Uansett hvilken årstid vi har går det ikke en eneste uke uten at de tre store avisene i Málaga-provinsen bringer en glad forsidehistorie om enda et rekordår for turismen, om nok en boom i boligmarkedet, om nye hoteller som skyter opp langs hele kysten, og om nye prestisjefylte museer, som er på vei til Málaga by.
Alle klapper – men jeg spør meg selv om det er så mye å klappe for. Folket i Málagas kilometerlange arbeidsledighetskøer har neppe mye å juble over, for de mange positive tallene og utsagnene har kun en liten effekt på ledigheten, som i særklasse er Costa del Sol og Spanias største problemer. De siste fem årene har vært gode, og allikevel har vi i dag i Málaga-provinsen en arbeidsledighet på 22 prosent! Det er markant høyere enn landsgjennomsnittet (17 prosent) og det dobbelte av den gjennomsnittlige ledigheten i EU. Det er pinlig dårlige tall, som man ikke bør forsøke å snakke seg bort fra.
I stedet kunne man spørre seg selv om vi satser riktig ved (igjen) å spille på de to gamle hestene i den andalusiske økonomien: turisme og boligbygging. Historisk sett stiger og faller boligbyggingen i rakettfart, og skaper ikke de langvarige arbeidsplassene som vi higer etter. Det samme gjelder den sterkt sesongpregede turismen. For å unngå den sistnevnte satser Málaga by på kultur- og forretningsturismen, og de gjør det veldig bra – men det skapes slettes ikke arbeidsplasser nok. For hvor mange stillinger skaper et nytt museum? 8, 10… kanskje 12 stillinger? Og hvor mange får jobb på et av de nye hotellene? Typisk mellom 12 og 20 personer. Enda verre er det med de mange nye turistleilighetene som dukker opp i hele Málaga-provinsen. Det er god forretning for private og for de store kapitalfondene, som nærmest faller over hverandre når større eiendommer tilbys for salg. Men det skapes profitt til egen lomme. Det skapes ikke arbeidsplasser – bortsett fra til de to rengjøringsdamene som flittig gjør klart til neste gruppe med turister.
Det beste eksempelet – eller verste, om man vil – er den gamle tobakksfabrikken La Tabacalera i Málaga, som i dag er omdannet til museum. Museet gir i dag arbeid til syv medarbeidere. Det er naturligvis bedre enn ingenting, men i gamle dager ga fabrikken jobb til over 100. Det bringer oss til kjernen av saken og 1000-kroner spørsmålet; hvorfor i all verden satser Málaga og Costa del Sol ikke mer på industrien?
Sommerens motorsykkeltur brakte meg over Zaragoza, og det skapte stoff til ettertanke. Zaragoza er den største byen i Aragón-regionen, som ligger midt mellom Madrid og Barcelona. Byen er ikke bare vakker, spennende og et besøk verdt. Zaragoza og hele Aragón-regionen er verdt en studie, når det gjelder å få bukt med arbeidsledigheten. Her har man nemlig satset på industrien. Utgangspunktet var for et par tiår siden ikke det beste, men utskillingen av nye tomtearealer, forbedring av infrastrukturen, lempelige skatteavtaler for industrien (kommunale og regionale) og et godt stykke ”salgsarbeid” har fått så mange industribedrifter til området at man i dag har en av landets laveste ledigheter på 10 prosent. – Og det gjelder alle årets 12 måneder, for industrien skaper langvarige arbeidsplasser. I Aragóns nest største by, Huesca, går industrien og turismen så fint hånd i hånd, at de siste ledighetstallene der viser seks prosent. Det er imponerende – og inspirerende.
Jeg har alltid ment at Spania, og spesielt Sør-Spania, ligger inne med et stort u-utnyttet potensiale. Og tilsvarende mener jeg at hvis vi vil, så kan vi også.
Så kom nå Málaga. Kom nå Costa del Sol!
Når Málaga kan få verdenskjente museer til byen. Når Fuengirola kan trekke til seg verdenskjente musikere til sommerens konserter. Og når Marbella kan lokke med verdens mest kjøpesterke publikum – så kan vi også sammen få en masse industri til området. Det skal både tenkes langsiktig og handles raskt, slik at ikke de siste av provinsens ledige stykker med tomter også de omdannes til nye turistboliger.
La oss for guds skyld verne om vår turisme og boligbygging. Men la oss for guds skyld også fjerne de gamle skylappene. Skal vi for alvor skape arbeidsplasser skal det i tiden fremover også spilles på nye sterke hester, som kan løpe vår skyhøye arbeidsledighet i senk.
