Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser august 2010

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Jeg har hatt ferie. På Costa del Sol. Sammen med en flokk gjester dro jeg ut for å være turist på min egen hjemkyst, og jeg gjenoppdaget hvor lekkert det er her, særlig om sommeren når asfalten damper, sanden på stranden brenner – dessverre om kapp med et par skogbranner, men luften er tung av os fra frityrstekingen av ansjoser og grillede sardiner som nå – politisk korrekt – grilles over båter av metall. Disse duftene i kombinasjon med sololje, hav og god, gammeldags uforurenset luft som svært få områder har, er for meg Costa del Sol. Den duften jeg forelsket meg i da jeg gikk ut av et charterfly for så lenge siden at flyet var en Caravelle med inngangen helt bakerst i flyet og der det fortsatt var lov å røyke ombord.
Det går over min forstand at ikke flere velger å tilbringe ferien her nede. Hvorfor har mange det så travelt med å komme bort herfra? Familien vil garantert heller besøke oss her nede enn å ha oss rundt seg hele tiden, uke etter uke, etter uke. Og det blir ikke for varmt, man blir ikke syk av aircondition, man kan godt spille golf om sommeren, det er plass til alle på strendene langs Spanias 4000 km kyststrekning, og veiene er ikke ufremkommelige, – bare lettere overbefolkede med marokkanere fra Frankrike og Belgia på vei til ferie i hjemlandet. Og hvem kjører forresten ned til Algeciras?

Med en slik innstilling kjørte mine gjester og jeg til Torremolinos – ja, ja, jeg vet godt at det ikke akkurat er globetrotter-aktig. Men er det lenge siden du har vært i Torremolinos, burde du dra dit. Det har blitt så fint. Vi spasserte langs La Carihuela. Her er det i dag mange suvenirbutikker noe bare jeg var lei av, mens fiskene på Casa Juan var så ferske som alltid, og det lille kapellet ved parallellgaten til strandpromenaden fortsatt har åpent til langt ut på kvelden. Vi tente et lys.

Samtidig danset spanjolene fortsatt til vuvuzela’ene og sin tekstløse nasjonalsang, Rafael Nadal fikk enda en Wimbledon-salatskål, og Alberto Contador syklet også i år opp Champs Elysee iført en gul t-skjorte. Katalanerne forbød tyrefekting, noe som førte til at alle aficionados gikk i spinn og i selvforherligelse beskyldte samtlige katalanere for å være imot tyrefekting bare fordi de ønsker katalansk selvstendighet. Kanskje er det noe i snakket, for politikerne overså dessverre et forbud mot såkalte correbous, – som er okseløp og andre seanser der man for eksempel binder halm på hornet til oksene og tenner på eller så følger man dyrene ned til havnen for selv å hoppe til side, mens oksen faller i vannet. Det er åpenbart ikke dyrplageri.
Landets politikere har ellers ferie i august, men i motsetning til tidligere år ferierer de fleste av dem bare denne ene måneden. Lederen av opposisjonspartiet, Partido Popular, Mariano Rajoy, dro på ferie til sin egen region, Galicia. På veien spilte han inn en video beregnet på tilhengerne. De som har sett videoen må likevel forundre seg over hvorfor Rajoy ikke hadde festet sikkerhetsselene i bilen. Ikke fordi han trenger å være så prektig, men hvorfor er han og hans rådgivere så lite med at de overser en slik detalj? Mens statsminister Zapatero ikke vil blande seg inn i debatten om tyrefekting, har Rajoy kunngjort at han vil gjøre alt for å få omgjort det katalanske forbudet. Kanskje vil han også hevde at påbudet om å bruke sikkerhetsseler er en krenkelse av friheden? Kong Juan Carlos og det meste av hans familie tilbringer ferien på Mallorca, mens Michelle Obama holdt sin i Marbella (det regnes fortsatt på hvor mye familiens besøk betyr i økte inntekter og i reklameverdi).

Vi var også i Marbella. Gibraltar kunne mine gjester nå selv dra til. Men uansett hva man mener om klippens tilhørighet til Storbritannia eller Spania, så er den en av flere utfluktsmål. I den spanske nabobyen La Linea vil ordføreren nå innføre veiavgift for å la folk kjøre gjennom byen fordi alle bare kjører gjennom og bruker veiene, men ikke bruker penger.

Vi tok toget til Madrid. Fin tur på flotte og svært raske tog som transporterte oss til sentrum av hovedstaden. Mine gjester var bare skuffet over at man slett ikke kunne merke at vi kjørte i 300 km i timen. Tilbake igjen samme kveld. Uansett mangelen på støy og slingring, så har AVE-en virkelig brakt Málaga svært mye tettere på Madrid.
Og alt dette kan man nyte godt av hele året.

God lesning,

Jette

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet