Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser oktober 2011

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

EU og verden kan stå foran en ny og alvorlig økonomisk krise, melder nyhetsbyråene. Verst ute er Hellas. Krisepakke på krisepakke fra EU ser ikke ut til å kunne redde det skakkjørte landet fra konkurs. Men det stanser ikke her, for i kulissene lusker land som Irland, Portugal, Italia og Spania. De sliter alle med blytung statsgjeld og syltynn tillit blant internasjonale banker og kredittinstitusjoner. Usikkerheten brer seg. På verdens børser raser aksjekursene, og blant de som rammes hardest er de store internasjonale bankene.
Her i Spania er har folk måttet tåle store kutt i offentlige ytelser. Etter en forsiktig nedgang i arbeidsledigheten i sommer, viser de siste tallene at ledigheten på nytt øker. Det betyr at arbeidsledighet ser ut til å bite seg fast på rundt 20 prosent, dobbelt så mye som gjennomsnittet blant de 27 EU-landene. For ikke å snakke om den spanske ungdomsledigheten som fortsatt ligger rundt 40 %. Slik kan vi fortsette elendighetsbeskrivelsen. Verden preges av uro, og ingen vet helt hvor dette skal ende.

Hva så med ”annerledeslandet”; den lille europeiske utposten, idylliske og vakre, kalde og våte Norge. Jo visst. Usikkerheten har sneket seg inn mellom norske fjorder og fjell. Aksjekursene på Oslo Børs peker også nedover og usikkerheten rundt banksektoren og eksportindustrien er økende.
Men: Helt i slutten av forrige måned fikk dette landet som allerede flyter over av melk og honning en ”gla´melding”: En elefant er funnet på norsk sektor i Nordsjøen! Innenfor oljesektoren betyr ”elefant” et stort oljefelt. Analytiker Magnus Smistad sier det slik til Dagens Næringsliv: – Elefant. Det er ingen tvil om at dette er et kjempestort felt og blant de største nye offshorefelt i verden.
Stavanger Aftenblad følger opp og slår fast at det nye Avaldsnes/Aldous-feltet utenfor norskekysten kommer til å pumpe opp verdier for svimlende 1.500 milliarder kroner til den norske staten og oljeindustrien. Det tilsvarer mer enn et halvt oljefond! Oljeanalytiker Jarand Rystad beskriver funnet slik i samme avis: – Dette oljefunnet er like stort som Oseberg og Gullfaks, men mindre enn Statfjord og Ekofisk. Hvis de mest optimistiske beregningene slår til, deler dette feltet tredjeplassen over Norges største oljefunn, sier Rystad.

For et hell! Vi har tidligere blitt fortalt at inntektene fra til sammen 50 års oljeproduksjonen i Nordsjøen ville begynne å falle kraftig fra rundt år 2020, altså samtidig med at statens utgifter til helse, omsorg og pensjoner ville øke sterkt. For da skyller jeg og resten av eldrebølgen innover norske statsbudsjett. Så kommer altså den nye ”elefanten”, rydder opp og drysser oljekroner utover Norges befolkning. Maken til flaks!
Selvsagt er jeg glad på Norge, mine landsmenns og egne vegne. For dette betyr mer av alt; mer velstand, mer pensjon, mer, mer, mer…
Så stopper det opp. For hva skal fem millioner mennesker i kanskje verdens rikeste land med enda mer penger? Jeg tar meg i å tenke på hva vi med alle våre norske kroner kunne utrettet når det gjelder verdens sultproblemer. Hva kunne ikke de nye oljemilliardene gjort for å bekjempe forurensingen og redde klimaet på jorden. Hvorfor dukket ikke ”elefanten” opp nettopp der den hører hjemme; i India og i Afrika?
Jeg trøster meg med at både det svenske oljeselskapet Lundin og danske Maersk Oil er tungt inne som operatør og partnere i det nye oljefunnet. Dermed blir det ikke bare Norge som får ta en jafs av den nye elefanten.

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet