Sean Connery og gjenferdet til William Wallace er uten tvil skuffet over resultatet av folkeavstemningen 18. september om uavhengighet i Skottland. Men resultatet har på en effektiv måte fjernet usikkerheten om hva både Skottland og Storbritannia ville ha hatt i vente. Nå unngår man problematiske saker som måtte ha blitt løst dersom resultatet av folkeavstemningen var blitt et annet, spesielt valutaspørsmålet og spørsmålet om Skottlands andel av Storbritannias gjeld. Borte er trusselen om flytting av skotske virksomheter, spesielt i finanssektoren, sør for grensen. Borte er også frykten for at de skotske oljeinntektene ikke ville ha vært tilstrekkelige til å dekke offentlige kostnader i Skottland.
Hadde Skottland gått ut av unionen, ville tapet av oljeinntekter for det reduserte Storbritannia ha ført til et enda større underskudd på driftsbalansen, som i fjerde kvartal 2013 utgjorde hele 5,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), hvilket er det høyeste siden målingene startet i 1950-årene. Et uavhengig Skottland ville anslagsvis ha beholdt ni tideler av de britiske olje- og gass-eiendelene, og eventuelle økte inntekter fra skotske banker og andre virksomheter som ville ha blitt flyttet til England, ville på langt nær ha oppveid for økningen i underskuddet på det gjenværende Storbritannias driftsbalanse, som ifølge et overslag kanskje ville ha økt til lite bærekraftige 7 prosent eller deromkring av BNP.
Hadde svaret på folkeavstemningen blitt ‘ja’, ville investorene antakeligvis ha flyktet fra begge regionene inntil de langsiktige utsiktene hadde blitt klarere. I mellomtiden ville pundet sannsynligvis ha svekket seg betydelig og ført til et krav om høyere rente. En økning i prisen på kapital ville på sin side ha skadet forbruket og investeringene i næringslivet, undergravet økonomien og ført til risiko for resesjon. Med dette som utgangspunkt har Storbritannia vært heldig.
Noen andre som vil forsøke?
Flere nasjonalistiske bevegelser i forskjellige deler av eurosonen er sikkert også skuffet, spesielt Catalonia, hvor uavhengighetsbevegelsen har blomstret opp etter finanskrisen. Spanias grunnlovsdomstol har nå utsatt folkeavstemningen som var planlagt til 9. november, til retten har vurdert om en slik avstemning vil være konstitusjonelt gyldig. Men Barcelona truer likevel med å avholde folkeavstemning, om enn bare som en taktisk provokasjon mot Madrid.
Folkets oppslutning om selvstyre i andre regioner i eurosonen (f.eks. Flandern) er generelt beskjeden, men dette kan jo endre seg dersom de økonomiske forholdene forverres. I øyeblikket står eurosonen overfor mye større utfordringer enn en mulig fragmentering av enkelte medlemsland: man må få fart på investeringene og senke arbeidsledigheten. Uansett hvor god grunnen måtte være, kan eurosonen ikke tillate at krav om regional uavhengighet blir en stor sak når det er så mye annet som haster mer.
Av Beate Winther
