Magens og tarmens betydning for helsen – og intoleranse mot mat

Magens og tarmens feilfrie funksjon er vesentlig for hele kroppens helse og velbefinnende. Svulmende mage etter et måltid,uregelmessig tarmfunksjon, forskjellige smerter, tretthet, migrene, forskjellige allergiske sykdommer, leddbesvær og til og med eksem og depresjoner kan stamme fra tarmens funksjonsfeil og overfølsomhet for mat.
For at kroppen kan få alt den trenger, må fordøyelsen fungere ordentlig. De nødvendige næringsmidlene og sporstoffene skal kunne komme inn i kroppen, og på den annen side må de skadelige stoffene ikke kunne penetrere tarmens slimhinne. Hvis tarmens slimhinne av en eller annen grunn er irritert, betent eller skadet, foregår ikke fordøyelsen lenger optimalt.

Det finnes mange faktorer som påvirker fordøyelsen, så saken er komplisert. Den rette sammensetningen av tarmbakterier, gale bakterier, sopp og parasitter ødelegger funksjonen og gjør slimhinnen betent. Dermed slipper slimhinnen forskjellige skadelige stoffer igjennom, som kroppen så må kjempe mot. Et eksempel er den velkjente Helicobacter-infeksjonen og den betennelsen den forårsaker i magesekken. En annen ganske vanlig årsak til betennelse er en parasitt som heter Giardia. Den blir ofte ikke oppdaget på grunn av upålitelige laboratorietester.

Mangel på fordøyelsesensymer forverrer også funksjonen. Fordøyelsen begynner allerede i munnen når spytt blandes med maten. Siden trengs magesyre, galle og bukspyttkjertelens ensymer, samt den rette typen av tarmbakterier for at kroppen skal kunne ha nytte av alle de viktige komponentene i føden.
Spesialistenes undersøkelser med skopier og biopsi er viktige, men de finner ikke alltid årsaken til besværet, eller så finner de bare en del av årsakene. Det er vanskelig å undersøke magens syreproduksjon, og ifølge Finsk Gastro Panels undersøkelser, er syremangel hyppigere enn man tror. Mange av disse pasientene får også syrenedsettende medisin mot sone magebesvær.
Overfølsomhet overfor forskjellige nærings- og tilsetningsstoffer er ganske almindelig og også vitenskapelig akseptert. Dessuten forårsaker mange tilsatte kjemikalier og miljøgifter også problemer. Overfølsomheten forårsaker irritasjon og betennelse av mage-tarmkanalens slimhinne, og kroppens forsvarsmekanismer må arbeide kontinuerlig i forsøket på å eliminere de uønskede stoffene som den betente tarmen slipper igjennom.

Diagnostikken er vanskelig og ofte omfattende! De virkelige matallergier påvises av en klassisk hudtest som måler IgE-antistoffer, og en såkaldt RAST-test fra blodet. Disse testene er dessverre ikke helt pålitelige. Andre typer følsomhet overfor mat som ikke er rent allergiske, påvises ikke i disse undersøkelsene. De mest vanlige matintoleranser er mot laktose og gluten. Det er laboratorietester for begge, men de er ikke alltid tilstrekkelig følsomme og oppdager ikke milde tilfeller. Resten av overfølsomhetene har ingen pålitelige laboratorieundersøkelser. Den eneste sikre metoden er en utelukkelsesdiett med provokasjonstest. Den mistenkte matvarene utelates i 2-3 uker, og deretter spiser man en større mengde av det samme produktet. En mer radikal versjon er bare å spise ris i rundt en uke og derefter hver 2.-3. dag begynne med en ny matvare, inntil man får et symptom, og de næringsstoffene som man ikke tåler, blir avslørt.