Så er det jul igjen!

Har du allerede begynt å nynne på “White Christmas”? Du vet den stemningsfulle julesangen som Irving Berlin skrev og som Bing Crosby gjorde udødelig;

I’m dreaming of a white Christmas
Just like the ones I used to know
Where the treetops glisten,
and children listen
To hear sleigh bells in the snow

Ifølge Guinnes Book of World Records er denne versjonen verdens mest solgte singleplate med hele 50 millioner eksemplarer!

Hvit jul for alle?
Men drømmen om hvit jul er det egentlig få steder på jorda man kan regne med å få oppleve. Men en gang var det annerledes. Sist gang hele kloden hadde hvit jul samtidig var for 600 millioner år siden, altså ganske lenge før både Jesusbarnet og bjelleklang. Den gang var hele kloden dekket av snø og is, men ikke av den typen som innbyr til å lage engler i snøen eller dra på kjelketur, melder nettstedet videnskab.dk.
Men, advarer forskerne, det kan faktisk skje igjen. For dersom vi skulle få et kraftig nok vulkanutbrudd, kan askeskyene blokkere for sollyset og dermed kan hele jordkloden igjen bli som en snøball med hvit jul overalt. Ikke særlig lystig å tenke på, — særlig for de to tredelene av jordens befolkning som slett ikke feirer jul!

Ribbe, surkål, øl og dram…
Visste du at svært mye av julematen vår har røtter mange hundre år tilbake i tid? Allerede på 1400-tallet er det dokumentert at nordmenn spiste rakfisk og på 1500-tallet lutefisk midtvinters, den høytiden våre barske forfedre kalt ”jól”. Det opplyser forsker Eva Narten Høberg ved Bioforsk Nord Tjøtta til forskning.no.
– Det var nedfelt i loven at nære naboer skulle gå sammen og drikke øl som en hellig handling, forteller hun. Loven gjaldt for alle, både fattige og rike, og var til ære for Odin og Tor. Da landet vårt ble kristnet, måtte vi fortsatt drikke øl, men nå til ære for Jesus og jomfru Maria (Frostatingsloven). Brudd på loven ble straffet med bøter til biskopen.

Gammelt pinnekjøtt
Juletorsken kom på norske spisebord fra 1800-tallet, og da støpejernskomfyrene ble vanlig, sent på 1800-tallet, var det duket for svineribbe, medisterpølser og surkål. Saueribba – bedre kjent som pinnekjøtt – var vanlig på 1700-tallet, men sannsynligvis er retten mye eldre. Opprinnelig ble den tilberedt i gryte over et åpent ildsted.
– Kjøttet var konservert ved salting, tørking og gjerne røyking – og ble deretter bløtlagt før den ble lagt på et nettverk av pinner i jerngryta, sier Narten Høberg.
Grøt laget av søtmelk var mange steder fast tilbehør til julematen, etter eller ved siden av et fiskemåltid. Grøt kokt på ris er vanligst i dag, men før vi begynte å importere ris, var det byggryn som ble brukt til grøt.

Jul i uminnelige tider
Ingen vet svaret på hvor lenge vi i Norden har hatt tradisjon for å feire jul, midtvinter eller det tidspunktet på året da ”sola snur”. Vikingene feiret som sagt ”jól” som i følge videnskab.dk er et urnordisk ord som trolig nettopp betyr ”snu” eller ”vende”. Rundt vintersolverv 22. desember braket våre forfedre sammen til gigantiske ete- og drikkegilder for skikkelig å markere at nå går det mot lysere tider igjen.
Jól var fruktbarhetens og fredens fest der man drakk gudenes skål, ”blotet” (ofret) og ba om fred det kommende år. Det ble kokt, stekt, brygget og bakt til den store festen. Snorre skriver om hvordan norske vikinger innledet festen med først å drikke Odins skål, deretter gikk det slag i slag.
Skikken med jole-feiring skal i Norden visstnok minst gå tilbake til år 200 og har klare paralleller i andre germanske og romerske kulturer.

Mjød i ville mengder
Gris var for vikingene den viktigste delen av julemåltidet. Først etterpå var det tid for oksekjøtt, blodpølse, fjærkre, brød, osv. Selvsagt var det julemjød i rikelige mengder som fikk kjøtt og trevler til å forsvinne ned spiserøret. Mjøden var brygget med honning og malt og var sterkere enn den vanlige mjøden vikingene drakk. Er det derfor bryggeriene i dag satser så sterkt på det mørke og sterke juleølet?
Drikkehornene knyttes i forskningen tett opp til jólefeiringene. På de gamle primstavene(les: kalender) er tegnet for 1.juledag nettopp et drikkehorn. Først tjuende dag jul(13. januar), er tegnet et omvendt drikkehorn. Da var altså jula over, og innen den dagen måtte julemjøden være drukket opp.

Sju slag kaker
Tradisjonen med julekaker er en felles europeisk tradisjon. NRK-journalisten Henry Notaker har skrevet flere bøker om vår mathistorie, og ifølge boka ”Ganens makt” ble ikke småkaker definert som julekaker før tidlig på 1800-tallet. Det første sporet av skikken med de sju slagene har Notaker funnet fra en rundt 100 år gammel beskrivelse fra et sted på Vestlandet. Det som beskrives er imidlertid ikke en julefeiring, men et bryllup.
– De hadde blant annet store lefser, og oppå der to skiver med brød, og to typer kake oppå det igjen. Det var typer bakverk som vi ikke regner som så fine nå lenger, men det skulle være sju slag, sier Notaker til forskning.no.
God jul!