Dingser - en guttegreie!

Vi sto der og kikket i nesten målløs beundring: – Så utrolig liten og vakker. – Men så tynn! Kan da ikke veie stort?

Hadde kvinner overhørt vår lille samtale, ville de kanskje trodd at vi snakket om min venns nyfødte baby. Det manglet liksom bare et …”Se som han ligner sin far”.

– Hvit eller svart modell? spurte ekspeditøren.
– Svart, kom det kjapt fra min venn
– Med 16 eller 32 Gb minne?
– Æh… 32.

Min venn var over seg av lykke og kunne knapt vente til vi var ute av forretningen med å pakke ut det nyanskaffede vidunderet. Jeg fikk så vidt lov til å holde den, før min venn raskt igjen nappet den til seg og unnskyldte seg med at han måtte hjem. Nå. Før jeg visste ordet av det, var han forsvunnet.

Min gode venn var blitt den lykkelige eieren av et lite teknisk vidunder: Apple Iphone 3G S – nest siste generasjon avansert mobiltelefon – med alle de mest spennende, intelligente og avanserte funksjonene du kan tenke deg.

Innebygd wi-fi som gjør at min venn nå kan lese e-posten sin eller surfe på internett akkurat når og hvor han vil, gå på Facebook når han ligger i badekaret eller i senga, ta videofilm eller bilder, spille yndlingslåtene på den innebygde mp3-spilleren, bruke kompass når han lurer på om han er på ville veier, osv.

Han kan plusse på med hundrevis av tilleggsprogrammer som gjør at min venn kan spille drøssevis av spill, sjekke valutakurser, spille piano på den trykkfølsomme skjermen, stemme gitaren eller hente ned værvarsel fra alle verdenshjørner.
Et par dager senere hadde jeg avtalt fotballkveld med gutta på nærmeste pub. Her gikk det som vanlig i tapas og øl, og i pausen var det min venns nye Iphone som fikk all oppmerksomhet rundt bordet. Det utviklet seg til den reneste hallelujastemningen etter hvert som min venn viste oss andre alt hans fantastiske og nyervervede mobiltelefon kunne gjøre. Det meste nokså unyttig egentlig – det må nok innrømmes – men altså ganske fascinerende og helt klart noe som treffer menn – eller skal vi heller si – guttene midt i hjerteroten.

– Nå er den nye Ipad´en også kommet. Den er bare helt rå, jublet en annen av fotballvennene. Vi satt og pirret hverandre, fortalte om alle de nye funksjonene den nye ”tavle-pc´en” skulle ha. Her kan man lese e-post, aviser og se på bilder…
– Bare må ha den, kom det fra en annen fotballvenn.
– Helt klart, kommenterte en tredjemann.

På hjemveien ble jeg gående å tenke over hvorfor gutter og menn lar seg rive med av noe slikt som en liten mobiltelefon og andre tekniske dingser. Det er jo bare en ”ting” vi snakker om.

Er det noe medfødt dette at menn er hektet på tekniske dupeditter, mens for kvinner anno 2010 handler det om moter, klær og hjemmeinnredning?

Har du opplevd hva som skjer når han og hun drar på shopping til et av de store kjøpesentraene? Hun forsvinner raskt inn i nærmeste moteforretning. Han tusler rundt på måfå og vet ikke helt hva han skal gjøre. Kanskje setter han seg ned på en bar, tar en øl og ser seg hjelpeløst omkring og lurer på hvordan han skal få tiden til å gå.

Da OsloCity – en av Oslos mest populære kjøpesentra – i sin tid åpnet, tok de konsekvensen av disse ulike kjønnsrollene. I hver etasje i senteret etablerte man små ”øyer” med sitteplasser og aviser. Dette området var tiltenkt menn som ikke orket å henge med når kvinnene raste rundt i handlemodus.

Det hele fungerte visstnok ganske bra, helt til ledelsen av kjøpesenteret forstod at også menn ønsket seg et handletilbud. Nå er en Clas Ohlsson-forretning på plass i øverste etasje, og dermed er harmonien og kjøpegleden på plass også hos menn.
For redningen for mannen er nemlig en ”dingse-forretning”, altså en butikk som selger elektronikk, verktøy, fotoutstyr, datautstyr eller andre ”dupeditter”. Her kan han gå og stortrives med seg selv inntil hun ringer for å spørre hvor han blir av. De skulle jo møtes på kafeen etter tre timer; – Nå har det gått tre og en halv time, klager hun.

Men tilbake til mobiltelefonen. Visst har min kjære for lengst også skaffet seg en slik. En elegant og stilig liten sak som gjør seg på kafébordet og som står i stil til den nye, svarte vesken. Men her er det ikke snakk om alle de avanserte programmene og tilleggsfunksjonene som vi menn er så opptatt av.

Da jeg kom til å fortelle min kjære om denne vennen som nå var blitt den lykkelige eieren av den fantastiske mobiltelefonen med alle disse mulighetene, kikket hun litt undrende og bare sånn passelig interessert på meg. Jeg synes jeg kunne ane en viss sarkasme da hun utbrøt:
– Si meg en ting, går det an å ringe med denne mobiltelefonen også?