For å være gift med en kunstner må man glemme seg selv

Signe Aasen Delso har levd en stor del av livet sitt med den spanske kunstneren Pedro Delso. Det var ikke bestandig like lett, men det var en inspirerende og fantastisk som blant annet bød på kongelige norske klappsalver. Av Michael Jepsen

Signe Aasen Delso har levd en stor del av livet sitt med den spanske kunstneren Pedro Delso. Det var ikke bestandig like lett, men det var en inspirerende og fantastisk som blant annet bød på kongelige norske klappsalver.

Museo Delso i Alfaz del Pi ligger godt skjult. Følger du skiltene mot Den norske skolen, er du på rett vei. Du vil deretter se et av de hvite skiltene som viser vei til museet. Snart kjører du inn gjennom en stor, svart jernport. Så kan du gå inn i den frodige 15.000 kvm. Store hagen som utgjør Museo Delso.
Dette er ”lekeplassen” til den spanske kunstneren Pedro Delso. Her står en lang rekke av hans keramikk- og jernskulpturer, utformet av hans barnlige fantasi og kyndige hender. Oksen, hanen, vikingene, Napoleon, Don Quijote og hans matglade væpner, Sancho Panza, er noen av Pedro Delsos mest brukte motiver. Særlig fascinasjonen av Miguel Cervantes’ berømte ridder skinner tydelig igjennom her i hagen der utendørstoalettet er laget som en vindmølle.
Museo Delos omfatter også hjemmet til Pedros norske enke, Signe. Mens han levde, bodde de her, og i dag driver Signe stedet som museum.

Champagne i fjellene
Signe og Pedro møttes i 1972, da Pedro forærte bilder til åpningen av rekreasjonssenteret Solgården i Villajoyosa. Det ville likevel være feil å si at Signe falt pladask for den spanske kunstneren.
”Jeg skulle ikke ha noen mann, og slett ingen kunstner. Jeg er en jordnær sykepleier, og jeg var ikke interessert i en outrert boheme med langt hår.”
Da Pedro inviterte Signe på en søndagstur opp i fjellene, sa hun likevel ja.
”I løpet av dagen snakket han om filosofi og religion, og jeg ble forelsket i stemmen hans. Den var melodiøs og nydelig. Og så var han jo en flott mann”, tilføyer Signe som setter pris på spanjolenes lidenskap og spontanitet.
”Det er en himmelstor forskjelt på nordmenn som er de mest i firkantede i hele verden. Sola gjør spanjolene mer hjertelige. Spanjolene trenger ikke alkohol for å gi et kompliment: ”Hola, guapa”. Det er nå likevel litt slutt på dette”, tilføyer Signe mens hun nipper til rødvinen i glasset.

Sov i lekehuset
Romansen mellom de to utviklet seg, og bare sjelden var det antydninger til alvorlig uenighet.
”Noen ganger forsøkte han å starte en diskusjon, men da gikk jeg bare, for det ville jeg ikke være med på. Det blir bare krangel, hvis det er to parter. En gang da håndverkerne arbeidet på huset vårt, ville han diskutere. Da overnattet jeg i det lille lekehuset vi hadde bygd i et av trærne på bakken. Etterpå var han helt ulykkelig: ”Hva tror du ikke naboene og håndverkerne tenker?”
”Han var veldig sensibel. Han ble så lei seg hver gang han hadde forsøkt å starte en diskusjon. Han ble helt syk. Det var også de eneste gangene jeg fikk parfyme av ham.”

Var som et barn
Signe sørget for alt det praktiske med å stelle i hjemmet og arrangere utstillinger, slik at Pedro kunne konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeide, som blant annet omfattet utsmykkingen av 10 metrostasjoner i Barcelona.
”Han trengte så mye oppmerksomhet. Det var som å ha ti unger i huset. Han var fullstendig ubehjelpelig. Vennene hans har sagt til mg at det var hans redning at han møtte meg. For å være gift med en kunstner, må man glemme seg selv”, konstaterer Signe.
Omgivelsene hadde likevel vansker med å forstå at Signe kunne avfinne seg med sin tilværelse.
”På den tiden var det så moderne med at alle skulle realisere seg selv. ”Du må begynne å male”, sa folk til meg. Jeg ble så lei av å høre på det. Jeg er sykepleier. Hvorfor skulle jeg plutselig bli maler. Jeg var jo bare kona, og jeg hadde mer nok med å passe på ham.”
Kongelige klapsalver
Ofte var Signe og Pedro vertskap for arrangementer for venner i deres store hage. De hadde det likevel best uten for offentlighetens søkelys. Særlig Signe.
”Han talte bare spansk, så jeg måtte ofte oversette for ham. Jeg hatet å skulle stå foran mange mennesker. Da han ble operert for en prolaps på et sykehus i Oslo, donerte han 20 bilder til sykehuset. Kong Olav var til stede da Pedro skulle holde en tale, som jeg så måtte oversette. Da skalv jeg sånn i knærne. Pedro roste sykepleierne så mye at flere av dem satt og gråt, og Kong Olav reiste seg og begynte å klappe”, forteller Signe og ser helt overveldet ut ved minnet om denne opplevelsen.
”Jeg har det best her blant blomstene mine.”

Ingen erstatning
Mens Pedro levde hadde han og Signe en lille feriehytte oppe i fjellene i Telemark.
”Han elsket å fiske der. Vi bodde aldri fast i Norge, men reiste ofte rundt i landet. Pedro kjente Norge fra Lindesnes til Svalbard der vi ofte var på cruise.”
Pedro døde i 1994 av en utposing på hovedpulsåren som sprakk. For Signe har det aldri vært et tema å finne en annen mann.
”Jeg vil ikke ha en samboer bare for å ha en å være sammen med. Det behovet har jeg ikke. Jeg måtte være forferdelig forelsket, hvis jeg skulle være sammen med en mann. Det var svært spennende å leve med Pedro. Jeg tenker alltid med glede på tiden med ham. Han var en skjønn mann med et stort hjerte og masser av venner”, sier hun og tar en pause, mens blikket speider utover den store, grønne hagen med Pedros mange skulpturer.
”Der har aldri vært noen som kunne fylle plassen hans.” 
———-

Signe Aasen Delso
Født i Norge
Utdannet sykepleier
Kom til Spania i 1972
Arbeidet på Solgården
Var gift med Pedro Delso
Driver i dag Museo Delso

Pedro Delso
(1924-1994)
Maler, skulptør og keramiker
Inspirasjon: Don Quijote og vikingene
Har dekorert 10 metrostasjoner i Barcelona
Skapte ”triangulismen”
Motto: Arbeidet er mitt liv

Museo Delso
Utendørs museum
15.000 kvm
Drives av Signe Delso
C/Topazi 12, Alfaz del Pi
Åpent lørdager kl. 11-14
www.museodelso.com 2044__MainPicture__GNvZCXVZRlfpxGIzuDtR.jpg