Kjære leser september 2011

Endelig står det spansknorske Sankt Olavs-kapellet i Covarrubias ferdig. På høy tid, mener mange, for ønsket og målet om å ære Norges helgenkonge med et eget kapell i Spania er mer enn 750 år gammelt!
Det Norske Magasinets lesere har ved flere anledninger kunnet lese om Prinsesse Kristina av Tunsberg og hennes utrolige historie. Kristina som ble født i Bergen i 1234, var datter av kong Håkon 4. Håkonsson og Margrete Skulesdatter og var storesøster til Magnus Lagabøter.
Prinsesse Kristina var ingen hvem som helst i sin egen samtid, og Norge var på 1200-tallet mye mer enn bare en liten og ubetydelig utpost helt nord i Europa. Aldri – verken før eller senere – var Norgesveldet større enn nettopp under kong Håkon 4. Håkonsson.
I 1257, bare 23 år gammel, ble Prinsesse Kristina sendt fra kongsgården i Tunsberg, gjennom hele Europa til kong Alfonso Xs hoff i Spania. Her skulle Kristina giftes bort til en av kongens brødre. Hun valgte Don Felipe. Paret giftet seg i Valladolid i mars 1258 og bosatte seg deretter i kongepalasset Alcázar i Sevilla.
Historikere har pekt på at formålet med å gifte den norske prinsessen inn i det spanske kongehuset, var å skape en sterk allianse mellom ytterpunktene i Europa, en allianse som både Norge og Spania kunne ha fordel av. Ikke minst gjaldt det for spanskekongen Alonso som av paven i Roma ble forslått til tysk-romersk keiser.
Prinsesse Kristinas liv i Spania ble kort. Bare fire år etter giftemålet døde hun. Mange forfattere, både norske og spanske, har kastet seg over hennes dramatiske historie. Noen hevder hun døde av hjernehinnebetennelse, andre av ørebetennelse, hjemmelengsel eller at hun ble forgiftet av kong Alfonsos egen dronning Violante.
Hva har så dette med Sankt Olavs-kapellet i Covarrubias å gjøre, lurer du kanskje på? Jo, legenden forteller at som bryllupsgave ønsket Prinsesse Kristinas å få reist et kapell til ære for den norske helgenkongen. Så vidt man vet, ble aldri kapellet bygget. Før nå. At Prinsesse Kristina selv ble lagt i sarkofag i Covarrubias, skyldes trolig at ektemannen Don Felipe i en periode styrte over byen.
Nå skriver vi september 2011, og endelig står kapellet ferdig, ni år etter at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik utlyste arkitektkonkurransen.
Så vidt jeg vet, bor det ikke mange nordmenn i Covarrubias. De fleste av de innpå 50.000 nordmennene som bor mer eller mindre fast i Spania, holder til på Costa del Sol, Costa Blanca og i Madrid.
Likevel har den vakre middelalderbyen Covarrubias to timers kjøring nord for hovedstaden, utviklet seg til et knutepunkt for spansknorske forbindelser. Først og fremst skyldes det Prinsesse Kristina-stiftelsen som med sine norske og spanske medlemmer har gjennomført en rekke kulturelle aktiviteter der både norske og spanske kunstnere har deltatt. For å si det med vår tidligere Spania-ambassadør Kjell-Martin Frederiksens ord:
”Det er ikke for lite sagt at Covarrubias er blitt litt av et valfartssted for nordmenn som bor i eller besøker Spania, samtidig som et økende antall spanjoler er blitt tiltrukket av de kulturelle og tilknyttede begivenheter som har skjedd i Prinsesse Kristina-stiftelsens regi. Med røtter i historien og med stor entusiasme har alle involverte maktet å bygge opp et kulturelt miljø med høy kvalitet og som altså nå ytterligere kan berikes ved selve eksistensen av et St. Olavs-kapell og de mange ulike aktiviteter som kan finne sted der.”
Sankt Olavs-kapellet vil styrke båndene mellom nordmenn og spanjoler og gi økt erkjennelse av vår egenart, men også styrke det fellesskapet som eksisterer mellom våre to land. Derfor er det viktig.