Tøffe tider - december 2015

Våre forfedre, vikingene, framstilles ofte som barbariske, uapetitlige og skitne røvere. Nå peker imidlertid nye arkeologiske funn på at vikingene var velfriserte, velkledde og ikke minst velkjemmede. ”De er de mest skitne av Guds skapninger”, var karakteristikken arabiske Ibn Fadlan ga vikingene etter å ha truffet på dem under en reise i Russland på begynnelsen av 900- tallet. Nåtidens historikere er ikke enige og ihvertfall ikke forskningsleder Jens Molter Ulriksen ved Museum Sydøstdanmark:
– Jeg kan ikke komme på en eneste avbildning fra vikingtiden av en norsk, dansk eller svensk viking som ikke er svært velfrisert. I det hele tatt tyder alt på at de var blant datidens beste når det gjaldt å holde seg pene og rene, sier han. Han peker på det store antallet med kammer som er funnet fra denne tiden, kammer som ble brukt på både hår og skjegg, blant annet for å bli kvitt lus.

Pest eller kolera – hva er verst?
“Det er som et valg mellom pest og kolera!” Du har sikkert hørt dette uttrykket. Men hva om du måtte velge én av disse livstruende sykedommene? Med kraftig kolerasmitte kan du risikere å dø av diaré i løpet én natt, mens byllepesten kan gi deg blodforgiftning som gjør at armer og bein visner og faller av og lungepest gjør at du hoster opp blod og blir kvalt. Forskerne er helt enige: Du bør velge kolera!
Mennesker som er rammet av kolera kan skylle ut 12 liter væske i døgnet og dø i løpet av kort tid på grunn av væskemangel. Men kolera er samtidig utrolig lett å kurere, bare du får i deg like mye væske som du mister.
Pest kan i dag også lett behandles med antibiotika. Problemet er å kjenne igjen pestsykdommen i tide, for den kan medføre en blodforgiftning som gjør at blodt klumper seg som igjen betyr blodpropp og at oksygenet ikke kommer fram til hender, finger, føtter og tær. Etter noen dager og mye smerte faller disse kroppsdelene rett og slett av! Til slutt dør pasienten fordi immunforsvaret angriper og ødelegger egne organer. Blodårene blir dessuten ute av stand til å sende blodet rundt i kroppen. Derfor blir pest ofte omtalt som svartedauden, selv om det faktisk er blodforgiftningen som gir svart vev. Derfor altså: Velg kolera!

 

Spis sakte – spis mindre
Konsentrerer du deg om maten, er det også lettere å spise mindre. Kvinner som deltok i en britisk undersøkelse fikk alle en sjokolade de skulle spise. Den første gruppen fikk se fem minutter av tv-serien “Friends” mens de spiste den. Den andre gruppen fikk beskjed om å gå fram og tilbake i en korridor mens de spiste sjokoladen. Den tredje gruppen satt ved et bord og førte en rolig samtale med en venn mens de satte til livs sjokoladen. Neste del av eksperimentet var å la deltakerne få forsyne seg med gulrotpinner, druer, sjokolade og potetgull. Til slutt målte forskerne hvor mye hver deltaker hadde forsynt seg med. Det viste at kvinnene som fortalte at de prøvde å gå ned i vekt, spiste mer sjokolade og potetgull og mindre av gulrot og druer, dersom de hadde gått omkring mens de spiste sjokoladeplaten. Disse kvinnene forsynte seg i siste del av eksperimentet med fem ganger mer sjokolade enn de andre.
– Årsaken kan være at det å gå mens vi spiser, forstyrrer matens evne til å påvirke sultfølelsen. Eller det kan skyldes at å gå, selv om det bare er i en korridor, blir betraktet av oss som en form for trening som rettferdiggjør at vi belønner oss selv med for mye mat, sier professor Jane Ogden ved Universitetet i Surrey i Storbritannia. Rådet hennes er å gi spisingen oppmerksomhet. Konsentrasjonen om spisingen gjør at hjernen din oppfatter at du faktisk har spist, mener professoren.

 

 

Bort med sommertiden!
Nylig gjorde vi det igjen, vi stilte klokkene tilbake en time til vintertiden. Om noen få måneder blir ekstratimen tatt fra oss igjen og kroppen må tilpasse seg en ny døgnrytme. – Jeg synes denne ordningen bør avskaffes, sier Ståle Pallesen, professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen: – Det blir som å plutselig forflytte seg en tidssone. Det går greit å flytte seg mot vest, når klokken stilles bakover. Hvis du reiser mot øst og klokken stilles framover kan det være slitsomt å tilpasse seg, siden du mister timer og døgnet blir kortere.
De fleste vil klare å omstille seg, men noen sliter. Noen studier har vist at det er en liten økning i trafikkulykker i overgangen mellom vintertid og sommertid. Det kan også være en sammenheng mellom hjerteinfarkt og overgangen til sommertid. En studie fra 2014 viste at hjerteinfarkt steg med 24 prosent i Michigan-området i USA på mandagen etter overgangen til sommertid. De fant et tilsvarende fall i hjerteinfarkt på mandagen etter vintertid.

 

Global oppvarming får skylda
Forskerne mener at 14 uvanlige værhendelser i fjor kan knyttes til global oppvarming.  En internasjonal forskergruppe har sett på i alt 28 uvanlige værhendelser som fant sted i 2014. I sin nye rapport konkluderer de med at 14 av disse værhendelsene enten var mer sannsynlige eller ble mer voldsomme på grunn av den globale oppvarmingen. Klimaendringene knyttes blant annet til skogbranner i California i USA, tropiske sykloner i Hawai og hetebølger i flere land, bl.a. i Australia.

 

Er rødt kjøtt virkelig så farlig?
Verdenshelseorganisasjon WHO får sterk kritikk etter sin erklæring om kreftfaren ved rødt og bearbeidet kjøtt. Erklæringen blir kritisert for å være forvirrende og dårlig formidling av forskning. WHO mener at blant annet matvarer som skinke, pølser og bacon kan sammenlignes med tobakk og asbest. Ernæringsekspertene har innført ulike kategorier der man prøver å vise hva som er kreftfremkallende og ikke. Gruppe 1 er forbehold de produktene hvor kreftfaren er påvist gjennom forskning – bl.a. tobakk og nå også bearbeidet kjøtt. Gruppe 2a sier noe om sannsynligvis kreftfremkallende produkter, og her inngår rødt kjøtt. Gruppe 2b gjelder produkter som muligens er kreftfremkallende. Til slutt er gruppe 3 og 4 forbeholdt produkter som de ikke kan si noe sikkert om fordi det ikke finnes nok kunnskap. Men disse gruppene sier ingenting om hvor høy kreftrisikoen er ved disse produktene, bare hvor sikre de er for at produktene faktisk er kreftfremkallende. Altså kan et produkt som tredobler sjansen for kreft sammenstilles med et produkt som øker risikoen minimalt, fordi forskning viser at begge produktene kan forårsake kreft. Tall fra Storbritannia viser at inntak av for mye rødt kjøtt og behandlet kjøtt forårsaker omtrent 8.800 til feller av kreft hver år. Til sammenligning forårsakes 64 500 tilfeller av røyking årlig. Tross den store forskjellen, faller begge produktene innenfor den samme gruppen av kreftfremkallende produkter.  

 

Kroppen blir gammel av for lite søvn
Omtrent hvert tiende voksne menneske sover så dårlig at de ofte føler seg trøtt om dagen. Men hva skjer egentlig med kroppen når vi ikke sover nok? En ny studie tyder på at mindre enn sju timers nattesøvn får cellene våre til å fungere dårligere, og det kan være en forklaring på hvorfor søvnproblemer påvirker helsen negativt, mener danske forskerne: – Cellefunksjonen ser ut til å bli nedsatt til et nivå som svarer til at de var ti år eldre for de som sover 90 minutter mindre enn de burde over en lengre periode, sier Jonas Mengel-From, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet. Hvis vi får for lite søvn, belaster vi kroppen og gir den ikke ro til å fjerne avfallsstoffer, og det kan skade cellene. Hvis vi sover nok, får kroppen mulighet til å regenerere slik at den kan fungere optimalt igjen.