene av El Alcázar (borgen) er spennende ved å besøke.  Her blir vi vist rundt av en kyndig guide som forteller og forklarer. Borgen er i dag oppkalt efter Kong Pedro I som bygde den om etter maurernes exit. Pedro den 1. var litt av en skjørtejeger, og da han reiste mye var han redd for at hans kone skulle ha de samme tendensene som han selv. Hustruen ble derfor sperret inne på et kloster når han var på reise. På klosteret var det en meget pen søster som Kong Pedro hadde et godt øye til. Men hun var jo nonne og ville ikke ha noe med kongen å gjøre. Derfor skamferte hun seg med syre, for å ødelegge sitt vakre ansikt. Tja, hva gjør man ikke for å bevare sin dyd og holde uønskede beilere på avstand – konge eller ei?

På borgen har man bygget en moderne trapp som man kan gå opp for å komme høyt over byen. Det gjorde vi og det var en kjempefin opplevelse å stå der oppe og skue i alle retninger. Mot nord ligger elven Guadalquivir og nord for den igjen, Sierra Morena. Hele landskapet omkring byen er ellers flatt som en pannekake og er derfor lett å kultivere. Her dyrker man fortrinnsvis hvete og solsikker.

Byen har mange klostre og ett av disse ville vi også besøke. Vi velger El Convento de Santa Clara, hvor man kan klatre opp i tårnet, se et par saler og deretter komme inn i kirken og til slutt inn i selve klostergården. Kirken er overdådig utsmykket med gull overalt. Dette skyldes dels at de rike adelsfamiliene som ´giftet bort´ deres døtre til klosteret ga veldig generøse medgifter, og dels at klosteret fikk en kjempearv fra La Duquesa de Arcos i 1511. Jo, her er der gull og grønne skoger og ingen nød å spore. Klostergården er pen og enkel, og på vei ut kan man kjøpe kaker bakt av nonnene selv.       

Vi var i Carmona i begynnelsen av oktober, og da hersker fremdeles kontinentalvarmen. Temperaturen var langt over 35 grader selv på ettermiddagen, så her bør man ta en siesta. Men det er deilig å gå rundt i shorts og korte armer klokken 8 om kvelden og sitte der i den fløyelsbløte skumringen og nyte en kald drink. Vi liker jo godt å gå på tur, og på turistkontoret fikk vi utlevert to ruter med tilhørende kort: vanningstrau-ruten (ca. 12 km) og ruten til Batida hulen (8,4 km). De gikk begge ned på sletten og opp igjen og vi ville gjerne ha gått dem, hvis det ikke hadde vært for varmen. Men på de to dagene i Carmona gikk vi i alt 25 km. Bare med byvandringen, så vi fikk masse motion allikevel.

Utsikt fra paradorens terrasse over Guadalquivir sletten

Den siste store severdigheten vi så i Carmona var det romerske nekropolis – altså romernes begravelsesplass. Den ligger i den anden enden av byen – utenfor muren i retning Sevilla. Den er i dag et enormt arkeologisk utgravningssted og man har funnet utallige graver og mausoleer. Det ene, la tumba de Servilia, er så stort at det kan ligge en gigantvilla der inne. Et annet, kalt la tumba del elefante, er også mektig, og her har man funnet en ganske stor skulptur av en elefant. Elefanter var for romerne symbolet på evigheten, så de var gode å ha med seg inn i etterlivet som romerne fullt og fast trodde på. Derfor var begravelser en fest med en masse seremonier og ritualer for å sende den avdøde ut på den lange reisen. De fleste døde ble brent og smykker og gjenstander som hadde størst betydning for den avdøde ble lagt i urnen. En tur rundt på nekropolisen er et must. Guider går rundt med turistgrupper fra Sevilla, så det er et populært utfluktsmål og en fin liten rundtur på ca. 1 km.

Rett ovenfor nekropolisen ligger restene av romernes amfiteater. Det er stadig under utgravning og kan dessverre ikke besøkes. 

En annet vakkert sted i byen er den gamle markedsplassen: Plaza del mercado de abastos.  I dag er de fleste standene dessverre lukket, og man kan se at de gjenstående kjemper for å holde gang i nœringen. Man bør derfor gå inn og drikke en kopp kaffer eller på en annen måte støtte disse små forretningene.

Ikke glem et besøk til Carmona! Her får du spansk historie for alle pengene.   

Utsikt over Carmona fra toppen av Puerta de Sevilla
Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet