Månedsmagasinet på Costa del Sol
Gibraltar – en annen verden

Gibraltar – en annen verden

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Gibraltar er et fascinerende sted. Dels er det besynderlig at man plutselig befinner seg på britisk jord og må betale med pund, men det er også interessant at denne klippen har vært gjenstand for så mye strid, beleiringer og uenighet. Her hører man historiens vingesus overalt, men det er også masser av vill natur og mange muligheter for spennende vandreturer på selve klippen. Ja, vi har dratt til Gibraltar for å vandre og for å la oss imponere over denne klippens unike beliggenhet: rett ut mot innseilingen til Middelhavet og dermed nok et av de mest strategisk viktige stedene i verden. Man kan se utover stredet og spytte til Afrika fra klippetoppen. Etterpå kan man så ta ´tea and cakes´ på Main Street og sove nede i en yacht i den nye fritidsbåthavnen. Jo, Gibraltar byr på masser av muligheter for en spennende utflukt.
 
La det være sagt med det samme: jeg er gal etter Gibraltar. Det var ´love at first sight´ første gang vi kom kjørende ned mot Algeciras, og dette monsteret av en klippe dukket opp i det fjerne. Jeg var fascinert av synet og er det stadig. Det er på en eller annen måte grotesk med denne megastore klippeblokken rett i vannkanten! Hvordan den har endt her, må gudene vite, men kanskje hadde de en finger med i spillet da de anbrakte en slik koloss rett ved innseilingen til Middelhavet. For det er jo klart at med den beliggenheten vil alle ha den. Krig og ufred har feid over klippen i like mange år som det har bodd mennesker der. Og striden er fortsatt ikke løst, selv om det for tiden hersker en slags borgerfred.
 
Man mener at det bodde menneskelignende skapninger på klippen for 50.000 år siden, noe arkeologiske funn også tyder på. Klippen heter også Mons Calpe, noe som betyr ´det hule fjellet´. Dette antyder at det finnes masser av huler i klippen, ja minst 150, der disse første menneskene kunne bo.
 
Romerne anså Mons Calpe for å være den ene av Herkules’ søyler, de søylene som markerer inn- eller utseilingen til Middelhavet. I romertiden var det her man forlot den kjente verden, og på den andre siden av søylene lå det store ukjente Atlanterhavet hvis utstrekning man ikke kjente. På den marokkanske siden ligger den andre ´søylen´: Jebel Musa.
 
Det var den arabiske feltherren Tarik som kom til å gi klippen dens nåværende navn. Da han landet på spanske kysten i 711 ga han klippen navnet Gebel Tarik (Tariks klippe), og dette er siden blitt forvansket til Gibraltar. Man kan stadig finne ruiner fra den arabiske bosetningen på klippen, og Gibraltar museum viser funn fra den tid og hele veien opp gjennom historien.
 
I 1462 kom klippen endelig under castillansk herredømme og var det inntil 1703 da den ble erobret av en engelsk/nederlandsk flåte under den spanske arvefølgekrigen. Da krigen endte ved fredsslutningen i Utrecht i 1713, ble Spania tvunget til å avgi klippen til englenderne ´forever´. Og selv om det ble gjort utallige forsøk fra spansk side på å vinne klippen tilbake, så har det fortsatt ikke lykkes. Klippen holdt stand under ´the great siege´ (den store beleiringen) fra 1779 til 1783. Det var under denne beleiringen at ´the land galleries´ ble hugget ut av klippen. Man hugget ganske enkelt tunneler ut i klippen mot nord og herfra kunne man beskyte landsiden og de fiendene som måtte komme derfra. Disse uhyggelige tunnelene kan besøkes den dag i dag og er svært spennende.
 
I dag har Gibraltar et utstrakt selvstyre, og ved den siste folkeavstemningen i 2002 stemte de ca. 30.000 faste innbyggerne på klippen å forbli under britisk overherredømme, så det ser svart ut for Spanias krav. Det er stor velstand i enklaven, og Gibraltar anses i dag for å være et av de mest velhavende stedene i verden. Økonomien bygger på fire ting: bankvesen, turisme, kasinoer (herunder internettkasinoer) og havnevesen. En leilighet koster mellom 4-500.000 pund der en tilsvarende på den spanske siden koster mellom 1-200.000 €. Hver dag krysser 12.000 spanjoler grensen for å arbeide på enklaven, særlig innenfor turisme og service. Gibraltar er et frihandelsområde så det er verken skatt eller moms på noe som helst. Derfor er både alkohol, sigaretter, luksusartikler og elektronikk svært billig.
 
Ved vårt besøk denne gangen kjørte vi inn over grensen (husk pass) for vi ville parkere nede ved havnen der vi skulle overnatte. Fra p-kjelleren i Ocean City vandret vi opp til ´Landgate´ som en gang var den eneste porten inn til Gibraltar. Her går man gjennom en kort tunnel og kommer ut til det store torget ved de gamle tunnelene og gangene. Herfra fortsetter man bort Main Street som er flankert av diverse ´engelske´ butikker, bl.a. Marks and Spencer. Her er det liv og glade dager, og de lave prisene sørger for en jevn strøm av tilreisende.
 
Men vi fortsetter rett fram og bort forbi ´the cable car´, taubanen som tar deg opp til klippens nordlige topp som ligger 412 meter over havet. Ved enden av p-plassen ligger den botaniske hagen, og her går vi inn og etter ca. 50 meter opp til venstre, forbi The Rock Hotels lille dam og opp på Europa Road. Veien stiger, og vi får fint utsyn mot vest ut over Gibraltar-bukten og over til Algeciras. Snart trenger vi inn i ´The nature reserve´ og ´The Upper Rock´. Etter en liten kilometer ankommer vi til Jew´s Point der det er en utsiktsplattform med fantastisk utsikt over stredet og til Afrika. Her er det også satt opp et monument over Herkules´ søyler.
 
Ved Jew´s Point starter den berømte og beryktede stien ´Mediterranean Steps´ som er en vill og bratt sti som er anlagt rundt klippens sørside. Stien er nylig renovert og er et sann hit for de som ikke lider av høydeskrekk. Vi bega oss glade ut på stien, men måtte snu fordi et anfall av høydeskrekk traff en fra vår gruppe. Slukøret vendte vi tilbake til Jew´s Point, men fortsatte derfra opp til St. Michaels Cave som er en fantastisk stor og flott hule og som kan besøkes. Her bodde det mennesker i tidlig steinalder, og i dag er hulen den mest besøkte av de 150 hulene som finnes i klippen. Under 2. verdenskrig ble hulen utstyrt som nødhospital, men ble likevel aldri tatt i bruk som det. Det avholdes konserter inne i hulens største rom, og et besøk her kan anbefales. Det koster 13 € å komme inn.
Nå fortsatte vi nedover mot byen, og vi hadde sett en hengebro nedenfra som vi gjerne ville ut og gå på. Fra St. Michael´s Cave må man bare fortsette ned langs veien som snart passerer en gruppe aper som henger der og ser ut til å ha stor fornøyelse av å avluse hverandre. Apene må absolutt ikke fôres, og det er kanskje dette tiltaket som gjør at de ikke lenger er aggressive, men ganske fredelige og likegyldige overfor vår fotografering av dem. Vi fortsetter ned langs veien inntil vi på høyre hånd passerer en vei med en metallkjetting over. Her går vi ned og kommer etter kort tid til den fine hengebroen med navnet Windsor Bridge. Det gyser litt idet vi går over, men for dem med høydeskrekk er det en sti langs klippen som man kan ta.
 
Etter en herlig tur i naturen på klippen kommer vi ned i byen etter å ha vandret 3 ½ time og ca. 10 km. Jeg har lagt GPS-ruten (kalt Gibraltar) på min webside: www.elsebyskov.com under hikes / maps and routes / La Danesa 2015 /16/17. Og nå er det herlig å være i ´England’, for nede på Main Street kan man få kaker en masse ´with all the trimmings´ og tea, så det benytter vi oss av.
 
Og nå gjelder det vårt overnattingssted på båten Jasmine Coral Jay som ligger nede i den nye lystbåthavnen Ocean City. Her kan man overnatte på B&B-basis og et ´dobbeltværelse´ koster 80 pund inkl. frokost. Når vi finner fram til båten, blir vi hilst velkommen av kapteinen og hans kone som bor på båten, og vi får servert drinker før vi skal se kahyttene våre. De er nokså beskjedne, og man må bare benytte toalettet i nødstilfelle. Det er bad og toalett ved enden av kaien, så nå er vi tilbake i de glade seilerdager. Det er ok, men kanskje litt merkelig i forhold til prisen på 80 pund.
 
Nede ved den nye havner er det mange restauranter, barer og natteliv, så vi bor i hvertfall midt i det hele. Vi fikk en rolig natt på Jasmine, og den neste dagen fikk vi fin engelsk frokost på en nærliggende restaurant.
 
Så er det bare tilbake å si at vi bare fikk skrapt litt i Gibraltars overflate og at vi raskest mulig må ned dit igjen. Neste gang SKAL vi gjennomføre turen på The Mediterranean Steps, vi skal se museet, ruinen av den arabiske borgen, Carles V´s wall og The Land Galleries, vi skal opp på den sørlige toppen til O´Haras´s Battery og Douglas Lookout der man kan se mot øst. Jo, det er mye mer å se på Gibraltar, og neste gang vil vi bo på det berømte Rock Hotel. Why not?
 

 
Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet