Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser – Ingen quick-fix for Catalonia

Kjære leser - Ingen quick-fix for Catalonia

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
1482-espana-y-cataluna
 
Stillheten – kanskje også en smule forvirring – er i ferd med å senke seg over Catalonia etter jubelscenene fra regionvalget i slutten av september. For hvem var det egentlig som vant?

Valget ga ikke den avklaringen som både tilhengerne og motstanderne av et selvstendig Catalonia hadde håpet på. For katalanere som ønsker et brudd med Spania, kan faktisk målet i dag synes enda lenger unna enn før valget.
Formelt er det ingen tvil om at regionpresident Artur Mas og hans selvstendighetskoalisjon «Junts pel Si» (Sammen for ja) fikk flest stemmer. Dermed kapret de 62 av de 135 setene i det katalanske parlamentet. Men absolutt flertall – mer enn 67 seter – får Artur Mas først om han tar med det venstreorienterte partiet CUP og deres 10 representanter på laget.
CUP krever også et Catalonia løsrevet fra Spania, sånn sett er partiet en naturlig samarbeidspartner for Junts pel Si. Men CUP nekter å støtte Artur Mas som fortsatt president i regionen og vil dessuten ha et helt annet og radikalt Catalonia enn det konservative Artur Mas og hans koalisjon står for.
– Katalanerne har stemt ja til uavhengighet, jublet regionpresident Mas da valgresultatene strømmet inn. Det er en tolkning som lett kan bestrides. Mas kan altså vise til at selvstendighetsforkjemperne, inkludert CUP, har flertall i parlamentet. Men Mas´ største problem er at han ikke fikk flertall blant velgerne i Katalonia.
Før valget hevdet Mas og separatistene at de så på parlamentsvalget som en folkeavstemming om katalansk uavhengighet. Stemmetallet viser at et flertall i befolkningen ikke ønsker det. 47,8 prosent av katalanerne stemt for selvstendighet fra Spania, mens 52,2 prosent stemte mot.
Dermed er det faktisk 160.000 flere som stemte på partiene som ikke vil løsrives fra Spania enn som stemte for løsrivelse.
Det er den spanske valgordningen som gjør at Mas, Junts pel Si og CUP til sammen fikk flest seter i parlamentet, selv om de ikke fikk flertall i folket.
Sånn sett ga ikke valget Artur Mas legitimitet til å gå videre med prosessen for et selvstendig Catalonia.
Men det er flere skjær i sjøen for Mas: Konstitusjonsdomstolen i Madrid har tidligere slått fast at grunnloven ikke tillater at en region kan erklære seg uavhengig gjennom en folkeavstemning. Det gjelder også for Catalonia.
Etter at valgresultatet var klart, var da heller ikke statsminister Mariano Rajoy sen om å vise til nettopp dette.
Den danske eksperten Morten Rievers Heiberg ved Københavns Universitet peker på at regionen etter valget ikke er nærmere en reell løsrivelse fra Spania:
– Først og fremst krever løsrivelse en endring av den spanske forfatningen. Dessuten er det også stor splittelse internt i Catalonia. Blant annet stemte hovedstaden Barcelona markant imot løsrivelse, sier han til Ritzau.
Kanskje bør separatistene i Catalonia ta en pust i bakken og tenke seg om en gang til før de går videre med sitt store selvstendighetsprosjekt?
Katalanerne mangler nemlig det meste som må til ved en ny statsdannelse: Regionen må skaffe seg en grunnlov, et statsapparat, et militært forsvar, egen sentralbank og trolig en ny pengeenhet.
Katalanerne blir etter all sannsynlighet også kastet ut av både NATO og EU, og deretter kan de – om der er aktuelt – søke om medlemskap på nytt. Vanskeligst blir nok likevel forholdet til naboen Spania som jo er Catalonias viktigste handelspartner.
Det er nok av langt viktigere saker å få avklart enn om fotballklubben Barcelona får spille i La Liga og om vi andre må klare oss uten «El Clasico».
 
Arne Bjørndal
arne@norrbom.com
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet