Månedsmagasinet på Costa del Sol
Velvære – et magisk ord – men hva betyr det?

Velvære - et magisk ord - men hva betyr det?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det er utrolig interessant å hente frem ord som vi mennesker bruker til enhver tid, men i hvilke sammenhenger brukes disse, og hva mener vi egentlig med det vi sier i forbindelse med disse ordene?

Sykdommer kan føre til mere åpenhet
Etter mitt hjerteinfarkt i november siste år, har jeg tenkt mye, og faktisk tenker jeg mer og mer etter som månedene går, fordi det er noe merkelig som skjer med kropp og sinn, etter å ha hatt hjertestans i 2 ½ minutt, og dypt inne i meg, føles en takknemlighet, til noe, jeg egentlig ikke kan beskrive hva er…, men, jeg er takknemlig for livet.
Og endelig har jeg fått klarsignal om at jeg kan få begynne med litt trening, ikke så voldsomt mye i begynnelsen, men i alle fall, så er jeg i gang med noe. Deilig.
En søt kvinnelig lege fortalte meg at min beste terapi nå, ville være å starte med «velvære» – og jeg bukket og takket, og sa at det ville være fint, men, hva mente hun egentlig med «velvære», og hva fikk jeg lov til å gjøre?
Da fortalte hun meg at jeg kunne oppsøke en spa-avdeling og begynne der med litt «velvære». Igjen takket og bukket jeg, men fikk fortsatt ikke noe svar på hva jeg kunne gjøre, som hvor mye press jeg kunne legge på hjertet gjennom fitness, som er det flotte ordet for gymnastikk, eller svømming, eller badstu, etc.
Men denne kvinnelige legen var kjempesøt mot meg, og ville meg det aller beste, så jeg fant ut at jeg bare burde komme meg i gang med å oppsøke en spa-avdeling, og finne ut en trening, eller «velvære» som burde passe for meg.

Helsestudio og spa
Jeg tok kontakt med noen helsesport-sentra og la ut om mitt sykehusopphold. Jeg fortalte at jeg var blitt anbefalt å starte med litt «velvære», hvorpå ingen av de stedene jeg oppsøkte, skjønte hva jeg mente, og henviste meg til spa-avdelinger der de hadde massasje av ulike arter, ble jeg fortalt, og det var nok dette min søte, kvinnelige lege hadde ment at jeg burde gjøre.
Det finnes noen slike private massasje-klinikker rundt forbi, og jeg oppsøkte noen av disse for å søke etter «velvære», og ble anbefalt noen behandlinger som kostet nærmest dobbelt av en vanlig spansk gjennomsnittslønn, og jeg takket og bukket meg pent ut i fra disse stedene.
Men så ble jeg anbefalt å prøve på spa-hoteller som det finnes flere av i hele området, fra Malaga til Estepona og også mange rundt i distriktene og opp i fjellhøydene.

Don Carlos og Barceló
Først tok jeg kontakt med Hotel Don Carlos, som ikke ligger så langt fra min bistro på Elviria, og jeg tenkte at dette ville passe bra i forhold til mitt arbeidsted. Derfor bestlite jeg time for «velvære», og fikk akkurat det jeg hadde tenkt at «velvære» skulle være.
Først ble jeg lagt i et helt spesielt badekar, med masse deilige lukter, og kremer i badekaret, som utløste nærmest en såpe-symfoni av bobler og farger, da boblebadet ble startet, men effekten var fantastisk, hvor jeg nesten falt i søvn av denne utrolige avslapningen som jeg følte med det som skjedde, og bedre ble det etter 30 minutter, da en ung dame kom inn til meg med et glass nydelig rosévin og salte mandler.
Etter at dette var ferdig, ble jeg vist inn til et massasjerom, hvor jeg fikk en fantastisk kroppsmassasje, utført med kyndige hender av en profesjonell dame, og med bruk av kremer, som sendte rolige signaler gjennom mine nesebor, og jeg var nok flere ganger i løpet av denne timen langt inne i søvnen.
Som en avslutning på seansen, ble jeg igjen bedt om å komme til rommet med badekar der det ble fylt opp med varmt vann først, og deretter masse melk, og om det var helmelk eller lettmelk, vet jeg ikke, men 30 minutter i dette melkevannet, var helt utrolig.
Etter alt dette, ble jeg spurt om jeg ønsket å slappe litt av på en seng, noe jeg gjorde, og det føltes riktig for kroppen å få disse ekstra 30 minuttene på en benk, med lyden av svak musikk og duften av aromaterapi.

Etter denne nydelige seremonien, for det er faktisk hva jeg føler å kalle dette for, takket jeg alle på Don Carlos, og hadde allerede planlagt et sted til for å prøve dette som blir kalt for spa-velvære, hvor jeg ønsket meg litt mer med bruk av vann, gjennom svømmebasseng og boblebad med massasjedusjer.
Valget falt da på et hotel som ligger like ved der jeg bor, Barceló Estepona Thalasso spa, og som ligger like ved Cancelada, hvor de også i tillegg til 34 forskjellige behandlingsrom med alle typer massasjer, med alt fra vanlig kroppsmassasje til drenering og lymfe behandlinger, private badstuer og behandling med varme stener, til bassengene, med oppvarmet saltvann og boblebad med mange forskjellige massasjedusjer.
I tillegg var det 2 steam-badstuer, og en vanlig tørr badstu, japansk fotmassasjebad der man går på stener, og man starter i iskaldt vann og ender opp på andre siden i lunkent vann, samt flere dusjer med aromatiske dufter.
Dette var noe for meg, og hvis det er dette som kalles for velvære, så hadde jeg det utrolig kjekt ved mitt besøk her, hvor jeg følte at kroppen slappet totalt av, etter en time med full kroppsmassasje, og deretter der jeg vandret rundt mellom bassengene, badstuene, og kjente denne herlige duften av aromatiske oljer og krydderier, som gjør noe fantastisk godt med dufteorganene.
Begge stedene opererer med priser som virker fornuftige i forhold til den behandlingen man får, og det kan tegnes halvtårs- eller helårs-avtaler, og da får man også reduksjon i prisene, som også inkluderer trening i helsestudio.

Internettleksikon og gode venner
Etter hvert begynte jeg å føle at jeg hadde fått svar på hva «velvære» egentlig var, og hva dette ordet betød, men samtidig begynte jeg å stille litt spørsmål rundt omkring på dette ordet til bistrogjestene, venner og kjente, og det kom etter hvert mange ulike meninger om ordets betydning, som jeg syntes var veldig interessante tilbakemeldinger.
Jeg prøvde meg på nett for å finne en forklaring, men stort sett der fant jeg at «velvære» var akkurat dette jeg hadde vært gjennom på mine to spa-besøk, og i tillegg kom det opp mange reiser til typiske ferieland med bading og badstuer, samt masse reklame for hvordan vi skal kunne gjøre om hjemmet vårt til private spa-hus, med store bad og avslapningsrom.
Videre gikk jeg inn på leksikonet for å sjekke en annen betydning av ordet «velvære» og kom da frem med mange akademiske svar, men fasiten for disse svarene var;
«Velvære er en tilstand av tilfredshet, karakterisert av mental – og fysisk helse – lykke og velstand»,
Det er tre ord som hele tiden går igjen for «velvære», og det er; Tilfredshet – Livskvalitet og Velbehag.
Som en avsluttende, akademisk forklaring på ordet, gjengir jeg følgende fra leksikonet;
«Både velbehag og tilfredshet, er elementer av velvære, og, at deres hovedfunksjon, er mentalt, å belønne prestasjoner, samt signalisere kroppslig homeostatisk stabilitet.»
Kjære leser, det er kanskje ikke så merkelig at noen kunne gi meg et skikkelig svar på hva ordet betød, etter å ha lest de akademiske forklaringer, men jeg fikk i alle fall en utrolig opplevelse på de to stedene jeg besøkte, og det må jo være det viktigste for min egen pleie.

 

Hilde – Per og Tores forkynnelser
Hele påsken hadde jeg hyggelige samtaler med gode venner hjemme i Norge, og spesielt med mine to venner, Hilde Stang Christensen fra Nøtterøy og Per Bolstad i fra Bergen.
Disse to personene er helt ulike i væremåte, med store kontraster, og derfor var det litt interessant å høre om hva de mente at «velvære» kunne bety, og jeg stilte spørsmålet først til Per i Bergen som er en livsnyter som person, arbeider til daglig med forsikring, men har hele livet spilt trekkspill, og regnes som en av de dyktigste på Vestlandet.
Hele hans familie har spilt instrumenter, og hans bestefar, som var fiolinist, har også komponert en av de mest kjente melodiene på Vestlandet, som heter «Fagre Stryn».
I påsken har de stort sett hatt flott vær hele tiden i Bergen, med skyfri himmel og strålende sol, og da også selvfølgelig, veldig kaldt med mange minusgrader.
Men, min gode venn Per savnet både regnet og fuktigheten, og tenk deg følgende av at det var så mye sol, dag etter dag. Jo, trekkspillet til Per tørker inn, så han har vært nødt til hele påsken, å ha på luftfukteren foran trekkspillet, så det ikke skulle sprekke.
Og da blir selvfølgelig Per litt sur og gretten, men med litt ettertanke på mitt spørsmål, fant han ut at det ikke var så alt for galt, uansett været, og følgende kommentar kom etter å ha tenkt seg litt om; «Jo. Velvære må være å leve i nuet, og samtidig kunne ha kontroll på livet. Også er det viktig å kunne slippe å stå opp om morgenen, uten å ha angst i magen, å kunne betale sine regninger og sine forpliktelser.»

Per mente også at i Norge var det for mye snakk om ferier – og atter ferier – og reiser – og atter reiser – og at alle til enhver tid snakket om «Å kose seg», men hva med alle de som ikke har noen jobb å gå til, hva er Deres velvære?
Pers samboer har akkurat åpnet restaurant i Bergen, og Per har hjulpet han i hele påsken med å pusse opp, male og snekre for å bli ferdig til etter påsken, og Per følte seg helt utmattet når han kom hjem om kvelden på grunn av alt arbeidet, men som han sier; «det var fantastisk deilig å kjenne at jeg var sliten, og for meg, var det faktisk stor velvære i det å få lov til å bruke min tid til å hjelpe til med å bli ferdig».
Kjempeinteressant synes jeg, for dette styrer også en hel annen vei med dette ordet, og det gir meg tid til å tenke på om det i det hele tatt finnes en fasit på ordet «velvære».
Kontrasten til Per, er da Hilde på Nøtterøy, som elsker solen over alt, uansett om det skulle være minus 20 grader, og nyter når solen kommer frem, og hun kan pakke seg inn i tepper på terrassen, bli brun i ansiktet og samtidig hygge seg med et glass vin og en sigarett, samt krimboken. Ja ja, hver sin lyst.
Hilde har arbeidet sammen med meg på Nordkapp, og er utdannet fra hotellhøyskolen, men har nå omskolert seg til legesekretær, og bor på Nøtterøy med sin snart 15 år gamle sønn Mathias.
Hun er veldig bestemt på sine meninger om «velvære», og mener at ordet kan defineres på ulike måter, med det som koster penger, så som spa-behandlinger med aromaterapi, massasje og trening i helestudio.

Men kanskje den mest fantastiske med «velvære», er den man kan skape selv, og som er gratis, som å sitte i solen med en god bok, gå en tur på stranden eller ta en skitur på fjellet eller i marka, og etter endt uke på arbeid, komme hjem til nyvasket hus og vite at man ikke trenger å ha på vekkerklokken neste dag, lage god mat og være sammen med venner, eller bare være alene.
Eller også å ta seg et godt fotbad med føttene i grønnsåpevann, og kanskje også, for kvinner, å kunne legge en ansiktsmaske og nyte livet.
Være sammen med min sønn, sitte i hver vår sofa og se på tv, spise god mat, snakke sammen, planlegge ferier sammen, og ikke minst, glede seg over å være frisk, å kunne stå opp om morgenen, og også kunne ha en jobb å gå til.
Ja, dette var altså Hildes nøkterne kommentarer, som faktisk ikke var så veldig ulike Pers, og det slår meg at også de akademiske kommentarene ligger på samme nivå, for det går igjen med tilfredshet og velbehag.
Ytterligere en venn jeg snakket mye med i påsken, er Tore Jørgensen, den gemyttelige bergenseren som har flyttet til Stavanger, også han som Per, med arbeid innen forsikring, men alltid med sindige og vel gjennomtenkte kommentarer, og etter mitt spørsmål til ham, kom det rolig; «Velvære for meg er å ha det godt med meg selv, og også kunne ha et godt forhold til min familie og mine venner. Men som frelst Spania-gjest, med hyppige besøk, er optimalt «velværet» for ham å ha sjekket inn på hotellet i Guadalmina, helt ned til havkanten, å sitte på terrassen med en flaske iskald rosévin og nyte en deilig cigar»

Finnes det en fasit?
Kjære leser, jeg er i alle fall kommet frem til at det ikke finnes noe konkret fasit på dette ordet, men svaret blir veldig individuelt på hver enkelt person, i følelser, faktiske tanker, og ikke minst, livskvaliteten.
Det kommer frem fra alle mine tre spurte, at vi skal være glade for å ha et arbeid, men hva med alle de som ikke har noen jobb å gå til, hvordan planlegger de sin fritid, hvordan er deres drømmer, hvordan er deres «velvære»?
Hva med pensjonister? Hvordan planlegger de sin «velvære»? – i alle fall de som bor hele tiden i Norge.
En av kommentarene jeg fikk fra en av pensjonistene på Elviria, var at; «Hver dag for meg er «velvære», med det å kunne våkne opp med solen her i Spania, i alle fall nesten hver dag, gir meg en
livskvalitet som gjør meg yngre til sinns».
Jeg lar spørsmålet videre stå åpent, for her kunne jeg ha skrevet lange innlegg fra mine kommentarer, men en ting er sikkert, og det er at jeg har booket meg inn på Barceló spa for ett år, og etter dette, skal jeg komme tilbake med ytterligere kommentarer om hvordan dette har virket på meg og kanskje om jeg også har blitt noen kilo lettere.

 

Månedens dikt; Halldor Skard med «Forventning»
Månedens dikt fortsetter med samme dikter som tidligere, Halldor Skard, hvor det da handlet om livskvalitet, men denne måneden velger jeg diktet «forventning»;

Jeg lever med en forventning om
at livet er verd å leve,
at jeg kan møte venner overalt,
at det er mulig å snu negativt til positivt,
at det er mulig å åpne et lukket ansikt,
at jeg kan mestre mine viktige valg,
at jeg kan bære det aller tyngste,
at jeg kan vinne over meg selv,
at det svakeste kan bli min styrke,
at drømmer kan åpne seg.
Jeg lever i håpet om
at jeg kan bevare en god forventning
selv om erfaringen taler i mot,
og at mine forventninger ikke må oppfylles
for at jeg skal være glad!

Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet