Når boblen brister

I Granada henger en mann seg i huset sitt kort tid før politiet og representanter for banken kommer for å kaste ham på gaten. Mannen har misligholdt et boliglån.
I Valencia kaster en mann seg ut fra balkongen i tredje etasje når politiet kommer for å hente ut familien hans fra boligen deres. Mannen får storee hodeskader i fallet. I leiligheten ligger kona i sengen med depresjoner. Et av barna i familien er også til stede. Nå er familien husløs, bor midlertidig hos slektninger, mens banken har overtatt huset.
Lignende tragiske historier er det mange av i dagens Spania. Ifølge avisen El País har det vært 400.000 utkastelsesprosesser i Spania siden 2007, året da boligprisene lå på topp. Det betyr at hver dag kastes flere hundre mennesker på gata, og ifølge sosialistpartiet PSOE trues i dag ytterligere 400.000 mennesker av utkastelses fra sine hjem. Det er et paradoks at samtidig står nesten én million spanske boliger tomme.

På spansk tv kan du daglig se reportasjer der hele nabolag stiller opp for gjeldstyngede familier rundt om i Spania. De protesterer så godt de kan, men resultatet er som oftest at politiet tvinger fortvilte foreldre og gråtende barn til å forlate hus og hjem.
Da det spanske banksystemet for noen måneder siden holdt på å kollapse, ilte EU til og tilbød 100 milliarder euro i hjelp til Spania og bankene. Og selvsagt er det logikk i slikt. I vår moderne tid har bankene vokst seg så store og viktige at om de skulle klappe sammen, både her i Spania, i EU og i Norge, for den saks skyld, vil det få så store konsekvenser at hele samfunnsstrukturer står i fare. Bankene må rett og slett reddes!
Så ”snille og hjelpsomme” onkler har ikke titusenvis av spanske familiene som hver dag sliter med å få endene til å møtes. Barna må ha mat og klær, og familiene må legge av penger for å betale husleie, boliglån og alt det andre som hører med.
Når bakteppet er at hver fjerde spanjol er arbeidsledig, at arbeidsledighetstrygden og annen offentlig sosialhjelp kuttes, at prisene varer og tjenester går opp og at boligprisene raser, da er sirkelen sluttet.
Uten jobber har ikke familiene råd til å betale boliglånene. Og når familiene kastes på gata, opplever mange at boligene de tidligere hadde, har sunket så mye i verdi at selv når de sitter igjen uten hus og hjem, har de fortsatt en skyhøy gjeld til bankene.
Avisen El País har pekt på andre dramatiske utslag av krisen, nemlig at mange mennesker risikerer å få store psykiske problemer. Psykologer og sosialarbeidere forteller om mennesker som utvikler traumer og får depresjoner når verden raser sammen, – slik den gjør for mange spanjoler i dag.

”Dessverre overrasker ikke denne nyheten oss, sier sosialarbeider Ada Colau i organisasjonen som samler mange av dem som sitter i gjeldsfella; ”Plattform for berørte av boliglån (Plataforma Afectados por La Hipoteca – PAH):
”Vi har opplevd mange selvmordsforsøk og mange forteller oss at de vurderer selvmord,” sier Ada Colau og viser til at når situasjonen er ekstrem og folk risikerer å miste alt, så reagerer folk også med ekstreme handlinger.
Forhåpentligvis vil det skje noe raskt. En gruppe med dommere har allerede kritisert bankene for måten de kaster ut folk av boligene. De viser til at pengene som bankene har fått i støtte også må brukes til å hjelpe mennesker som står i fare for å miste hjemmene sine. Dessuten har det blitt lagt fram forslag i kongressen til en ny lov som skal sikre familier mot å bli kastet ut fra hjemmene sine. Det er på høy tid at noe skjer!