Ta med hund eller katt til Spania

Men alle spør seg sikkert – hvordan kommer dette til å gå. Kan man ha hund i Spania? Hvilke sykdommer finnes det som vi ikke har hjemme i Norge? Må man gjennom mange byråkratiske regler?

 

Mitt svar er – det går bra å ha hund og katt i Spania – risikoen for sykdom er meget liten om du følger din veterinærs instruksjoner angående forebyggende behandling av subtropiske sykdommer, inkludert lus, lopper og flått-angrep. Klimaet i den sørlige delen av Spania er faktisk ideelt for å ha dyr.

Det er tre viktige ting som kreves for å komme inn i Spania med sitt kjæledyr. Rabiesvaksinen skal være gyldig og/eller gitt minst 21 dager før ankomst. Dessuten er det et krav at dyret skal ha en mikrochip og et EU-pass.

 

Øvrige vaksinasjoner – valpesyke, hepatitt, kennelhoste og parvovirus er det ingen krav om, men de anbefales på det sterkeste. Det er heller ikke et krav om helsesertifikat fra din veterinær i Norge.

Om du har en kjæledyrforsikring i Norge, kontakt ditt forsikringsselskap og spør om den gjelder i utlandet og hvor lenge den gjelder. Om du er fornøyd med ditt forsikringsselskap, så forsøk å få forsikringen på maksimal tid, og når forsikringen løper ut i Norge kan du lett tegne en ny i Spania.

 

De fleste flyselskap godkjenner kun et visst antall med dyr ombord. Vær oppmerksom på at du også får en plass på flyet for ditt kjæledyr når du kjøper din billett.
Sjekk med flyselskapet hva som gjelder – kabin eller bagasjerommet. Undersøk hvilken type transportbur som kreves, inkludert målene på disse.

 

Hundeapotek; for oss mennesker er det vanlig at vi har med oss et lite apotek når vi er ute og reiser.
Det samme gjelder også for hund og katt. Men mitt råd er å kjøpe det som kan være mest akutt – for eksempel medisin mot diaré og det som trengs dersom dyret går på noen annen medisin. Derimot er det tvilsomt om det er bryet verdt å ta med medisiner fra Skandinavia mot flått, lopper, sandmygg og hjerteormsmygg. Jeg har sett klienter som har kommet med utrolige arsenal av medisiner og forebyggende middel mot de sist nevnte, som de har kjøpt inn på anbefaling fra sine veterinærer. Ofte dreier det seg om meget dyre behandlinger, som gjerne må repeteres. I Spania holdes veterinærer hele tiden oppdatert med hva som er det nyeste, beste og prismessig det mest gunstige. Vanligvis får man det man betaler for, men det er unødvendig å betale for mye om du kan få like gode eller bedre medisiner med færre bivirkninger, til en lavere pris. Vi vil heller ikke overmedisinere våre firbente venner!

Det kan være en god ide å kontakte en veterinær når du har kommet vel på plass i Spania. Vi har en hel del subtropiske sykdommer i Spania som vi konfronteres med til daglig. Det betyr også at vi har den absolutt beste kunnskapen når det gjelder forebyggende behandling av disse. Vi ser klienter som har kjøpt seg unødvendige arsenal av forebyggende preparat som både er dyre og unødvendige. I Spania har vi utmerkede spot-on preparat som ikke bare er billige, men i tillegg så dekker et eneste preparat hele arsenalet av subtropiske sykdommer, inkludert lopper, flått og mygg.

Egentlig er risikoen for at dyret ditt blir sykt eller at det plutselig skal rammes av uventede sykdommer veldig liten om du følger din veterinærs råd. Vi har visse sykdommer i Spania som knapt eksisterer i Norge, blant annet Leishmanios, hjerteorm (Dirofiliaria) og Leptospirose. Men de er alle veldig uvanlige og er lette å forebygge. Selv ser jeg ikke dette som et stort problem. Jeg har selv hatt et titalls hunder og flere katter i løpet av mine snart 20 år i Spania. Problemet med flått ser ut til å være verre i Norge enn i Spania, lopper finner man derimot året rundt her, men det er lett å gardere seg mot dem! Ormer fins det så vel i Norge som i Spania. På våren kan det finnes pinje larver i områder med mye nåletrær. Da gjelder det å holde hunden i bånd.

Spania kan tidvis gi inntrykk av å være et land i kaos, men til tross for dette tilstrebes både orden og rasjonalisering. Blant annet på grunn av et annerledes folkelynne og ulike tradisjoner, kommer disse tilstrebelsene ofte til uttrykk på andre måter enn hva vi er vant med, og reformer gjennomføres ofte ved hjelp av tvang, lover og forbud. Staten har de facto iverksatt tiltak for å løse de problemene som forårsakes av hjemløse løshunder og katter.

 

Lovens hensikt er fremfor alt å garantere for allmennhetens sikkerhet. Ingen skal behøve å bekymre seg over hunder som løper løs. Trivsel er viktig, og hundelort må plukkes opp på offentlig sted. Ansvar er viktig, og det skal ikke lenger være tillat å skaffe seg hund og kun kort tid etterpå kvitte seg med den. Eieren må registrere sine dyr og ta det fulle ansvaret for dem. Altfor mange uskyldige mennesker har blitt bitt og vi har sett nok tilfeller av hunder og katter som omplasseres. Nå er det nok!

Hunder skal nå holdes i bånd, og får ikke løpe løs på offentlige steder. Vi nordmenn er for lengst vant med å plukke opp etter våre hunder, og nå er det hundeposer som gjelder også her i Spania.

I følge loven er det påbudt med munnkurv for alle potensielt farlige hunder på offentlig sted. Loven spesifiserer ikke hvilke raser som anses som farlige, men i følge forsikringsselskapene gjelder følgende: Alaskan Malamute, Boxer, Bullmastiff, Doberman, Filo Brasileiro, Presa Canario og Rottweiler. Også første generasjons krysninger av disse rasene klassifiseres som potensielt farlige. Men dog bør også andre ansvarsbevisste hunde-eiere anvende munnkurv på sine hunder om det foreligger en risiko for at f.eks. et barn skulle kunne komme til skade.

Loven sier at skal merke alle hunder og katter med mikrochip. Offisielt gjelder dette både hunder og katter, men i praksis kun hunder. Mikrochipmerkingen som utføres av ev. veterinær er et tilnærmet smertefritt inngrep, og innebærer at en mikrochip med størrelse som et riskorn implanteres under huden. Det er deretter veterinærens ansvar at hundens opplysninger føres inn i et sentralregister som bare veterinærer og myndigheter har tilgang til. På dette viset kan bortkomne hunder lett gjenforenes med sine eiere. Dyret kan lett skannes og eieren lokaliseres, og nettopp dette er den egentlige hensikten med loven – nemlig å tvinge dyre-eiere til å ta ansvar. De fleste av oss er lei av ansvarsløse hund- og katte-eiere, og også jeg ønsker dette kravet velkommen.

Det har siden langt tilbake i tid vært et lovfestet krav at hunder og katter må vaksineres årlig mot rabies.

Eiere av farlige og potensielt farlige hunder skal tegne en forsikring mot skader som hunden kan forårsake på tredje part. I følge loven skal forsikringsbeløpet dekke skader opp til 120.000 euro. Det finnes flere ulike alternativ når det gjelder forsikringer. De kan også tegnes som en kombinert ulykkesforsikring for hunden og skader hos tredje part. Kontakt din veterinær eller ditt forsikringsselskap for mer informasjon!

Eiere av potensielt farlige hunder skal registrere seg hos kommunen. Man skal henvende seg til miljøkontoret (medio ambiente) hos kommunen (ayuntamiento) og forevise følgende dokument: vaksinasjonsbok med mikrochipnummer og gyldig rabiesvaksinasjon samt forsikringsbevis på hunden vedrørende tredje part.

I tillegg til ovenfor nevnte punkter skal eiere av farlige hunderaser kunne bevise at de ikke har en kriminell bakgrunn. For ikke-residenter skjer dette ved hjelp at en attest fra hjemlandet. Deretter må en spesiell test foretas hos en psykolog.