Det høres ut som valget mellom to reisemåter som kan få oss avsted på sommerferie. Og det er det selvfølgelig også. Men akkurat nå handler det om de to mest grunnleggende elementer for liv; nemlig væske og luft.
I min BodyTalk-klinikk jobber jeg med det hver eneste dag sammen med klienter, hvis celler ikke opptar tilstrekkelig væske eller luft – eller begge deler: To av kroppens viktigste næringsstoffer – kroppens drivstoff, energien som hjelper alle de fysiologiske systemene, organer, kjertler osv. til å utføre deres jobb.
Når jeg jobber med det i klinikken drypper det som regel litt over på meg selv, og jeg føler meg da også både frisk og rask – i god balanse. Så derfor ble jeg faktisk overrasket da det gikk opp for meg at pumpene som skal transportere energi som f.eks. væske og luft inn i mine celler og avfall ut, slettes ikke fungerer optimalt.
Selv om jeg jobber med non-verbal kommunikasjon med kroppen hver eneste dag og derfor har en god del erfaring å dra nytte av, fikk jeg allikevel behov for en form for bevis for at den informasjonen jeg samler opp fra min egen kropp er riktig. En godkjennelse.
Hvorfor lyttet jeg ikke selv til min kropp, eller kanskje heller: Hvorfor oppdaget/reagerte jeg ikke på min kropps signaler, og stolte på min tolkning av dem, da mine systemer begynte å bremse litt?
Mer om ikke-verbal kommunikasjon
Alle bevisste vesen kommuniserer via fysiske bevegelser og det språket som hver art lærer og klarer å bruke – men felles for oss alle er den ikke-verbale kommunikasjonen, som jeg beskrev i forrige utgave av magasinet.
Ikke-verbal/intercellulær kommunikasjon er en viktig del av vår realitetsoppfattelse. Mennesker mottar ikke-verbale beskjeder konstant, og avhengig av i hvilken grad vi lytter, tuner inn og er mottagelige, er vi oppmerksomme/bevisste om beskjedene. Vi bør huske at vi har en masse mentale filtre, som f.eks. tankemønstre, overbevisninger, forventninger og holdninger skapt i løpet av livet som cellulær hukommelse kombinert med en livslang påvirkning fra våre omgivelser (aktiviteter, følelser, begivenheter, mennesker, dyr, steder, planter, objekter, penger, tid, arbeid…), som forvrenger og noen ganger til og med blokkerer vår medfødte evne til å bevisst sende og motta ikke-verbale informasjonen.
Evnen til å kommunisere ikke-verbalt kan normalt trenes opp igjen, og den gir deg muligheten for å lytte til og ‘snakke’ med alle bevisste vesen; dyr, babyer, mennesker som har mistet sitt språk (handicap, alzheimers osv.), planter og trær, etc. Bevisste vesen som ikke har et verbalt språk blir ofte frustrerte over vår mangel på forståelse av deres tanker, følelser og forgjeves forsøk på å kommunisere med oss – det kjenner vi f.eks. fra babyer, som fortsetter med å gråte, selv om vi mener å ha gjort alt for å tilfredsstille deres behov. Vi kjenner det fra kjæledyret, som gjentatte ganger spiser våre sko – eller Alzheimers-pasienten, som begynner å rope og slå etter dem som han/hun forsøker å vise hva som er galt, hvilket behov som ikke er dekket, hvilke følelser som er i spill, osv.
Kommunikasjon med egne celler
Og så er vi tilbake til kommunikasjonen med våre egne celler, som selvfølgelig ikke spiser våre sko, roper eller slår. Derimot sender de signaler til oss om at noe er galt – først ganske subtilt, for eksempel en uro i kroppen, trøtthet, utslett, fordøyelsesproblemer, humørsvingninger osv. Senere blir det mer tydelig: Smerter, utmattelse, hårtap osv. Og når vi heller ikke tar det alvorlig setter kroppen inn fullt skyts i form av alvorlig sykdom.
Akkurat som med alle andre medfødte og tillærte ferdigheter skal man øve seg på ikke-verbal kommunikasjon, og det er helt normalt at man i begynnelsen tviler på om det man fanger opp faktisk er en beskjed eller noe man bare innbiller seg.
Sikkerheten kommer over tid – når beskjedene/svarene begynner å komme meget raskt, når det som du mottar, er så ‘underlig’, at du bare vet at du ikke selv ville ha fantasi til å finne på det, når du har en urokkelig fornemmelse av beskjedens riktighet, eller når informasjon treffer nøyaktig sakens kjerne.
Beskjedene/svarene kommer noen ganger med så svak lyd, at du ‘må skrue opp’, bildet kan være så utydelig at du ‘må pusse brillene dine’ – bildene kan komme som 3D images, en følelse i kroppen, ord, setninger, historier, lukter, tanker, ren viten…
Ikke glem at alle bevisste vesen kan ha et komisk talent – det opplever jeg særlig ofte med dyr, som kan være gøye og morsomme.
Hvert eneste bevisste vesen har sin helt egen personlighet, sin egen agenda og sitt eget formål.
Det har våre celler også.
Tilbake til vann og luft
Etter bekreftelsen av mine cellers opprop om ubalanser i både væske- og oksygenopptagelse, har jeg nå gitt disse to områdene mitt fulle fokus, og jeg jobber både med mitt luftveissystem, mitt åndedrett (masse fjelluft), de røde blodlegemene, cellemembranene, pumpene, cellenes evne til å oppta væsken – og her gjør jeg ekstra mye ut av å tilbyde dem det aller beste vannet, gode mineraler og salter (fra havet) – og enda en gang: Ro på! www.helle-kan-alt.com har det med å poppe opp igjen og igjen. Jeg må visst heller stenge domenet helt ned!
God sommer!
Av Helle Espensen, autorisert BodyTalker – både mennesker og dyr er velkommen.
